HÆRLIG!!!

Hjemme igjen og nyter solend deilige varme stråler. Etter endt tur i Nord-Norge, så får vi dette nydelige været. Da er det godt å bare slappe av. Dvs. at det er en del som må gjøres som klesvask og plenklipping. Ikke bare-bare i 25 grader pluss pluss.

Hjemkomsten var på tirsdag. Jeg sa til Kristine at hun kunne se over skyene, men det viste seg at det var alt annet enn skyer...  Det var det tykkeste teppe av skodde jeg noen sinne har sett. Tror ikke jeg registrerte det før flyet skulle lande og jeg plutselig såg land og sjø like under flyet. Tåken var såpass tykk at flyet måtte gjøre et nytt forsøk. Godt været ellers var på vår side siden det ikke blåste heftig i tillegg. Hadde kanskje ikke vært tåke da. Kristine tok det hele med knusende ro og bablet i vei med en fremmedkar som vi ble plassert ved siden av, mens Trond måtte i setet foran oss. Hun nærmest kryssforhørte han ved å spørre hva han het, hvor han bodde, hvilken farge hus han hadde, hvor jenta hans var, osv. Mannen var heldigvis av den koselige typen som svarte henne og spurte tilbake. De hadde en kjempehyggelig samtale. Så hyggelig at Kristine ikke ville slutte å prate når vi skulle av en gang. Mannen måtte jo få bli med. Hørte andre flypassasjerer le hjertelig av kommentarene hennes også. Koselig med tanke på at klokken da var nesten 20.00. Hun kom seg ikke i seng før klokken ble 21.30! Da var hun temmelig overtrett og sliten, men før hun kom så langt måtte hun jo snakke med nabokatten Susie, vanne planter, koste inngangsparti og bable litt til. Hun har aldri vært så lenge våken før, og håpet var at hun i hvertfall skulle sove til klokken 8. Men den gang ei... Klokken 07.30 var hun jaggu i gang igjen og vi hørte henne le fra rommet hennes.

Onsdagen forsøkte vi å få tak i en sittegruppe til hagen vår, men vi var for sent ute i år også... Kristine var kjempeflink hele veien og pratet i vei med spesielt en mann på Hageland. Snakket om gresshopper og møbler om hverandre.

I dag har vi tatt det mer med ro. Solen har stått høyt på himmelen i dag også og Kristine er litt utilpass når det blir varmt i været. Men hun fikk jo møte venninnen sin, Ella i dag. De lekte, lo og kranglet om hverandre, så det var nok ikke bare Kristine som var litt påvirket av solen i dag. Til tross, så håper jeg vi får slike dager gjennom hele helgen, får mandag er det jobb igjen.... Hvor ble det av ferien?? Kristine er i hvert fall kjempeklar til å ta fatt i barnehagen igjen. Det var det første hun tenkte på onsdag morgen da hun hadde fått på seg kjolen: Denne kjolen blir fin å ha i barnehagen, mamma. De andre barna liker apekatter veldig godt. (Hun hadde på seg kjolen med mange apekatter som tante Gro har laget til henne.)

Narvik

Vi ble en dag ekstra i Narvik i dag. Hotellet er det desidert beste vi har hatt på turen, og når vi sover er det som å sove på skyer.
Dagen har gått med på å lete etter familiære spor, men vi lyktes ikke helt. Vi fant gaten, men husket ikke husnr. Så vi må gjøre et nytt forsøk ved avreise i morgen på å se om huset hvor min farmor bodde fortsatt står eller er byttet ut med noe nytt.

Siden det regnet så mye, forsøkte vi oss på krigs museet. Det varte nok ikke så lenge før Kristine ville ta på ting og tulle seg. Dermed ble det til si hun og jeg gikk tilbake til hotellet, mens Trond fikk tid til å lese og se på alt som var der. Må si at det var mye historikk på liten plass! Jeg kunne få lov å komme tilbake, men nøyde meg med at Trond fortalte om det han hadde lest.

Det ble litt mer utelek etter at vi hadde spist middag, men det er tydelig at Kristine er klar for lekestativer, disser og sine trygge hjemmelige omgivelser da hun til stadig sier hun vil hjem å leke med sånt sammen Benjamin og Ella igjen. Her er ikke noe sånt i nærheten som vi har fått med oss...

I morgen drar vi til Bodø igjen for noen dager før vi vender snuten hjemover.

Harstad til Narvik

Du og du som Kristine har storkost seg i dag!! Vi ankom Harstad i går kveld og var superklare for Grottebadet i dag! Selv om Kristine visste vi skulle bade,var det tydelig at dette ikke var noe hun hadde forventet. Hun simpelthen elsket stedet! Hun ble til og med Trond opp i den store sklien! Jeg kom etter og lurte fælt på hvor mye hun gråt i bunnen,for tunellen var mørk,svingete og med noen ørsmå lys helt i begynnelsen. Men i det jeg runder siste svingen,får jeg se Kristine med det største smilet du kan tenke deg! Klar beskjed var EN GANG TIIIIL!!! Hun var kjempetøff i bassenget og ville også prøve å svømme selv. Hun ble også mindre redd etter hvert ungene rundt skvettet vann på henne. Til slutt oppdaget vi at hun var blå på leppene og tennene skranglet så mye at vi måtte si stopp. Det ble en del ville protester da,men til slutt fikk vi henne over i et varmt basseng en stund før vi avsluttet bassengdagen. Da var hun selv også fornøyd og litt trett og klar for en biltur.

Vi kom ikke til Narvik før i 17-tiden,så rett ette innsjekk fant vi en italiensk restaurant siden hun ville ha spagetti. Hun spiste en stor porsjon,men jaggu hadde hun ikke plass til en is også! Etter maten, gikk hun rett bort til kjøkkenet og takket kokkene for maten. Ikke mange barn som gjør det.

Nå har det seg sånn at vi har kalkulert litt feil, men siden vi er på et nydelig splitter nytt hotell, så blir vi i Narvik 2 netter! Jippi, for nå kan vi se litt bedre på byen min farmor og Kristine sin oldemor Aine Andrea kommer fra. Gleder meg allerede til i morgen.

Fine dager

Jeg må si at Tromsø viser seg fra sin beste side for tiden. Det er sol selv om det er et tynt skydekke, litt regn og helt ok temp selv om vi bruker vindtette klær og t-skorte om hverandre.

Kristine trives selvfølgelig best når vi gjør noe gøy som å klatre i lekestativer og disse, men her er ikke de beste mulithetene for dette og noen ganger må vi gjøre noe hun ikke liker også. Den flotteste plassen for sånn leking, var i en barnehage som vi var i på bursdagen til Trond. I går da vi tok taubanen opp fjellet bak Tromsø-katedralen, var det kjekkest med hundene som gikk tur enn noe annet. Kristine satte seg virkelig på bakbena og ville ikke gå, ikke se på utsikten og slett ikke samarbeide. Det endte til og med at hun la seg ned på en av vardene turistene hadde laget for å kanskje sove litt? Det ble litt bedre da hun fikk utfolde seg i lekeapparatene som stod der oppe ved heisen.
Hun hadde lyst på is, men til det hadde vi sagt nei fordi hun nektet å gå. Men da fikk pipa en annen lyd, "jeg kan jo gå". Så da ble det til at hun og jeg gikk det stykket hun nektet tidligere, altså fra heisen til utsiktsposten og tilbake igjen. Først da fikk hun isen.Det må også siet at hun tok null lærdom av dette forsøket...
Til middagen fikk vi endelig fisk! Vi kan jo ikke dra helt til Tromsø uten å få et lite stykke fisk i hvert fall, så i går ble det lettsaltet torsk og eggesmør til middag. Kristine elsket det! Tror nok alle satte pris på en deilig fiskemiddag.

I dag har vi tatt det helt med ro. Vi fant oss en skole som Kristine fikk leke i. Der var disser og klatrestativ pluss en svinge i moderne form som hun likte kjempegodt.

Ellers i dag er Trond å bruker gavekortet han fikk fra Gro og Andreas mens Gro og Andreas jobber og vi jentene er hjemme. I morgen går turen videre. Tanken er Polar Zoo i Bardu og videre til Harstad. I morgen skal vi på Grottebadet i Harstad, det gleder vi oss veldig til. Kristine fikk se noen bilder derfra og syntes det var kjempekule bilder, men jeg er fortsatt spent på hvordan hun reagerer når hun får se det med egne øyne.

Etter middag, tok Gro og Andreas oss med til Tromsø museum. Det var noe Kristine også satte pris på. Det var et innholdsrikt museum, alt i fra samisk historie, vikinger, universet, vind og vær m.m.  Spesielt en diger dinosaur falt i smak for Kristine. For uten den, var det stor stas å pakke onkel Andreas inn i en diger haug med kosebamser! Ellers virket det som om hun virkelig likte seg der hun sprang rundt fra vindu til vindu og fant nye dyr og andre utstillinger, og ble fortalt om spydspisser og smykker. Til slutt begynte hun å dikte opp historier om hva som var i de forskjellige monterene også.

Tromsø

I går var det slutt på Lofot-tilværelse med regn og skodde. Solen tittet så freidig frem og ønsket oss en aldri så hjertelig god morgen. Men tiden var kommet til å dra videre. Tanken var å dele turen fra Napp til Tromsø i 2 etapper, men sånn ble det ikke. Kristine var superrolig og flink i baksetet. Hun var så stille at vi stadig måtte sjekke hvordan det gikk der bak. Grunnen var at hun etter hvert fikk på film og øretelefoner, sånn at hun kunne se tegnefilm hele veien. Dette storkoste hun seg med. Har vel egentlig aldri sett at hun har sittet stille og sett en hel film hjemme, men nå skulle hun se Shrek flere ganger! Det ble da noen stopp. Deriblant en på en barneskole som hadde noen disser og klatrestativ hun fikk utfolde seg i. Vi hadde stort sett fint vær hele veien bortsett fra en liten regnskur som vi må ha kjørt i fra.
Kristine hadde ikke noe bleie på seg under hele bilturen, og var veldig flink til å si i fra når hun måtte på do. Det var ikke akkurat mange toaletter langs denne veistrekkningen, så vi måtte stoppe langs veien. Den ene gangen ga hun beskjed ved en bensinstasjon, og vi kjørte inn dit. Da kom det ville protester fra baksetet: Jeg vil gå på do i skogen!!

 Da vi kom til Tromsø, var byen badet i sol! Den som tok i mot oss, var Kristines tante Gro. Plutselig hadde Kristine fått på seg genertinnstillingen sin og ville ikke si et ord, men det varte ikke lenge. Det som skulle til, var en liten tur ute på kaia som omkranser huset. Huset ligger kloss inntil sjøen og har en praktfull utsikt mot katedralen og full kontroll på Hurtigrutene som kommer og går. Hun fikk kaste litt småsteiner på sjøen og viket til noen som kom padlende forbi. Da vi kom oss opp i leiligheten igjen, var Kristine sitt gode gamle jeg igjen og pratet som en foss.

Vi hadde regnet med at siden Kristine hadde sovet i over en time i bilen, så ville hun nok ikke legge seg med det første. Gjett om vi tok feil. Da klokken var 20, var det ei som hadde temmelig smale øyne der hun satt tett inntil tante Gro. Gro var nok ikke helt forberedt på det, så da Kristine ikke holdt hodet lenger og bikket bakover i armene til Gro, var hun sikker på at gullet hadde fått et anfall av ett eller annet slag. Jeg tok med meg Kristine som var ferdigstelt inn på rommet vi skulle sovet på og tenkte hun ville ligge litt i sengen vår som hun pleier, men nei. Kristine insisterte på å få ligge på madrassen på gulvet som var hennes plass. Som sagt så gjort, og hun sov godt gjennom natten.

I dag har Trond bursdag og Kristine har øvet seg på Happy birthday to you. Men hun nektet å synge den på morgenkvisten. Solen skinner og temeraturen er noenlunde ok. Det blåser litt kaldt innimellom, men vi har da klær med oss.
Trond fikk kake på sengen av Gro, Andreas og Kristine med bursdagssang. SÅ etter dette var Kristine klar til å synge sin nylærte bursdagssang på engelsk, noe hun klarte kjempefint.

Da Gro og Andreas hadde gått på jobb, fikk vi oss en dusj og så tuslet vi oss bort til sentrum. Jeg tok meg selv i å tenke at steike hvor mange turister her var da, før jeg tok tanken til meg og kom på at vi også er turister her nå. Det ble ikke handlet noe annet enn litt mat og noe god sjokolade til Trond siden han har bursdag og setter pris på spesielt krydrede sjokolader.
Akkurat nå er Trond og Andreas på joggetur, mens Kristine og jeg er hjemme og slapper av.

Etter en deilig middag, ble det disket opp med kake. Tante Gro og Kristine pyntet sammen, noe Kristine satte stor pris på. Spesielt når hun fikk sjekke at kaken var god. Hun ble rimelig utolmodig da pappan skulle åpne pakken han fikk. Hun fortvilte og gikk rundt bordet flere ganger og sa at nå kan vi spise og sang bursdagssangen om og om igjen. Ikke lett for en 3-åring bare får se på gode kaker når pappa må åpne pakker først. Jeeeses... MEN da hun endelig fikk en bit, ble hun storfornøyd! Hun ble ikke mindre fornøyd da tante Gro og Onkel Andreas kom med pakke til henne også. Flåklypafigurene Solan og....... pluss en hjemmelaget superkul bukse!

Etter mat og kaker, regnet vi med at Kristine ville ta helt av, derfor tok vi turen bort til en barnehage like ved her. Den er utrolig flott med massevis av lekeapparater og mange unger i forskjellige alderstrinn som sprang rundt. Vi voksne lot oss også rive med og sprang rundt i borgen. Selv måtte jeg prøve sklien flere ganger. Kristine tok til slutt sringfart og hev seg nærmest ned sklien i en rasende fart med et stort smil. Jeg ble faktisk overrasket over hvor tøff hun var, men tror kanskje at hun ble litt overrasket selv også, for det gikk litt roligere for seg etter den turen.

GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN, TROND/PAPPA!

I går regnet det mye gjennom dagen, så det ble til at vi holdt oss innendørs eller rett utenfor døren mellom regnbygene. Jeg har fått rusk i halsen og er en eksepsjonell kråke i boken om "Mamma Mø og kråka".
Litt utflukt ble det jo. Kristine og jeg tok oss turen til brua og lette etter trollet. Vi trampet over og sang sangen om bukkene Bruse, men det er ikke slik det var da jeg var barn her lenger. Trafikken dundrer forbi, og en kan vel si at trailersjåfører er de verste, dermed er det null sjanse for at Kristine får gå utenfor på egenhånd slik vi gjorde da vi bar barn. Men vakkert er det! Digre spenstige fjell og massevis av langstrakte hvite strender.

I dag tok vi turen til Vikingemuseumet. Det blåste kjempekalt, og jeg må innrømme at det ikke var helt som da vi var små. Aktivitetene for de små uteble, og det meste var elektronisk. Kristine hadde ikke tid til å høre på en gubbe eller to som tørst fortalte om vikinghistorien her oppe, så hun klatret heller opp på en gammel traktor og var fornøyd med det. Hun likte bedre en annen utstilling med 2 reir av dun og hvite egg oppi. Ærfugl? Ellers hadde de laget et stort hus med mange fine ting utstilt som om noen bodde der, men da jeg var der, var det flere som hadde kledd seg ut som vikinger og som satt rundt omkring og var med som et skuespill i kulissene. Nå var der ingen andre enn oss turistene som vandret mer som hodeløse omkring. -Og frøs. I hvert fall jeg...  (Derfor sår hals og kråkestemme nå)

Da vi kom tilbake, var mine foreldre også ankommet. De kjørte opp via Sverige. Kristine ble kjempeglad for  å se morfar, men mormor fikk ikke noe klem fra denne frøkenen nei. Det ble litt bedre utover dagen. Kristine fikk også mate værene som vandrer rundt huset. Det var min mors sauemækring som måtte til. Med en gang hun sa Bæææ, så løftet de hodene og kom fort over til oss for en brødbit. Det gjorde også måsen... Gudene må vite hvor de kom i fra, for de hverken høres eller synes noe særlig rundt omkring her. Så det blir ikke noe mer mating av hverken sau eller måser heretter.

Ellers tok vi en utflukt til nabohuset til ho mor. Det bodde en dame der som het Asta som nå er død, men huset står der tomt og ensomt tilbake. Dette er et sånt hus jeg lurer på hvorfor gardiner fortsatt henger i vinduene. Jeg synes det er så trist at det  ser ut som noen plutselig har reist sin vei og glemt å ta med seg tingene sine, eller i dette tilfelle, hun som eide det er borte... I dette huset står det igjen ikke bare gardiner, men dører, kluter, sleiver, boller, plastblomster, møbler og et vakkert dørskilt med navnet hennes på. Som om huset venter på at noen skal komme tilbake og ta vare på det igjen.
Det "bor" for så vidt noen der nå. Vi kom over en liten dvergkanin som hoppet så fredfullt rundt omkring huset og under trappen. Det var mamma som først fikk øye på det, og Kristine ville veldig gjerne klappe det. Hadde det ikke vært for iveren hennes, så hadde muligheten for å få tak i den stor, for denne var veldig tam. Men det ble nok litt for mye styr, så den hoppet inn i det dype gresset og ble borte. Kristine hadde svært så lyst til å følge etter, men i joggesko lot det seg nok ikke gjøre.

Ellers ble det blåsebobler og besøk fra min tante Jonni og søskenbarnet mitt Kristin. Kristine klatret overraskende fort opp på fanget hennes, det er ikke akkurat hverdagskost. Hun virker trygg og til å trives her, så hun krabbet like godt oppi min onkel Gustav sitt fang også for ikke å si snakke som en foss. Kristine hadde mye veldig mye viktig å si!

I dag tok vi turen til Vikten. Der er det en nydelig diger sandstrand som vi fikk ha helt for oss selv. Kristine måpte og sa "ÅÅhhh så vakkert". Hun er blitt veldig flink på sånne kommentarer. En annen er "Åh for en deilig middag du har laga", da blir jo tante kjempeglad! Men tilbake til stranden, vi ble på den en god stund og Kristine koste seg med å kaste sand (egentlig skjell som er knust til fin sand) på havet før hun flirende sprang fra bølgene som skyllet mot land. Hun koste seg veldig. I hvert fall inntil hun fant ut at den skjellsanden satt bom fast på hendene hennes.... Etter å ha fått den bort, gikk vi til glassblåserhytten-eller-hva-den-nå-heter. Der fikk vi se en kar som forsøkte seg på å lage noe i glass. Sier noe, for vi fant aldri ut hva han forsøkte å lage. Det ble nok ikke som han ønsket siden vi stadig så han kastet det til omsmelting. Men en ting han fikk til, var en hest. Hadde jeg sett den, skulle jeg nok ha kjøpt den. Det var nok som Trond sa, han laget den sikkert til Kristine. Hun (og vi) var de eneste kundene i butikken akkurat da. Men det ble ikke til at vi fikk spurt før vi dro. Den var jo gloheit.
Ellers har Trond og jeg vasset i myren over huset her. Forsøket var iherdig, men hjelpes så våte vi ble!! Håper bare skoene tørker til vi drar videre.

Kristine ga oldemor fort nøkkelen til hjertet sitt. Kristine roper stadig på henne og vil gjøre ting sammen med henne og fortelle henne ting og tang. Det eneste hun ikke setter pris på, er å bli kalt "pie", for som hun sier "jeg er ikke pie, jeg er en jente!". Ellers går det kjempefint mht. til dialekter på kryss av hverandre.

Ut på tur

En liten tur må det jo bli. Kristine har vært kjempeflink. Litt sent i seng,men ikke misfornøyd av den grunn. Syntes kanskje det var uvant det å ikke sove hjemme,men hun var så trett at det ikke var mange protestene før hun sovnet. Tinka ga jo også god trygghet. Det regner tett, men vi har gode klær med.

Dagens sitat ved leggetid.ღღ

Det var leggetid og Kristine og jeg lå i sengen hennes og leste litt før hun skulle sove. Da jeg kom på noe, ropte jeg til Trond for at han skulle hjelpe meg å huske det: Jeg lovet mamma å sette på plass søppelbøtten og hente posten i dag.
Trond svarte: Ok
Kristine var stille en liten sturn før hun sa: Mamma?
Jeg: Ja, vennen?
Kristine: Hun jenta oppi det røde huset, ho heite ikke mamma.
Jeg lurte litt før jeg svarte: Gjør hun ikke? Hva heter hun da?
Kristine i klar tale: Ho heite mormor. Du må si mormor, mamma.

ღღ

Bjønnalogen-tur

I dag fikk Trond trukket oss med på tur! Det var ikke med den største entusiasmen vi tok på oss turklær, for  utenfor stuedøren, blåste rene høststormen! Forslaget var Bjønnalogen. Et sted ikke langt i fra der jeg vokste opp, men aldri har vært... Litt flaut at det måtte en bergenser til for å vise meg denne perlen av en tursti. Men vi kom oss da av gårde og noen i bedre klær enn andre. Skal ikke avsløre hvem, men hintet er kortebukse hihi.

Kristine gikk mye av veien selv og minner fra min speidertid og oppvekst dukket opp på veien. Jeg viste henne ormeblad, hasseltre, rognebærtre og noe vi kalte kaffeblomster som maur elsker. Lenge siden jeg har sett akkurat de sistnevnte, så det var gøy. Trond fortalte om trær som har veltet og digre røtter, bjørner og fugler. Så da vi endelig kom til toppen, var det kjekt for Kristine å få se denne bjørnene vi hadde snakket om. Hun ble kanskje litt skuffet over at den ikke var ekte, men hun fikk da sitte på ryggen. Det gjorde Trond og jeg også!

Det blåste fælt på toppen, så vi fortet oss ned igjen. Vinden kom fra alle kanter, så det var umulig å finne et bedre vei selv om vi prøvde oss på en rundtur ned Eikenosen. Kristine var nok litt lei på slutten, men vi er kjempestolte av at hun faktisk gikk mye av veien selv og hele turen var hun bleiefri! Store flinke jenta vår!

 ARMENE I VÆRET!! JOHOO!

 

Kristine tar bilder av oss

 

Eikenøttene hang så langt oppe at hun ikke så dem, derfor tok vil bilde i stedet.