Kristine var stelt og i pysj, hadde fått en god flaske melk og virket døsig og trett. Men det var da. Hun kviknet til da vi kom inn på soverommet for å legge henne i sengen. Furtingen begynte forsiktig, så vi lot henne furte litt i håp om at det var den vanlige innsovningsfurten. Men dessverre bare økte furtingen, til sutrin til hiksting. Etter 2,5 timer med forsøk på å få henne til å sove ga vi oss og Kristine smilte storfornøyd og triumferende til oss alle.
Men vi hadde bestemt oss for at vi bare får prioritere å være foreldre og reise hjem med henne. Tror ikke vi hadde festet sikkerhetssbeltet skikkeig før hun dro etter søvnen... Så vi vurderte å snu i rundkjøringen, men den speilblanke bakken hos mine foreldre fristet svært lite å kjøre opp igjen, så hjem det bar. Vel hjemme våknet hun nok en gang, men denne gangen bare for en 1/2-time.Etter det sov hun seg gjennom et rabalder av et fyrverkeri fra desperate naboer i styrtregn som fortet seg ut og fyrte opp det de var gode for, for så å løpe inn igjen. Men opp skulle rakettene tydeligvis, og vi fikk et flott lysshow utenfor vinduene våre c",)
Det var dumt vi ikke kunne være sammen med vennene våre i kveld, men også litt ok med tanke på grunnen. Vår kjære Kristine, vår søte lille "luromdreier" som allerede i en alder av 6,5 mnd. kan tvinne foreldrene rundt lillefingeren og som nå sover sin skjønneste søvn og lader opp til å våkne grytidlig til det nye året med et stort smil om munnen gjør det faktisk helt ok.
Ønsker alle et riktig så godt nytt år!

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar