Bjønnalogen

To fjonge frøkner.

Det har blitt noen turer opp til Bjønnalogen for Kristine, og det er like spennende å se om bjørnen står det oppe ennå. I dag var det Maria som tok initiativ for turen, men først dro vi på Moa. Jeg hadde håp om å finne noe å ha på Baluna sånn at hun ikke tok med seg halve skogen hjem igjen med pelsen. Det fant vi ikke, men kunne ikke dy meg når jeg endelig hadde sjansen. Så Baluna ble ballerina,hihi.

Vel, tilbake til turen. Vi møtte Maria og jentene hennes og gikk så opp til Bjønnalogen via Puskhola. Jentene var superflinke å gå det meste av veien, så flinke at de til og med glemte godteripremier! De inspirerte nok hverandre til å komme seg oppover i lia, og det var heller ikke særlig mange pausene på dem på veien opp.

Trollet hadde sååå stort hår!

Familiebile

 Vi gikk forbi noen trær som hadde veltet i stormer, og der har vi fortalt historier om tusser og troll som Kristine nå fortalte til Isabell (-som kanskje ikke er særlig glad i tusser og troll....). Vel på toppen, møtte vi mange andre barn som hadde "jukset" og tatt kortveien opp, men hyggelig var det likevel. Jentene fikk ri på bjørnen, spiste litt mat og fikk god drikke. Klatret i trær, brukte taudisser og forsøkte seg på ei slenge, de rett og slett storkoste seg! Så spurte plutselig Maria hva klokka var, og da gikk det opp for meg at jeg måtte ha mistet klokken på veien!! Jeg ble så varm og hoven i armen at jeg tok den av for å lufte litt, i mellomtiden holdt jeg den i hånden. Men ett eller annet sted må jeg bare ha sluppet den fra meg.... (Det var her jeg også fant ut at alle de andre der oppe hadde tatt kortveien). Det endte med at Trond skulle ta med seg hunden tilbake den samme veien vi hadde gått opp for å se etter klokka, og vi jentene skulle gå ned Eikenosen. Det skulle liksom være den letteste veien med ungene mente manne. Vet ikke helt om vi damene var helt enig i dette, men vi kom oss da ned. Utrolig nok fant Trond også klokken min!!! Da han kom hjem, ringte han meg for å fortelle. Da ba jeg han om å ta med seg bilen og komme oss i møte. Kristine så ut til å ha fått nok av turen. Hadde hun skulle gått hele veien hjem, hadde hun totalt måttet trasket 7 km! Trond hentet jentene og kjørte dem hjem til oss, og vi damene gikk resten av veien. Vi var nok rimelig slitne og fornøyde da vi kom oss i hus.

Fineste delen av stien.

Bjørnebrøl!

Har bjørnen krympet eller jenta vokst??

Klatremus

Klatremus ser tauslenge

Hoppeliner

JAHHOOOO

En velfortjent hvil

Mødre og sovende unge dinglende på magen.

Så dro vi til mine foreldre, der viste det seg at Kristine ikke var så alt for sliten likevel, for der satte hun i gang med å hjelpe morfaren med hagearbeidet. Klippet ned og lempet greiner på tilhenger og til slutt hjalp hun til med å bære stige. Er veldig stolt av henne i dag! Hun har vært så utrolig flink til å gå tur!