Bursdagsuken

Denne uken som de andre har gått rasende fort. Ikke bare er det full fart på dagen, men Kristine holder det jaggu gående på nattestid også.... Så nå er det  vel 4. uken med svært så avbrutt søvn. Noen sier det er voksedrømmer, noen sier det kan være endringer i barnehagen, noen sier været og selv lurer jeg på en kombinasjon av det som skjer i barnehagen og voksesmerter? Jeg er slett ikke sikker. Det jeg er sikker på er at jeg sover alt for lite for tiden.

Det har vært en del bursdager denne uken, og noen bor nært og andre fjernt. Min tante hadde på mandag. Mamma og Kristines mormor hadde på tirsdag, så det ble litt kake da. På onsdag var det Kristines farfar og søskenbarnet Messalina som hadde bursdag. Nå håper jeg bare at jeg ikke glemmer noen... Kristine ville ikke helt dele bursdagssang til å begynne med, men til slutt kom den både på norsk og engelsk med navnet til den som hadde bursdag innimellom teksten. Hun er jaggu flink den jenta vår! 

Tirsdag var vi også i gymsalen, og hun storkoste seg der som vanlig. Men utpå kvelden fikk hun plutselig høy feber. Måler på hud viste over 40, så jeg tør ikke gjette på hva den ville vist om jeg fikk målt den skikkelig. Men til tross for den høye temperaturen, var jenta i storslag. Etter mye om og men fikk vi i henne litt flytende Ibux. Hun ville ikke ha medisin, men når hun fikk smaken på den ba hun om mer. "Kan jeg ikke få litt til medisin, mamma. Vær så sniiiil!?" He-he. Feberen gikk heldigvis ned igjen, men var nok ikke helt borte gjennom onsdagen. Dermed fikk hun være hjemme med pappan første halvdel av dagen i dag og hos mormor og morfar den andre halvdelen. Men i morgen ville hun til barnehagen. Så da er det avgjort. Formen sånn bortsett fra feberen er helt som vanlig, bare med en veldig rød varme i kinnene.

Gratulerer så mye med overstått til alle som hadde bursdag denne uken! 

Oi-oi-oi! Morfar kom hjem!

Ellevill Kristine fikk hente morfar i går! Hun hoppet opp og ned i lang tid etter å ha fått snakket med han på telefonen og fått vite at nå kan hun hente han. Vi som er utslitte foreldre etter flere uker med alt for lite nattesøvn, øynet en liten mulighet til at hun ville sove der og vi fikk sove en hel natt. Vi smatt inn en beskjed at når hun hentet morfar så drar mamma og pappa hjem, sånn at hun kunne vekke morfar grytidlig neste morgen. Er ikke helt sikker på om hun fikk med seg hva vi spurte og hva hun egentlig svarte ja til, så jeg må innrømme at jeg fikk litt dårlig samvittighet etterpå.... Men det hele gikk kjempefint! Kanskje det gikk ekstra greit fordi morfar for første gang hadde med seg en overraskelse fra sjøen? De brukte i hvert fall litt tid på å sette sammen lego før leggetiden. Og så måtte jo Kristine sjekke flere ganger om morfar virkelig var der før hun sovnet, så det ble nok ekstra sent før hun sovnet i går.
Tanken var at i dag skulle mormor og morfar kjøre henne til barnehagen, men det gikk ikke så. Hun ville heller være hjemme hos morfar, noe hun også fikk lov til. Tror det var en morfar som var temmelig sliten da vi kom etter jobb, men han holdt koken og slepte henne på et teppe rundt i stua. La seg på gulvet sammen med henne under et teppe og spiste pepperkaker, og lekte gjemsel med bamse og Kristine under stuebordet så hun hylte av latter. Hun hadde det virkelig gøy!

Når det gjelder vår nattesøvn, må jeg fortelle at Trond hadde følgende spørsmål til meg på morgenkvisten: Forsøker du og Kristine å ta livet av meg? Jeg skjønte ikke hva han mente og lurte på hva jeg hadde gjort i søvne denne gangen, selv om jeg visste jeg av en merkelig gammel vane har våknet to ganger. Ene gangen av at jeg drømte/var våken av at noe kravlet i halsgropen min. Klart jeg måtte sjekke det i lyset fra mobiltelefonen min. Og så måtte jeg jo på toalettet siden jeg likevel var våken. Neste gang husker jeg knapt hva som fikk meg til å våkne, men jeg tok like godt turen på toalettet for sikkerhet skyld. Etter sigende skulle jeg ha kommet tilbake til sengen som en diger flodhest som landet med et brak.... Skjønner ikke hva han mener...? Lurer på om det er dette han mener, at når vi har ungefri opprettholder jeg umuligheten for å få en hel natts søvn....?

Vår første lange sykkeltur!

Nydelig helg som ble utnyttet til fulle!!
Nå kjenner jeg på at det er høst og føler meg litt værsyk, og så skjedde dette. Solen kom igjen og gjorde at syken min, (-og sikkert litt noen andres også) forsvant, for helgen har vært topp!

Lørdag morgen må jeg innrømme at jeg hanglet veldig før jeg kom meg opp. Fredag kveld var jeg ute sammen med noen kolegaer og utsatte min normale leggetid med 2,5 timer, dvs. at jeg ikke kom meg i seng før 00.30. Da er det ikke greit å være trett mor kl. 7 om morgenen. Heldigvis som dere ser, var Kristine så snill med meg at hun sov helt til klokken 7! Etter hvert kom vi oss ut i fineværet. Vi pakket litt niste og Kristine og jeg tok sykkelen fatt, mens Trond gikk for å være den som sikret Kristine fra å miste kontrollen i bakker (både opp og ned) samt oppmuntret henne til å gjennomføre turen. Dermed ble dette vår aller første utflukt på sykkel. Vi tråkket oss bort til stadion og en rundtur tilbake. På stadion fant vi oss et fint sted å sette oss for å spise litt kjeks og drikke litt. Vi plukket også noen steiner som hun skulle få ha til å male på. På veien gjennom skogen, stoppet vi på "Trollebru" og Trond fortalte henne om lilla flodhest med grønne prikker på, og så speidet de inn i mellom trærne for å se om de fant dem. Det gjorde de ikke...

Speedy Gonzales

Lilla flodhester med grønne prikker.

Hun syklet det meste av veien og var i kjempehumør, men til slutt endte hun i sykkelsetet mitt mens Trond fikk bære sykkelen hjem det siste stykket... Til tross for den lange turen, var hun i usedvanlig godt humør hele dagen.



I dag har tok vi turen til Emblemssanden. Der kom vi over Barnas turlag i Ålesund turistforening som hadde samlet seg for å grille og gå på oppdagelsesferd i fjæra for de minste. Vi fant en rimelig død krabbe i sjøen som Kristine fikk se, men de andre barna var mye flinkere enn vi var til å finne dem. Heldigvis fikk Kristine lov å se på dem og hun  holdt faktisk en også. Mye mer spennende når den var levende ja, men ei som satt der var litt overivrig med å holde selv, så det ble nok litt knapt. De hadde også funnet en pitteliten sjøstjerne som Kristine fikk holde. Hun er så tøff sånn sett, og det er noe vi virkelig håper hun fortsetter med.
Etter Emblemssanden, ville Kristine dra hjem, men før det var det en tur opp til mormor. Hun fikk med seg den døde krabben for å vise mormor. Hun var nok temmelig trett en stund, så vi jobbet veldig for å få henne til å holde seg våken. Vi klarte det med å sette maling og steinene vi hadde funnet i går foran henne. Hun var veldig konsentrert med putten i munnen og solbrillene på. Da var hun fornøyd.

Far og datter koser seg med en dame som bare spiser sjokolade på barne-tv.

Nå flesker jeg til med enda ett innlegg.

Har jo vært sånn i det siste at Kristine har vært syk, men hun har da også blitt litt av en skuespillerinne! Sist helg var hun prisnesse Aurora. Så da var det bare å trekke frem en flott prinsessekjole vi har fått og kle henne opp.

Litt ovenpå-prinsesse.

Dette er et prinsessefjes

 Så er hun pen dame som skal smykke seg og ha en viktig telefonsamtale.

Bok er også viktig å lese i. Denne gangen er det pappan som må trå til.

Garasjen fikk seg en finpuss. Hun var flink til å koste litt, men da det var unnagjort var det tid for sykling! Det var gøy å sykle 8-tall der. Det gikk såpass fort at hun faktisk holdt på å tippe over noen ganger.

Vakreste prinsessen vår.

Unna vei, ellers kjører jeg deg ned med mitt sjarmerende smil!

Tøysetrollet Abligøye hos mormor! 

Sånn-kan-det-gå-dag.

Det var sammenkomst i gymsalen på tirsdag igjen. Dette skal skje hver tirsdag fremover nå, og det er jo supert når det plasker ned, sludder og høsten virkelig setter inn med en real kald gufs. Jeg beklager, men akkurat nå synes ikke jeg høsten er særlig fin, men det er pga. kraftig nedbør og at det er surt og kaldt. Alt det fargerike løvet blir revet av trærne og fargene forsvinner litt vel fort, synes jeg. Men tilbake til gymsalen. Det er et lyst punkt i høstmørket. Også denne tirsdagen regnet det godt. Kristine ble plassert i vognen selv om hun hadde mest lyst til å sykle. Så bare for meg at hun ble kald på hendene og nektet å gå verken til gymsalen eller hjem igjen, og at jeg måtte slepe på både henne og sykkel. Men vi kom oss fint til gymsal. Som sagt satt hun i vognen, og det som reddet den situasjonen var en paraply! Ikke så mye som skal til alltid. Det var en del som allerede hadde kommet før oss som vanlig, og det startet kjempefint. Men Kristine var nok litt vel trett etter å ha hatt noen dager og urolige netter med tett nese og stygg hoste igjen, så da hun var uheldig å treffe bestevenninnen Ella på nesetippen med en ball, falt verden nesten i grus. Hun var så ulykkelig og lei seg, og gråt helt uten lyd mens tårene trillet. Åh så trist det er for et mammahjerte når hun blir sånn lei seg. Men vi fant ut at vi heller skulle kle på oss og gå ut for å lete etter rev i skogen. Det var nok bare å kaste inn håndkleet for gymsaltid denne gangen, og heller komme sterkere tilbake neste tirsdag. Dette syntes også Kristine var helt ok. Da hun skulle legge seg sa hun at hun var veldig lei seg for at Ella hadde fått ballen på nesetippen, og som hun sa "Jeg sa ikke en gang unnsyld, mamma." Det er noe som er veldig viktig å gjøre i barnehagen sa hun, så jeg måtte overbevise henne om at det gikk helt fint med Ella og at hun nok bare hadde kipt seg og ikke fått vondt i det hele tatt.
Dagen etter var Kristines første kommentar: Neste gang vi skal i gymsalen, skal jeg sitte lenger vekke fra Ella sånn at jeg ikke treffer henne i nesetippen. For det er viktig, mamma!

I dag har solen vært fremme, og det har nok vaskelysten hos Trond også. Ikke husvask selvfølgelig, men bilvask! Han fikk med seg Kristine litt når han skulle spyle bilen, noe hun storkoste seg med en stund før hun ville disse i stedet. Men det tok heller ikke lange tiden før hun ville på sparkesykkeltur med paraply opp til Ella.... Jadda, tenkte jeg og lurte på om hun ikke skulle ha med seg dukkevognen og 2-hjulingen i samme slengen, men hun var fornøyd med sparkesykkel og paraply. Puh! For sikkerhets skyld tok jeg med vognen hennes sånn at jeg skulle slippe å bære hele haugen inkludert Kristine hjem igjen. Vi møtte Ella pluss noen flere unger og da var hun fornøyd nok til å ville være der en times tid før hun skulle hjem å legge seg.

Så sånn går no dagan. Full fart eller full stopp. Ikke lett å si når hun vil men ikke vil likevel.

Vann er alltid gøy!!

Pappan passer nøye på at arbeidet blir skikkelig.

Her må også garasjeveggen vaskes litt.

Skal jeg vaske deg også, mamma??

Blir sånn oppsummering av uken-blogg nå ser jeg... Men sånn er det for tiden. Høsten kommer og jeg blir bare mer og mer trett etter at Kristine har lagt seg for dagen. Da er ikke akkurat pc og blogging høyest på min prioriteringsliste. Men det som har skjedd denne uken er følgende:

Tirsdag var vi i gymsalen igjen. Denne gangen ble Trond med og Kristine syklet nesten hele veien. Hun fant ut at det var kjappere å løpe sammen med pappan de siste meterene og heller la meg komme hanglende etter med sykkelen på slep... Men vi hadde det nå gøy i gymsalen! Denne gangen ble Isabell, Maria og Sarah med, og det  var kjempegøy. Trond fikk også brynet seg med 3 unger hengende i armen, rundt foten og halsen en stund. Jentene (Kristine, Ella og Isabell) elsket det, men tror Trond hadde litt problemer med å få sitte i fred igjen etter det. he-he. Det er utrolig mange som dukker opp på disse sammenkomstene, og det er utrolig kjekt for Kristine. Hun gleder seg allerede til neste og kommenterer hvor gymsalen er og at der var hun på (..... her velger hun ukedag etter hva hun kommer på...) og synes det er veldig kjekt å ha oversikten på det.

Fornøyd jente i lekebingen.

I natt fikk hun nok et snev av falsk krupp. Det har vært kaldt noen dager med relativt høy luftfuktighet, og i går begynte temperaturen å stige opp mot 16-17 varmegrader igjen. Dette slår nok ut på muligheten til å få falsk krupp, så vi er nok ikke helt ferdig med det ennå. Men denne gangen som sist, ga det seg fort ved litt frisk luft gjennom vinduet, astmamedisin og det å få ligge høyt på armen min. Hun liker slett ikke situasjonen, men hører heldigvis på hva jeg vil ha henne til å gjøre for at ting skal bli bedre.
I dag har vi tatt dagen sånn bob-bob. Først tenkte vi dra til Langevågen og Devold-fabrikken, men pga. natten var vi temmelig usikker på om det var så lurt. Så vi startet dagen i veldig regnvær og dro til et lekerom de har i en sportsbutikk. Der viser det seg at Kristine er såpass kvikk og rask igjen så vi bestemte oss for å dra til Langevåg likevel. Vi skulle egentlig ikke ha noe, men det ble jo litt shopping likevel. Hovedtanken var at Kristine skulle få se på glassblåseren Cornelia i sitt C-studio som er nyåpnet. Hun fikk ikke bare se på, men hun fikk også prøve å blåse!! Jeg fikk overbevisning om at det ikke kom til å være farlig for henne, og hun var kjempeivrig på å få prøve. Hun trakk pusten dypt inn, så blåste hun skikkelig ut igjen. Men før vi fikk tatt rører fra munnen hennes, trakk hun likegodt luften tilbake til lungene sine. Men det ble en flott liten boble! Og hun var rimelig fornøyd med den selv om den ikke ble like stor som de store barna klarte. Tror kanskje at Kristine var den yngste som prøvde seg. Så nå har Kristine gjort noe jeg aldri har fått prøve før! (Trond har forsøkt en gang da han var liten i Danmark.)

Cornelia spør om Kristine har noe pust i seg.

Gjett om hun har!

Cornelia forteller at hun ikke må trekke pusten tilbake, for da krymper boblen.

Strålende fornøyd Kristine og mamma!

Resten av dagen var vi på besøk hos Kristine's mormor hvor vi som vanlig på lørdag og søndag får deilig middag! Og så synes jo Kristine det er kjekt å komme på besøk til henne. Hun har også begynt å bruke dukkehuset som jeg hadde da jeg var lita, og det var kjekt å se henne leke med det og ha et "dukketeater" helt for seg selv. Hun har så mange gode historier. Som i natt da hun var syk og diktet historien om at "det var en gang ei lita prinsessejente som het Kristine. Hun hadde en vakker stor dame som het Lill-Heidi til mamma og en sterk pappa som het Trond." Det kan jo ikke bli bedre historier enn det!