Sol-bare sol!!!

I dag har vi våknet deilig uthvilte og i storform! Jeg må bare si det som det er: Kristine, vi elsker deg over alt på jord, men du er håpløs når det gjelder å sove... Det har gått kjempebra med Kristine hos mormor og morfar, og da jeg ringte var hun i kjempehumør! Fikk skive med leverpostei og smilefjes! Dere skulle hørt lykken i stemmen hennes! he-he.
Solen skinte i dag også, men i dag satset vi på husvasken som vi har oversett litt for lenge nå. Deilig at Trond også hjalp til, da ble alt så mye lettere. Etterhvert ble det til en svipptur på Emblemssanden for å møte Maria, Isabell, Lars-Erik og en familie til. Kjempekos, men den ble kort. Jeg vil helst ikke at Kristine skal bli syk igjen, så da hun ble litt vel våt i tøyet dro vi opp til mine foreldre igjen. Men Kristine storkoste se der i fjæra sammen med de andre barna, så nå ser vi veldig frem til våren og mer grilling ved sjøen og andre kjekke uteaktiviteter!
Dagen endte enda søtere enn den begynte, kl. 18.30 satt ei meget trett prinsesse i fanget mitt å halvsov. Så da var det bare å bære henne rett i sengen sin og håpe på at resten av natten også går bra. (Jada, vet det er tvilsomt, men lov å håpe!)

Bilder sier mer enn 1000 ord!

Deilig dag med god latter! (-og en del hoste etterpå...) Beklager at dere må skakke på huggu, men virkelig verdt å få med seg denne herlige latteren!

Nok en kald, nydelig dag som vi forsøker å nyte til fulle. Ikke alltid like greit. Spesielt ikke når Kristine har sånn fryktelig hoste etter en tung uke. Vi gikk fra oss og opp til mine foreldre, noe som tok ca. 40 min.. Da vi kom innomhus igjen, trodde jeg en liten stund at Kristine ikke skulle klare å slutte å hoste. Ikke så greit å komme inn i varmen etter å ha vært ute i kald luft når en har luftveisproblematikk. Feber har det ikke vært de to siste døgnene, så vi tar det forsiktig nå.
I dag ville Kristine overnatte hos mormor og morfar! Vi nærmest sprang ut døren før hun skulle ombestemme seg, for nå trenger vi virkelig en hel natt søvn etter 6-5 uker med mer eller mindre konstant avbrutt søvn. Vi er jo selvfølgelig tilgjengelige om det er noe, men det går sikkert kjempefint.

Helg i en fei!

Har vært treig med å publisere denne siden, men dette ble påbegynt søndag 17.02-13.

I går fikk Kristine treffe søskenbarna sine igjen for første gang siden hun bare var noen måneder gammel. Hun var superklar og gledet seg veldig, og det tror jeg de også gjorde. Fikk et inntrykk av at hun trodde de var like gamle som henne, og de trodde hun fortsatt var bare en baby. De passet på som en smed og ville løfte og holde henne i hånden, det ville jo ikke Kristine. Hun syntes nok de var litt vel voldsomme til å begynne med, men etterhvert når de fikk tiden på seg fant de ut av det. Kristine er jo stor og klarer selv, og de fant fort tonen med hverandre. Det er nok en del høyere tempo rundt Kristine sammen med dem, men de klarer seg fint. Blir det for mye, sier også Kristine klart i fra. Litt stolt av det, må jeg innrømme. Jeg var så redd for at hun skulle bli overkjørt på sånne områder, men det trenger jeg slett ikke uroe meg over sånn jeg ser det nå. Dessuten ordnet ungene stort sett ut seg i mellom, noen ganger med litt megling.
I går tok jeg med tanteungene på tur for at Kristine skulle få sove litt, men det var en vits... De var så giret og Kristine så nysgjerrig at det ble en glemmesak. Så Kristine fikk en liten høneblund litt senere på dagen i stedet.

I dag tok mamma og jeg ungene med til Atlanterhavsparken, liten prøvelse i seg selv, men det gikk da. Mye å se og ivrige unger som springer hver sin vei er ikke bare-bare. I hvert fall ikke når vi er 2 voksne og 3 unger. Hvem passer på og løper etter hvem blant alle de andre menneskene som var der? De var alle fascinerte av dykkeren som matet fisker, men sprang fra vindu til vindu for å se hva som befant seg i de forskjellige avlukkene uten knapt nok ha sett i det vinduet de løp i fra. Kristine fikk også se en liten slange på kloss hold, men ville ikke klappe. Edderkoppene var det mormoren som tok henne med for å se på mens jeg holt rede på de to andre.

Søndagskvelden ble Kristine veldig febersyk og hostet veldig. Febernedsettende hjalp til en viss grad, men tok ikke bort feberen. Så det blir ikke noe barnehage i morgen.

Da prøver vi oss igjen.

Nå har Kristine vært syk siden søndag med høy feber og stygg hoste. Hun har vært slapp og utilpass, men også en liten tøffing oppi det hele. Med temp opp i og kanskje over 40, prøver hun å holde koken selv om hun kom til kort noen ganger. Da er det deilig å ha pappa eller mammas fang å søke kos og ro i.

I går var vi hos lege og blodprøven viste at der var noen ulumskehter i kroppen, som om ikke det var tydelig nok. Det rare var at mens vi ventet på legen gikk tempen ned og hun virket kvikkere enn tidligere, så jeg var nok litt flau når det var vår tur å komme inn til doktoren... Men syk var jo hun og vi vil jo at hun skal bli bra igjen. Hun hadde mast siden morgentimene om å få komme inn til doktoren og hun hadde fortalt at han skulle lytte på magen og ryggen i tillegg til å titte i ørene og halsen hennes. Men når det virkelig ble tiden for å komme inn til han, ja da ombestemte hun seg. Etter blodprøven som hun heller ikke likte noe særlig, fikk hun ikke mindre enn 3 tatoveringsmerker! Hun var glad for dem. Ett til seg selv, og ett til hver av søskenbarna som var på besøk hos mormor og morfaren. De fikk dem ikke, for på veien hjem fra legen sovnet Kristine. Hun var ikke særlig i farta da hun våknet heller, så derfor tok vi det rolig resten av dagen.

I natt har hun hatt en god natt til tross for en del mareritt, så i dag ble det halv dag i barnehagen. Mormor og morfar stilte opp og hentet henne hjem slik at hun ikke skulle tømme den lille oppbygde energien sin første dagen. I morgen vil vi gjøre det på samme måten med halv dag og mormor som henter.

Nydelig dag med masse gøy.

For tiden er det kaldt, men med strålende sol og snø blir det bare vakkert.
I dag har Trond tatt frem skikjelken og tok Kristine med på årets første kjelketur mens jeg hentet vognen hennes som stod hos mormoren. Det var meningen at hun skulle være der i dag mens vi var på Strandafjellet. Sånn gikk det ikke da jeg ikke er helt i form (forkjølet). Men vi har likevel storkost oss. Det strålte av øynene til både far og datter da de satte av gårde sammen på kjelken. Det Kristine nevner mest er at det gikk full fart og at de holdt på å kjøre på en dame som ikke klarte å bestemme seg for hvor hun skulle gå. Kristine forestille damen ved å heve armene over hodet og vingle litt hit og dit med kroppen, det var nok ikke helt slik det foregikk selv om hun er morsom når hun setter i gang med dette. Kristine ble i hvertfall flink til å rope "unna vei" og "fortere,pappa! FORTERE!".

 Etter akingen gikk vi oss en tur sånn at Kristine fikk sove i vognen. Hun sov som en engel hele runden som varte i over 30 minutter, så våknet hun som hun sa "ei våkna som ei sol, mamma!".

Så gikk turen rett opp til mormoren hvor det ventet en overraskelse. I går kjøpte vi ski til henne som hun skulle få kose seg med mens vi var på fjellet. Da vi tok dem opp fra posen, visste hun ikke helt hva det var med det samme. Men hun var supergira når hun fikk dem på bena. Glemte helt å bruke staver og for av gårde. Jeg holdt henne til å begynne med, men da jeg skulle ta bilde av henne for hun av gårde på egen hånd og sang "ut på ski, ut på ski, ut på ski!" veldig høyt. Åh så imponert vi var at henne der hun for at gårde. Skulle ikke trodd at hun har gjort annet enn å stå på ski hele vinteren. Litt fall ble det, men det gjorde ikke noe.


Da vi endelig kom oss inn etter i hvertfall 3 timer i vintersnø, ville hun bade. Godt var det, for hun var blitt litt for kald på føttene sine. Men nå fikk hun en god varme i kroppen igjen. Til middag spiste hun kjempegodt med påfølgende dessert med Kiwi, bringebær og blåbær. Siden det er morsdag i dag, fikk hun også en bit marsipankake som hun likte veldig godt.

Snø-snø

Det laver virkelig ned igjen. Det er vel med blandede følelser jeg tar slike dager, men heldigvis mest glede. Glede fordi det blir så fint og hvitt, glede fordi alt blir lysere, glede å se snøfnugg dale sakte og rolig ned til bakken. Glede å se Kristine boltre seg i den og aldri synes å få nok. Glede å se Kristine le når hun lager snømenn, måke snø sammen med oss, lage engler i snøen og må nok innrømme at det at hun spiser den også gir en viss glede. Gleden det gir ved å være sammen med henne og bli barnlig igjen i snøen. Ja, massevis av glede!

I går og mandag var hun hjemme fra barnehagen. Grunnen var at mandag virket det som hun fortsatt var litt sliten etter den falske kruppen i helgen. Tirsdag morgen kastet hun opp en gang, men ikke noe mer etter det. Vi gikk oss en tur mens hun sov i vognen, men når hun våknet ville hun mer på tur. Så vi gikk en runde til. Denne gangen bort til lekeplassen. Hun var ikke særlig fornøyd med at hun måtte disse selv pga. høy snømengde, men etterhvert så var det ikke så værst likevel. Da var det rett vanskelig å få henne med hjem igjen.

I dag har hun storkost seg sammen med mormoren og de har vært ute det meste av dagen. Kristine var superflink da mormoren tok frem snøfres og fikk unna snøen i innkjørselen. Da fulgte hun hele tiden med bak mormor og brukte den lille skuffen sin for å hjelpe til der.
Da jeg kom opp, lå de på terrassen og hvilte etter å ha måket vei til Zazo og vei til å kunne mate fuglene. Jeg begynte å lage en haug for å lage en lykt. Så tenkte jeg at det kanskje kunne være mer morsomt å lage en hule til henne, men tanken på da jeg selv lå inni en slik som falt sammen, gjorde at det heller ble en prinsessesnøstol med tilhørende bord. Da måtte jo selvfølgelig prinsessen få både drikke og mat servert. Gjett om hun koste seg! Så mye at det var vanskelig å få henne inn. Jeg var dårlig kledd til sånt og var begynt å bli både våt og kald, men det var jo ikke hun. Så inn ville hun ikke. Til slutt fikk vi lokket med noe lego som lå på loftet. Disse falt veldig i smak, spesielt siden det var et tog der. Hun tøffet rundt på gulvet med toget og sang "Nede på stasjonen, tidlig en morgen". Kjempekos!

Vaskedag

I dag har Kristine vært hjemme siden hun hostet en del i natt. Tenkte at den falske kruppen holdt litt igjen i henne og at det var til det beste. Fra kl. 4 til 5.30 var hun våken og ville ikke sove mer, men til slutt sovnet hun igjen. Da var jo det nærmest klart for å stå opp for å dra til barnehagen og jobb... Siden hun sov så godt da, ble det til at hun bare fikk sove med den tanken på at hun skulle få være hjemme. Til å begynne med ville hun i barnehagen, men ombestemte seg etter hvert. Hun var ikke i storform den første halvdelen av dagen, men kom seg mer etter å ha fått sovet litt på formiddagen.

Hun fikk det for seg at hun ville slutte med bleie, så da var det bare å trå til. På med trusen og stilongsen for så satse på at det gikk bra så lenge det gikk bra. Hun styrtet til og med på potten to ganger og gjorde sitt der, så alt tegnet for å gå bra. det holdt i en god time, men under lek glemte hun seg nok litt. Så når det gjelder tørrtreningen, så fortsetter vi den selv om hun selv mente hun måtte bli litt større først. Vi syntes hun gjorde et kjempeforsøk og er kjempestolte av henne.
Det ble jo litt vask etter det, og Kristine ble superivrig. Nå skulle hun jaggu vaske hele huset! Hun sprang rundt omkring med vaskefilla og vasket alt hun kom over. Lar bildene taler for seg selv.

Da var kjøkkenet mitt ok, men er ikke det skitt der borte?

Hjelpe så skittent.

Ta bort alle sussemerkene jeg laget på mammas nyvaskede vinduer...

Hmmm...Hva mer kan jeg vaske tro?

Det var like før pappas splitter nye høyttalere også fikk seg en vask!

Dypt konsentrert.

Dukkevogna fikk seg en shine både inni og utenpå.

Og så til sist fikk Hoppeku en kattevask.

For en helg!

Denne helgen har vi hatt massevis av godt besøk, og det har vært kjempekos!
Lørdag kom Veronica, Mathias og lille Liam (8 mnd.). Kristine var mer enn villig å låne vekk leker til Liam. Så villig at det nesten ble for mye... En liten stund raste hun frem og tilbake mellom lekehaugen sin og Liam som lå på gulvet å tittet på alle tingene hun kom med, men han virket til å like den oppmerksomheten. Kristine storkoste seg i hverfall og ble temmelig tøysete i begynnelsen, men etterhvert roet hun seg også ned og ble litt mer "seg selv" igjen.

Mens vi ventet på dagens besøk, tok vi oss en luftetur ut i hagen. Har har kommet så mye snø, og i natt har det frosset på litt sånn at det ikke var så sørpete lenger. Dermed kom Trond på den flotte ideén at vi skulle lage festning av toppet av snøen. Tror nok det var han og jeg som var mest ivrige på den ftonten etterhert, for Kristine synes at det er så deilig å spise snø. Hun ble nok litt sur på meg siden jeg prøver å få henne til å la være å spise det. Dermed ville hun ikke leke sammen med oss lenger.Da trakk hun seg litt unna og ville bare ligge i snøen... Men etter litt kom hun tilbake sammen med oss.

Det kan også hende hun var sliten etter i går kveld. Da fikk hun et utbrudd av falsk krupp igjen. Jeg var selv "nede for telling", så det var Trond som tok seg av henne. De satte seg i døråpningen nede med dyner og tepper rundt seg inntil pusten hennes hadde lettet, men lille snuppa tok det hele kjempefint som alltid. Når vi spurte om det gikk bra, var svaret klart ja. Så kom det "Jeg vil ha skive med makrell i tomat!". Vi kunne ikke la være å smile. Til tross for at det høres helt for j.... ut når hun har falsk krupp, så får hun oss til å roe oss trekke på smilebåndet. Hun fant ikke helt roen før jeg la meg sammen med henne, og hun sovnet ikke til igjen før klokken var nærmere 24... Jeg sovnet nok før henne, sier Trond. Han sjekket innom oss med jevne mellomrom, og da sov visst jeg menst Kristine lå rolig å tittet på han uten å si noe når han sjekket. I morges kom hun inn til oss i 5.30-tiden, men til en forandring sovnet hun til igjen med en gang og sov til klokken 08.00.

I dag var det Maria, Lars-Erik og Isabell som kom en tur. Kristine har gledet seg siden i morges, og vi har bakt bollekaker med hjerte-, blomster- og prinsesseformer. Så hadde jeg på en dæsj vaniljekrem før steking. Hun var veldig stolt av å kunne servere dem. Kristine var også veldig flink til å dekke på til gjestene våre.
Isabell og Kristine er jevngamle, så i dag var det nok litt vanskeligere for henne å dele lekene. Fikk inntrykk av at hun var redd hun ikke ville få dem tilbake... Men jeg synes likevel det er supert at Kristine blir utfordret litt på denne fronten. Hun lærer seg å dele i barnehage og andre steder, men litt værre her hjemme. Her er hun jo vant med å ha tingene for seg selv. Litt gråt er helt ok, og jeg skjønner det er vanskelig for henne, men med en gang Isabell skulle hjem igjen var spørsmålet "Hvor er Isabell, mamma?". Til tross for litt uenigheter om leker, så tror jeg nok Kristine liker å ha Isabell på besøk.

Da er det straks helg igjen. Uken har gått veldig fort og sakte på samme tid. Natt til i dag var det plutselig hvitt utenfor huset igjen, og det er jo nydelig da. Alt det mørke og grå blir så friskt og pent. Kristine har storkost seg i barnehagen og vært kjempelett å levere, men litt vanskeligere å få med seg hjem. Gode tegn på trivsel, ikke sant?

I går fikk hun endelig en pakke i posten, det er stor stas! Det var en velkomstpakke på et blad jeg abonnerer på som heter Foreldre og barn som gir meg mange verdifulle tips og tester om barn. I pakken lå en hoppeku! Jeg var veldig spent på om den ville eksplodere med det samme hun tok første hoppet, eller om den ville holde noen runder. Men den viste seg å være i god tykk gummi og Kristine digget den. Hun tok seg en hopperunde, så en lang samtale med den og på nytt drasset den rundt i stua mens hun snakket med den. (Hadde det bare vært en liten hund i stedet, hint-hint til pappan fra Kristine og meg.)

 Ellers kom vi over noen bilder vi faktisk har glemt å fremkalle! Kan du skjønne... De er selvfølgelig av Kristine som finner på ting og tang.

Velfortjent hvil etter juletrepynting.

Kristine og pappa hjemme alene ender gjerne sånn.

Pappa har endelig funnet kul skihjelm! Så tøff er han i bakken!

Stor stas å få teste pappans julegave!

KAPTEIN SABELTANN!