Poff så var helgen over...

Men vi har fått gjort mye gøy! Vi har hatt bakedag sammen med Maria og Isabell på lørdagen. Da laget vi pepperkaker. Figurene var ikke særlig julete, men smaken var der så absolutt. Jentene ble med på bakingen og koste seg. Begge to var rene naturtalenter med kjevlen og utstikkere! I hvertfall i 5 min. før de fant ut at de heller ville leke med dukker. Deilig at de kom så godt overens og vi mødrene koste oss også selv om vi ble stående igjen med bakingen. Kjempekos var det.

Etter bakegildet, dro vi til mine foreldre. Kristine skulle overnatte der siden Trond og jeg skulle ut å spise til en forandring. De har storkost seg og Kristine har nok en gang fått endevende skuffen til mormoren. Da vi kom, var de ute og gikk tur i sluddet. Snøen har nemlig kommet oppi fjellet like ved, så nå daler det litt ned der vi bor også uten at det blir liggende. Det kom en flott Golden Retriver forbi da vi var ute, og Kristine var så heldig å få hilse på. Hun var litt skeptisk til å begynne med, og det skjønner jeg godt siden den faktsik var høyere enn henne. Men hun tøffet seg opp og satte seg til og med ned for å beskue den litt bedre. Da den bjeffet var jeg sikker på at hun kom til å gråte, men nei. Hun brydde seg ikke en gang. Sa bare "off-off" litt stillere tilbake, he-he.

I går hadde morfaren dratt frem utelys for å teste om de virket. Kristine rett og slett badet i dem. Jeg synes hun så ut som en engel blandt alle de lysene på bildet. Vår helt personlige lille engel. Så var det hjem igjen for å slå på julelysene på terrassen vår. Hun ble målløs et øyeblikk, men jeg tror nok hun likte dem. Pekte og bablet. Gøy. Gleder meg til juletreet skal opp og lurer veldig på hvordan hun vil like det.

Første postkort!

Kristine har nok fått post før, men i dag fikk hun sitt første postkort! Skikkelig koselig. Tenker at når hun er voksen så er nok dette med postkort forbi, så vi koser oss med dem enn så lenge. Det er jo så utrolig mye koseligere å få postkort i posten i stedet for regninger og reklame! Så jeg håper på at det også i fremtiden vil være mulighet for postkort som kommer på "gamlemåten" i postkasssen. Kristine har båret det med seg og tittet på pippen som hadde så fine farger. Og så var det så fint frimerke med sommerfugl på! Når vi leste farmor og farfar, så hermet hun "mamo og affa".

Ellers har hun vært i barnehagen hele ukten bortsett fra onsdagene siden det var mormor og morfar sin dag. Av en eller annen grunn har hun kommet hjem med forskjellige klær fra det vi leverer henne med. I går klarte de til og med å stappepå henne en ekstra bukse utenpå buksen! Dvs. hun hadde ullstrømpebukse, dongeribukse med for pluss en fleecebuske uten på dette igjen! I dag kom hun hjem med det meste av de klærne hun dro i bortsett fra strømpebukse og body. Er de ikke fornøyde med klesvalget vårt eller?? he-he. Hun leker seg og blir sikkert våt eller noe, men en kan jo begynne å lure siden kjolen og buksen som var utenpå disse klærne var på da vi hentet... "Mystefistisk."

I morgen er det pappadag. De har allerede "diskutert" hva de skal finne på og hva de ikke skal gjøre. Som da pappan spurte om de skulle dra på Moa, var svaret var klokkeklart "nei" he-he. De finner nok på noe gøy.

Til helgen har vi planer om å møte Maria og Isabell for å bake pepperkaker! Jeg er skikkelig spent. Ser egentlig for meg to unger som spiser deig eller enkelt og greit overser oss helt og setter i gang med å leke. Begge deler er jo kjempebra. Tror nok det skal bli gøy så sant begge holder seg friske. Nå har vi fått låne saueskinn i en uke som har fungert veldig bra. Tør vi ta det bort, eller bør vi bare kjøpe et selv med en gang? Vi vet i hvertfall hva som må til dersom hun blir veldig urolig igjen.

Mmmmm....

 
 


Tenkt at t-lys kan bli så spennende! Hun plukket dem ut, tittet og luktet kjempelenge! Disse lukter eple, så da måtte hun jo prøvesmake litt også.

Ellers har hun vært i barnehagen og kost seg i dag. Endelig. Det er jo litt trist når hun er der halvpartene av de gangene hun har plass, men ender opp med å bli syk slik at hun må være hjemme. Så da er det ekstra kjekt å komme seg dit igjen. Hun har til og med lært seg sitt første navn sånn bortsett fra besteforeldrene sine da. Det er Ia som betyr Ida. Hun er Kristines første barnehagetante og en kjempesnill jente som Kristine liker veldig godt.

Mer arvegods.

Jeg har vært så heldig å få overta farmor og farfars gamle skjenk. Den er nå pusset ned, grunnet og malt i kullende sort! Jeg var temmelig nervøs i tilfelle jeg ødela det hele. Det er dristig og mørkt, men med høy glans i malingen så ser det ut til å bli et bra resultat. Har sett flere slike bli malt i hvitt og romantisk stil. Siden vi er litt mer tøffe, valgte vi altså sort. Det har krevd sin tid og jeg er stolt av å ha gjort arbeidet helt alene! Dvs. i dag fikk jeg litt hjelp fra Kristine som dro av maskeringstapen. Hun ble ellevill og superbablete da hun kom inn i det spennende hobbyrommet til morfar. Så da tenkte jeg at hun like godt kunne delta i prosjektet. Det var ikke morro særlig lenge, for den var jo så klissete! Kristine liker ikke kliss...
Det er bare delbilder av arvegodset inntil det hele er ferdig. Da skal jeg sette inn før-, under- og etterbilder. 

Hun har forresten overnattet hos mormor og morfar i natt. De har storkost seg som vanlig og det er tydelig at hun er morfarjente for tiden. Det er nok noe med bestefedre (både morfar og farfar), for det tar ikke lange tiden før det er kun de som teller. Kanskje fordi de er litt kostbare? he-he. Bestemødre (og jeg) er jo født til å klemme og kose massevis, men det har jo ikke Kristine alltid tid til. Hun skal jo utforske og lære, springe hit og dit og tøyse seg. Nå er hun heldigvis i den aller beste familinen som lar henne gjøre nettopp det, så hun koser seg også med bestemødre og deres kosing og klemming innimellom alle sprellene hun måtte finne på. Det er jo så vanskelig å ikke klemme for mye på den lille goklumpen vår!

 Sist men ikke minst:

GRATULERER SÅ MYE MED 40 ÅRS BRYLLUPSDAG TIL MINE FORELDRE!

  Jeg begynner med et bilderas så dere får se hvor godt hun koser seg i telte sitt. Har med dukke og verktøy i tilfelle noe skal repareres i hjemmet.

Kristine fikk gå i barnehagen i dag. Hun har storkost seg og fått være med på tur og i gymsalen. Vel hjemme satte vi i gang med middagsforberedelser, mens hun lekte på badet. Det var kanskje ikke det lureste stedet å la henne leke, for plutselig var vi en dorull fattigere. Gjett om det var ei som hadde det gøy! Og hun var ikke særlig blid da det hele tok slutt.

Så var det på tide med et deilig bad! Hun plasket så fornøyd en god stund før hun sa "æta". Jeg var kjapp og hentet potte og satte henne på den med en håndduk rundt seg. Der ble hun sittende fint og jeg ventet i spenning helt til jeg plutselig så at det var noe ekstra vått i potten! Tenk, hun har virkelig fått bruke potten. Jeg er så stolt og hun var også rimelig fornøyd. Håper dette kan gjentas, men det krever nok at vi er kjapt ute.

Natt til i dag har vi fått låne et saueskinn som hun har sovet på. Det sies de sover så mye bedre på dette, men jeg har jo vært litt skeptisk med tanke på støvsamling i dette. Men i dag finnes det faktisk saueskinn som kan vaskes i maskin! Dessuten er det jo ikke noe problem å legge et laken over. Jeg tror nok vi må gjøre det, for i natt har Kristine flyttet saueskinnet bort fra der hodet skal ligge. Det kilte nok litt i øren, he-he. Nå er vi fortsatt ikke helt overbevist om det blir noen endring i sovemønsteret, men skal i hvertfall prøve skinnet gjennom helgen for å se om det blir noen forskjell. Krysser fingrene.

Tør ikke si for mye positivt i dag, men Kristine har sovet godt i natt. Magen er visst bedre og likeså humøret.

Vi har også skiftet dekk i dag. Til en forandring er Trond enig med meg at det er på tide siden frosten ligger godt i marken i dag. Det glinset godt i bakken da vi kjørte hjem fra mamma som har passer Kristine i dag. Barnehagen ringte til og med for å høre hvordan det går med henne siden hun ikke kom i dag heller, og det er jo koselig. De vil jo helst ikke ha syke og smittefarlige barn i barnehagen. Uansett så vil vi ikke at Kristine skal være der når hun ikke er helt i form heller. Da vil vi helst ha noen som kan passe på og gi henne 100 % oppmerksomhet slik at hun blir fort bra igjen. Men slik det ser ut nå, så blir det barnehage på torsdag.

Kristine har endelig vokst såpass at hun passer designertante Gro`s kjole! Ekstra morro siden den er full av apekatter og hun faktisk kan si ordet "ape". Så nå viser hun stadig apene på kjolen til oss. Vi skal nok få til et bedre bilde, men hun nektet å stoppe leken med ballen som lyser så bra i halvmørket! Det er jo noe positivt med denne mørketiden, ikke sant?

Nå flytter hun, og det på farsdagen!

Ja allerede nå i en alder av straks 17 mnd. flytter hun hjemmefra. Hun selv har vært med på å bygge sammen med pappan. Hun holdt støttebjelker og moralen oppe under byggingen, og var storfornøyd med resultatet. Med en gang huset var ferdig, satte hun i gang med innredningen med puter, babydukken og seng til henne. Ble rett koselig i det splitter nye prinsesseteltet.

Formen hennes er adskillig bedre enn i går og vi krysser fingrer for at bedringen fortsetter. Dette ble absolutt en ny dag med nye muligheter.

Kristine har tegnet farsdagshilsen til pappan og rakte det stolt til han i morges. Hun sa det litt feil, men meningen var der så absolutt når hun sa "takk-takk-takk". Takk for at du er en sånn herlig pappa var det nok hun prøvde å si. 

Gratulerer så mye med farsdagen også til farfar og morfar. Mange klemmer fra Kristine.

Hun vet det ikke helt selv...

-Men hun er syk... -Igjen... Jepp, vi er inne i en ny runde med litt av hvert. Hosten har økt igjen, tempen har hoppet litt opp og ned, selv om magen er litt fastere enn i går er den fortsatt løs, dårlig balanse og blir fort sliten og misfornøyd om ting ikke blir som hun har tenkt. Men sånn alt i alt er det full fart i jenta så lenge hun har ork til det. Hun og vi har sovet dårlig i natt pga. hosten, og vi gleder oss til hun skal til barnelege på sykehuset for å få en skikkelig sjekk. Vi skal om ca. 3 uker og håper på en drastisk endring, for hun blir jo også sliten og utilpass når hun ikke får sovet skikkelig.

I dag har hun som sagt gått opp og ned i både humør og form. Hun elsker å kle seg ut og roter gjerne klærne utover hele stuen. Men siden hun fort blir sliten nå, så ender den kjekke leken gjerne med gråt og utmattelse. I dag fikk hun på seg hue, skjerf, jakke og en backup-lue helt for egen hånd. Kanskje like greit siden pappan var stå trett etter natten at han hadde kneppet kuften feil, he-he.

Tomt for batterier...

I morgen er det en ny dag og nye muligheter. Forhåpentligvis går det pittelitt bedre i natt.

Det er ikke mulig...

Er det mulig!!??

Jeg gir nesten opp...

Lite blogging for tiden. Ikke nødvendigvis fordi jeg mangler ting å skrive om. Det tror jeg nok aldri vil skje med en unge i huset. Jeg gleder meg til hun skal begynne å prate skikkelig. Nå øver vi oss og hun forstår jo det meste vi sier til henne. Hun tar nok ikke alt like alvorlig og lukker ørene slik unger gjør noen ganger, men hun legger lyder til ordene vi gir henne. Siste hit er: Hva sier pusen? MIIAU (svarer hun høyt!). Hva sier bile? Bprrrrr sier hun med leppene knepet sammen. Hva sier hunden? Off-off kommer det med et forsiktig smil. Hva sier sauen? BÆÆÆÆ kommer det raskt og tydelig. Hva sier kråka? Krrr-krrr kommer det som rusk i halsen henens. Men hva sier pappa da? AAATJO! er svaret med hendene foldet og en spent mine på om vi ler denne gangen også. Nå skal det jo sies at alle mennesker som farmor, farfar, mormor, morfar, pappa og mamma sier det samme AAATJO! Men dyrene har alltid de rette lydene. Kjempegøy.

Gi deg nå da mammah!

Okai, Ett bilde til.

I går var vi tilbake til dokto som Kristine sier. Hun måtte for N-te gang ta CRP som heller ikke denne gang slo ut på noe som helst akkurat som forventet. Men grunnen til at vi nok en gang er der, er for å få hjelp med hosteanfallene hun til en stadighet har. Spesielt om natten. Så denne gang ble vi sendt hjem med resepter på astma-medisiner i håp om å løse opp. Hun har ikke astma, men det er et hjelpemiddel som er brukt i sånne tilfeller. Gudene skal vite hvordan vi skal få i henne medisinen via en maske som skal holdes over nese og munn for 10-12 innhalasjoner... Her var hun laaaang i fra villig til å samarbeide. Det skal bli noen lange uker med trøbbel å få i henne medisiner.


Ellers: Hun ble sendt hjem fra barnehagen i dag. Hun var i knallform og hadde nærmest hard mage da vi leverte henne, men før klokken var 11 ringte de med alvor i stemmen. Kristine har fått omgangssyke og skikkelig løs mage, dere må komme å hente. Mormoren trådte til og hentet i full fart. Tok med ekstra klesskift og handlet farris og eplejuice. Hun har også vært så heldig å få salt potetgull for å binde væsken til kroppen så hun ikke skulle bli dehydrert. Det var riktig at det var kraftig trøbbel med magen, men i skrivende stund har hun faktisk klart å holde på maten siden i 14-tiden. Hun drikker heldigvis godt og fikk ny matlyst utpå ettermiddagen. Da fikk hun servert ris som hun gaflet i seg. Brødskive på kvelden gikk også unna, så nå er det bare å krysse fingrene for at det værste er over. Astmamedisinen får bare vente en dag til, for nå tror jeg at det holder for henne denne dagen. Ny dag og nye muligheter i morgen. Får satse på at alt er i "rute" igjen da.

Lys i mørket!

Det er ikke noe som helst gøy å være mørkeredd. Jeg har massevis av egne erfaringer hva slike følelser bringer frem. Men nå når vi har ei tulle, må jeg prøve å overse denne frykten min for å gjøre henne mye tøffere enn jeg er. Så i kveld foreslo Trond at vi skulle ta oss en tur ned til sjøen. Jeg tenkte "jammen det er jo begynt å bli så mørkt", men sa ikke noe. Vi tuslet oss ut i svært så fuktig vær. Det regner ikke, men det er så fuktig i lufta at til og med vinduene dugger på huset og soveposen til vognen kjentes klam ut nesten med det samme vi kom oss utenfor. Dette hindret oss ikke, for det er jo deilig og friskt ute når det er sånn. Men ja, fortsatt mørkt! Vi skulle gå ned til sjøen og jeg sa noe sånt som "Huff så dumt at vi ikke har med oss lommelykt." Trond svarte ikke, men stoppet vognen og begynte å famle i bagen under den. Han kom nemlig på at vi hadde jo lommelykten vi kjøpte i går med oss. Vi hadde til og med flaks nok til at det fulgte med batterier slik at vi kunne ta den i bruk. Kristine storkoste seg og fektet vilt med lyset. Så mye at jeg hadde problemer med å se etter at lysstrålen hadde streifet over annsiktet mitt, men hva gjør vel det så lenge en ikke går på sjøen? Hun stoppet opp og lyste i bakken, opp i luften og etter oss. Da vi forsøkte å hoppe unna lysstrålen, lo hun hjertelig. En annerledes og deilig tur til og med for mørkeredde meg.

(Ingen bilder i dag siden de da ble sorte i mørket...)

-Men om noen skulle lure på hva vi hadde til middag, så var det PANNEKAKER!!!

Lørdagskosedag.

Kristine har lagt opp til en ny mote: Sko på hender! Det er skikkelig stas å ta pappas digre sko på hendene og spankulere rundt. Ecco på små og store tottelotter her i huset.

Vi tok en tur på Moa i dag og gjorde en del småærend. Kristine er stadig inne i kjøkkenskapet, så her måtte det sikring til. I første omgang har vi kjøpt en stor boks med lokk for å ha ting som oppvaskmiddel o.l. i. Denne skal hun måtte jobbe en stund med før hun finner ut hvordan den åpnes. Det er i hvertfall håpet. Låser på skapdørene er noe hærk for oss voksne, så vi venter så lenge vi kan før de kommer på.

Så dro vi ut til hennes faddere (Doovy og Tommy) for å se på nyhuset deres. Mye som må gjøres, men det kommer til å bli kjempefint når det er ferdig. Kristine var veldig tilbakeholden, og litt tregere enn vanlig før hun slapp litt mer taket i oss foreldre. Men Doovy klarte å overtale henne til å sitte på fang og leke med spill på mobilen sammen med henne.

Etter middag hos min mor, var det rett hjem. Kristine har fortsatt ikke kommet seg inn i rutinen til den nye tiden, så hun er jo stuptrett når klokken viser 18 (gammel tid= 19 som hun vanligvis alt var i drømmeland). Det er for så vidt greit det, men hun våkner også etter gammel tid, så vi føler ikke vi får sove så mye mer at det gjør noe.

Hun har forresten sovet godt disse to siste nettene hvor vi bare har vært oppe 1 gang for å skifte bleie og gi litt vann. Kan det være fordi at tørkestativet nå står på gjesterommet siden jeg klarte å knekke klesnoren min i vaskerommet? Da tenker jeg på at det blir en god del mer luftfuktighet når klesvasken henger der. Vi får se hvordan det går i kommende netter uten klesvask.

Var litt spent på dagen i dag. Lurte litt på hvordan det ville gå å levere henne i barnehagen, men bekymringene var helt ubegrunnet. Vi ble møtt av den alltid blide Ida, og Kristine rakte kjapt hendene mot henne og ville bli med. Jeg fikk hadevink og så spankulerte hun inn i avdelingen sin sammen med Ida. Jeg glemte å gi en liten beskjed, så da Ida kom tilbake mot meg gjorde Kristine det samme. Nok en gang tenkte jeg at det kanskje ikke ville gå særlig bra, men jeg satte meg ned foran grinden til avdelingen og tullet litt med henne der. Så var det nok en gang å si hade før jeg måtte gå. Null problem. Kristine var allerede godt på vei mot leker og 2 andre barn som allerede var på plass.

Da jeg skulle hente, var de ute. Der storkoste hun seg såpass at det slett ikke virket som om hun hadde noe hastverk med å komme seg hjem. Hun begynte til og med å leke med en gutt. Han sprang foran og hun etter. I det han stoppet litt opp, "slo" hun armene mot overkroppen hans (ikke hardt), men jeg begynte å lure et øyeblikk. Hadde hun blitt en barnehagepøbel?? Men hun mente sikkert bare å "skremme" han litt sånn at han fortsatte å løpe,he-he. Etter en stund dro vi hjem siden jeg kom på at jeg hadde is stående i bilen...

Hmmm...

Jeg laget middag mens hun utforsket det finurlige fenomenet, kakeformer i papir. De formerte seg jo. Ble bare flere og flere. Hun holdt på lenge å plukket dem fra hverandre og la en og en ut over gulvet. Godt hun koste seg.

Flettefin

Etter middag var det et langt plaskebad med den nye badedukken. Det var kjempestas når hun skulle dusje dukken også, og da gikk det mye lettere å skylle håret hennes også. Hun syntes det var greit når dukken også fikk vann på hodet. Vi klarte til og med å lage en slags flette etter badet i dag, så jeg er spent på om det blir noen bølger i håret når det tørker.

Etter kveldsmate var det som vanlig en vask og tannpuss før Uki-tid som Trond vanligvis har sammen med henne. Han har vært på reise til Oslo siden i går, men klarte jaggu å komme hjem tidsnok til Uki-tiden! Han hadde kastet seg i taxi med en gang han kom på Moa og fortet seg hjem til oss. Helt perfekt avsluttning på dagen synes nå jeg.