lørdag 1. januar 2011

2011


Det ble ikke helt som planlagt denne nyttårsfeiringen. Kristine skulle overnatte hos mine foreldre, og Trond og jeg skulle på en liten fest hos Mary-Ann og Vidar. Det begynte bra med at vi fikk med oss bleier, mat og dynen til Kristine. Vi klarte til og med komme oss helskinnet opp til mine foreldre på speilblanke isen. Det første hintet om at kvelden ikke skulle bli som den var tenkt, var jo at jeg hadde glemt hennes tannkost og karamellpuddingen (-eller ramamellpuddingen. Ritig navn vites ei ennå da den ble glemt...) Middagen smakte aldeles nydelig og vi "reddet" den inn med å ha hjemmelaget dajmis til dessert i stedet. Lillegull var i perlehumør og smilte og tullet til både mormor og morfar. Så var det leggetid.
Kristine var stelt og i pysj, hadde fått en god flaske melk og virket døsig og trett. Men det var da. Hun kviknet til da vi kom inn på soverommet for å legge henne i sengen. Furtingen begynte forsiktig, så vi lot henne furte litt i håp om at det var den vanlige innsovningsfurten. Men dessverre bare økte furtingen, til sutrin til hiksting. Etter 2,5 timer med forsøk på å få henne til å sove ga vi oss og Kristine smilte storfornøyd og triumferende til oss alle.
Men vi hadde bestemt oss for at vi bare får prioritere å være foreldre og reise hjem med henne. Tror ikke vi hadde festet sikkerhetssbeltet skikkeig før hun dro etter søvnen... Så vi vurderte å snu i rundkjøringen, men den speilblanke bakken hos mine foreldre fristet svært lite å kjøre opp igjen, så hjem det bar. Vel hjemme våknet hun nok en gang, men denne gangen bare for en 1/2-time.Etter det sov hun seg gjennom et rabalder av et fyrverkeri fra desperate naboer i styrtregn som fortet seg ut og fyrte opp det de var gode for, for så å løpe inn igjen. Men opp skulle rakettene tydeligvis, og vi fikk et flott lysshow utenfor vinduene våre c",)

Det var dumt vi ikke kunne være sammen med vennene våre i kveld, men også litt ok med tanke på grunnen. Vår kjære Kristine, vår søte lille "luromdreier" som allerede i en alder av 6,5 mnd. kan tvinne foreldrene rundt lillefingeren og som nå sover sin skjønneste søvn og lader opp til å våkne grytidlig til det nye året med et stort smil om munnen gjør det faktisk helt ok.

Ønsker alle et riktig så godt nytt år!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar