HÆRLIG DAG MED SOL OG GREIER!!!

Vi har storkost oss i dag. Har vel ikke fått blogget om at Kristines farmor er på besøkt, men det er hun altså. Kom onsdag kveld og skal være til mandag kveld. Denne gangen er hun så heldig at hun har strålende sol når hun er på besøk her, og dette nyter vi for fulle. I dag har vi fri fra jobb og har jo ikke mulighet til å kose oss i solen annet enn i helgene. Derfor benyttet vi sjansen nå og dro først til Langevågen. Der var det elleville dager, eller noe sånt. Det ble vel ellevilt for min del, for før jeg visste ordet av det var jeg to nye jakker rikere og en drøss penger fattigere.... Men -men. Jakkene er superdeilig. Kristine fikk hoppe i hoppeslott, kjøre på den rosa traktoren og fikk en ballong. Men det som fenget henne mest, var nok en tur på bryggen mens farmor og pappan shoppet. Vi kastet småstein ut i sjøen og så en papirlapp vi kalte papirbåt. Denne prøvde hendig nok å synke ved å kaste småstein på, men den unslapp og seilte freidig videre til sjøss.

Etter å ha blakket oss i Langevågen, dro vi til byen. Det er lenge siden vi har vært der, så det var vel på tide. Det blåste kaldt gjennom hele byen, men på Stuen (Gatekjøkken/kro), fikk vi sitte i le. Dermed ble det softis på Kristine. Isabell, Sarah og Maria svingte seg også en tur til byen for å møte oss, så jentene koste seg litt sammen før vi gikk på kafe for å spise litt mer fornuftig mat.

På vei hjem, sovnet Kristine. Hun har jo vært ute hele dagen, så det var kanskje ikke så rart. Mye sjøluft og sol gjør jo sitt. Etter å ha hentet Baluna (som var hos mamma), dro vi hjem. Det var ikke lett å vekke Kristine, men når hun så vidt lukket opp øynene ropte hun ut: "Mamma! Du må finne frem picnik-kurven nå da!". Som sagt så gjort. Så satte vi oss i hagen vår og hadde fruktpicnik. DEILIG!!!

Svømmetid.

Endelig ble det en tur til svømmehallen. Kan ikke huske siste det skjedde, men nå falt alle brikkene på plass til at vi kunne gjøre det.
Trond tok sge tidligere fri fra jobben, og jeg hadde fri og hentet Kristine i barnehagen kl. 12.00. Utrolig nok fikk vi bruke baby-svømmingens klippekort ennå. Den hadde ikke utgått selv om det faktisk er 3 år siden vi kjøpte det!!
Kristine var litt skeptisk til å begynne med, men tøffet seg fort opp og sprellet rundt i bassenget. Hun tok storsklia sammen med Trond noen ganger og en mindre en som hun ikke fikk fart nok i, så her måtte jeg ause på med vann for at hun skulle få bedre skli. Vann i øynene fikk hun så og si ikke, for hun brukte svømmebriller det meste av tiden. Hoppet fra kanten og var rett lykkelig der hun plasket rundt. Jeg fikk til og med kjeft fordi jeg holdt haken hennes slik at den ikke kom under vann! Da sa hun: Mamma, slipp haken min ellers dør jeg! Hun mente hun var fisk og ikke skulle være for lenge oppe fra vannet, eller noe sånt. Hun fikk oss begge til å le mye ved å være ellevill og tøysete i vannet. Midtveis dukket hun til og med hele hodet under vann, og det gikk kjempefint! Derfor gjorde hun det flere ganger og var kjempeflink hver gang, bortsett fra at hun nektet å åpne øynene under vann. Men det får vi ta igjen.
Etter badetiden, nektet hun å gå opp fra vannet. I dusjen gikk det kjempefint, så var det litt badstu før vi tok på oss klærne. Vet ikke hvor hun har hørt om badstu før, men hun snakket om varm ovn og et rom med bekner i før vi ankom svømmehallen.
Så var det utrolig deilig fiskemiddag hos mormor som hadde passet Baluna slik at vi kunne få svømme.

Vel hjemme og i seng, begynte hun derimot å hoste veldig! Denne gangen kom det jeg fryktet, nok en falsk krupp. Jeg passet på og tok henne rimelig tidlig opp fra søvnen, ga henne astmamedisin og satte henne i vinduskarment. Denne gangen kastet hun opp, så det kan være det som gjorte at hun kvikknet såpass fort til igjen. Nå sover hun godt og pusten har blitt mye bedre selv om hun hviner litt ennå. Men jeg sverger at neste gang vi skal på svømmehallen, så skal hun ikke inn i badstuen.

Hundetreff

I dag var vi på hundebesøk. Dvs. at vi besøkte Kristines fadder fordi hun har en hund i smame rase som vår, og vår trenger litt sosialisering. Tror ikke Baluna har fått hilse på andre hunder hun ikke kjenner før, i hvert fall ikke i vårt eierskap. Til å begynne med ble Baluna totalt overfalt av 4 småjenter som syntes hun var SÅÅÅÅ SØØØØT! Klapping og kosing så det holdt og Kristine tydelig kry av hunden sin, Astrix fikk så vidt komme nær med snuten og Baluna hadde halen konstant mellom bena. Men når jentene slapp litt taket på vår skjønne lille bylt, ja da skjedde det mye. Hundene ble elleville og løp tulling over hele stua til jentenes store begeistring! Ingen bjeffing, bare himla mye løping hit og dit. Noen ganger søkte Baluna tilflukt i fanget til Kristine, men så for hun av gårde igjen. Ene gangen fremst og ble jaget, får så å helsnu å jage Astrix. Kjempegøy!

Mer skriving og bilder i morgen.

Gratulerer til Mary-Ann! Synd du ikke følte deg vel. Tar det igjen når du blir bedre!

Litt av hvert.

Tilbake på bena. Tør jeg si det? Kanskje ikke siden Kristine holder på å tetne til igjen i nesen og småhoste, men vi krysser fingrene.

Litt annet nytt fra sist, er jo at hun var hos tannlegen igjen forrige onsdag for en ettersjekk. Jeg har nok ikke truffet ene jekselen godt nok under tannpussen, så nå angrer jeg fryktelig siden det har oppstått et hull der... Stakkars Kristine må borre i tanna si så alt for tidlig pga. meg, og jeg har så himla dårlig samvittighet at jeg ikke kan sette ord på det... Siden vi har vært så strenge med godteri, så hadde jeg aldri trodd at dette skulle bli et tema nå. Men så feil kan en ta. Hullet har ikke blitt større, men er likevel såpass stort at de må gjøre noe i slutten av sommeren.... Åh som jeg gruer meg! Kristine derimot aner fred og ingen fare og er verdens største helt i tannlegestolen. Tenk om det blir slutt på dette etter neste tannlegebesøk?? Jeg har en vond følelse med dette etter å ha opplevd en traumatisk hendelse med sønnen til en venninne for mange år siden, tilsvarende sak. Hadde jeg visst bedre da, hadde jeg tatt gutten og gått. Det var ufattelig ille og burde aldri blitt gjort på den måten, det vet jeg i hvert fall i dag! Nå skal jeg nok en gang oppleve å måtte ta en liten unge til tannlegen for å borre.... Håper denne gangen at ting er veldig annerledes enn med den gutten! Hvis ikke, må vi finne en bedre løsning. Vil ikke ha en unge med tannlegeskrekk om jeg kan unngå det.

Men tilbake til siste sjekken. Kristine ventet litt utålmodig på venterommet, men det som fascinerte mest der var nok smokketreet! Tenk at så mange smokker hang på treet. Hun stirret på dem, kjente forsiktig og egentlig litt kjælent på dem og studerte dem lenge. Hun hadde et blikk som om hun tenkte "Gosj som jeg har savnet en sånn! Den var jammen god!" Og hun spurte veldig hvem sine smokker det var og mente til og med at i hvert fall èn var hennes. Hun var utrolig søt der hun stod, så det måtte jeg forevige med et bilde.

Da hun ble oppropt, hang jeg litt etter for å få med meg alle ytterklærne. Plutselig hører jeg fra borti gangen: "Mamma! Fort deg nå ellers går jeg fra deg!" Inne på rommet, spratt hun opp i tannlegestolen og nærmest forlangte å bli heist opp. Så gapte hun høyt sånn at tannpleieren skulle få sett tennene skikkelig. Åh så stolt et mammahjete kan bli! 

Ellers har hun jo vært i gymsalen så og si hver tirsdag bortsett fra de gangen hun har vært syk. Forrige gang forlangte hun at jeg skulle bli hjemme og pappa skulle ta henne med til gymsalen. Helt greit for min del. Trond har forresten fått den store æren av å ta henne med de siste 3-4 gangene, noe jeg håper er med på å bygge tettere bånd mellom de to. For det er ingen hemmelighet at Kristine er en mammajente de luxe, så dette har nok begge to godt av. Jeg også, egentlig. Far og datter har forresten bygget tårnet helt opp i taket. Kristine mente det ikke gikk, men hun var rimelig fornøyd da de fikk det til likevel.

Kristines nye favorittuttrykk for tiden er "Åh så kult". Hun sier det titt og ofte og dette får oss jo til å trekke på smilebåndene. I tillegg til at hun har fått smaken for en ny melodi: Marius Müller  sin låt som heter "For jeg er den du veit sier aldri nei". Da synger hun og legger vekt på knipse å si hei! Stor stas for meg.

Ellers blir det bare bedre og bedre mellom Kristine og Baluna! De leker som om de var søsken med litt krangling og slossing. Dvs. at Baluna biter Kristine litt for ofte under lek, så da kommer Kristine løpende til oss og ber oss om så skjenne litt på hunden. he-he. Og så hender det at Kristine kaller hunden for lillesøsteren sin. Den kan nok aldri erstatte en lillesøster, men den duger enn så lenge. Søte er de i hvert fall begge to.

Heftig uke!

Forrige fredag fikk vi en nykomling i hus. Hunden vår ble den minste i kullet og alt ved henne tilsa det samme. Hun var pitteligen, veldig forsiktig og virket til å faktisk mistrives og savne sin mor og resten av kullet. Første nettene var planen å sove i samme rom som henne (stuen), for så å liste seg ned til mitt sovested. Det begynte bra, men... Natt til tirsdag var den første natten for hunden alene på stua. Noe som gikk strålende, og vi tenkte at alt var i boks så langt. Uken skulle jeg ha fri til diverse trening som å gå ut for å gå på do, alenetid og båndtrening. På dagen var Kristine og jeg i bursdagsselskap til Trym. Der var det fyret veldig i peisen og huset var temmelig hett. Vi gikk til og fra fordi det ikke var lange veien og været var stjerneklart og kaldt. Dette tror jeg startet nattens kaos. Vi våknet av at Kristine hostet som hun aldri har gjort før, og da jeg kom inn på rommet til henne, virket det som om hun hev etter pusten! Det var helt grusomt! Det var ikke bjeffelyd som ved falsk krupp, men noe som virket som en kamp om å få luft inn i lungene. Så jeg funderte veldig på om hun var allergisk mot hunden samtidig som jeg tenkte at da burde hun ha reagert tidligere. Hun var redd og gråt, og jeg var redd og hadde problemer med å finne roen... Hunden i stua begynte å pive. Først lavt, så høyere og høyere. Hun var også tydelig påvirket av det som skjedde og virket redd. Heldigvis gikk Trond opp for å roe hunden og jeg samlet meg såpass at jeg klarte å roe Kristine som bare ville ha mamman. Åpnet vinduet og gjorde ellers alt som ved falsk krupp. Legekontoret avviste oss med "Dette er falsk krupp. Det går over" og i hodet mitt ble jeg bar ør og følte meg handlingslammet og lite trodd på at noe kan være alvorlig gale... Heldigvis fant hun roen og pusten gikk lettere etter hvert, men hun var langt i fra ok.
Dagen etter skulle Trond til Trondheim og jeg dro med meg Kristine til legen. Jeg ga henne en medisin med Efedrin som hjalp veldig, så når vi var hos legen var hun merkelig fin. Javel, da er vel dette over for denne gangen var min tanke. Tok feil igjen. Påfølgende natt var det like gale og torsdag fikk hun i tillegg høy feber, så igjen tok vi turen til legen. Denne gangen fikk vi beskjed om å starte opp igjen med astmamedisin. Nå i dag var hun endelig feberfri, litt tungpustet men tilbake til å være vår lille solstråle!

Ferien min? Vel, den gikk ikke akkurat som tenkt. Jeg er vel mer sliten nå en før denne "ferien". Hundetreningen var en vits, jeg angret på at jeg hadde kjøpt hunden og så ingen annen løsning enn å levere henne tilbake. Men heldigvis var Trond såpass behjelpelig at ting, selv så tøffe de har føltes, gikk bra. Hunden har vi ennå og i dag var vi på leketur til Emblemsanden sammen med Isabell og noen til. Jentene storkoste seg i sanden til volleyballbanen, klatret i skogen og lekte med en diger hund som het Freddy (hunden vår var hemme pga. at den ikke er ferdig vaksinert), mens gutta kjørte biler, fly og helikopter. Jeg? Jeg ble litt solbrent på nesen og koste meg veldig jeg også.

Synkronsvømming på land.

 

Smaker kakao med Vikingmelk for første gang.