Godt Nytt År!

I dag har det vært en hærlig dag for Kristine. Hun og pappa var hjemme alene frem til kl. 13 siden jeg var på jobb, og de har kost seg med å gå tur og at Kristine nok en gang har tegnet seg full av pennestrek... Da jeg kom hjem trodde jeg det var de samme fra i går som ikke har gått helt bort, ikke før vi satt hos mine foreldre torde Trond fortelle at disse var ferske fra i dag. Pysa!

Hos mine foredre fikk vi voksne servert deilig pinnekjøtt som vanlig, og som vanlig spiser jeg meg mer som uvel... Klarer jo ikke å stoppe. Kristine fikk min andre livrett som er fiskeboller i hvit saus. Hun spiste en stor potet og 2 fiskeboller. Det var ikke en smule igjen på fatet. Og så ville hun jaggu ha is etterpå! Det fikk hun.
 Vi har ikke de helt store planene for kvelden, men vi ble invitert til et vennepar av oss som også har Kristines favorittjente, det er jo Isabell! Hun ble ellevill og kjempeklar for å reise dit, spilte nok ikke noen rolle at klokken faktisk var 19.00 før vi dro! Jeg hadde en tanke på at om Kristine holder til klokken 21, ville det ikke være værst. Småjentene brukte all energi på å rocke til AC/DC, drakk rødbrus, spiste is og potetgull og storkoste seg. Vi hadde også en jakt for å få sett noen raketter. Jeg var litt spent på hvordan Kristine taklet dem siden hun ikke liker høye smell, men hun syntes de far kjempefine med alle de fargene!
Da klokken nærmet seg 21, var det tydelig at Kristine slet. Selv med det sinnsyke sukkerspinnet hun har gått på i dag, så var hun kjempetrett. Derfor kjørte hun og jeg hjem, mens pappan fikk kose seg litt lenger. Tror ikke jeg hadde kjørt mer enn 3 min. før hun var langt inn i drømmeland. Vel hjemme sov hun under hele ritualet med å ta av klær, skifte bleie og ta på pysj. Skulle veldig gjerne ha fått pusset tennene hennes etter alt det sukkerinntaket, men det får jeg vente med til i morgen. Under hele prosessen, leet ikke hun på øyelokket en gang og sov godt hele tiden. Nå krysser jeg fingrene for at hun ikke våkner til kl. 24.00 når det virkelig braker løs, men jeg tviler...

Rocka-Billie-Boogie med Bamsegutta!

Riktig så godt nytt år til alle dere fra alle oss!

ღღღ

Helgefryd?

Helgefryd er vel å ta i litt vel mye. Ja det er helg og ja det er fri. Men etter jubelen for at Kristine faktisk sov i sin egen seng hele natten og først kom inn til oss på morgenkvisten når det var på tide å stå opp, så endte vi tilbake til nok en våkenatt. Hun er blitt forkjølet og har fått tilbake den stygge hosten sin... I går kveld var det så voldsomt at jeg faktisk ble engstelig for henne. Men etter en natt med spark og prat i søvne om at babydukken er min, ikke gjør sånn og himla mange akrobatiske krumspring fra Kristine, har vi faktisk hatt en fin dag.

Først dro vi på Moa hvor hun var mer som turbo og hadde mistet hørselen. På vei derfra ringte vi på impuls til Maria for å høre om Isabell og Kristine kunne leke litt sammen, noe som passet helt fint.

På vei derfra sovnet Kristine.... Hun var nok temmelig trett etter natten likevel... Så vi vekket henne etter 10 min. når vi var hos mormor og morfar. Det var hun i storform, red hest på ryggen til morfaren og serverte ene knallreplikken etter den andre.
Ene var i samtale med mormor:
Mormor: Kan du kaste rusket i boss?
Kristine: Nei
Mormor: Hvorfor ikke det da?
Kristine: Kistine er så lat.

Årets julekort!

Nå er det Jul igjen!

Hmmm...Kan noen si meg hva som skjer her??

Så var det jul igjen! Julaften våknet vi tidlig som vanlig og Kristine sov urolig gjennom natten, også det som vanlig... Men vi hadde vel litt ekstra glede i kroppen da vi våknet. Trond fortalte at julenissen hadde vært på besøk i går kveld mens han var på kjøkkenet. Da han kom på stua, så han at nissen hadde lagt en pakke i strømpen til Kristine. Han var veldig detaljert i forklaringen og prøvde å være svært så overbevisende, mens Kristine lå helt stille å lyttet til det han sa. Da han noenlunde hadde fortalt historien kom det med et smil fra Kristine;"Jammen pappa, det går jo ikke an!". Men pakke var det i julestrømpen hennes, så der fikk hun tenker jeg.he-he.

Det har vært nærmest et fjell av julegaver under treet i år, så det bekrefter nok at Kristine har vært en veldig snill jente. Det var så mange der at hun til slutt nektet å åpne flere. Heller ikke i dag på 1. juledag var hun særlig gira på å åpne dem, men gleden var at hun fant stor glede i de gavene med leker i. Så da var det jo ikke behov for noe mer? Hun fikk være oppe ekstra lenge i går, men det hjalp som vi vet null og niks på god og/eller lenger nattesøvn. Hun hadde nok våknet i 3-tiden og sagt "Jeg vil lalle sammen med mamman og pappan min" med en bedende stemme. Heldigvis har det gått seg til og hun sovnet til igjen etterhvert. Værre var det nok for mormoren og morfaren som har fått nattesøvnen betydelig avstumpet, så i kveld blir det ekstra tidlig i seng på dem også vil jeg tro.

Kan jeg åpne noen til?

Denne er til pappa!

Kristine har storkost seg i julen, men tror nok hun har syntes det var litt vel mye av det meste. Vi voksne var nok mer nysgjerrig på hvordan hun ville reagere på juletre og pakker enn hun selv, for henne var det nok en helt alminnelig dag. Vi voksne har nok som alle de andre årene mer eller mindre forspist oss...

Har ikke jeg fått superkul bukse fra designertante Gro!!

Hjulene på bussen-rock

Hun var jo også febersyk natt til lille Julaften, men det varte heldigvis bare et døgn. Resten av oss har også holdt oss friske, så da er alt bare fryd tenker jeg. Nå kan jeg tenke meg at det er ei snuppe som faktisk lengter tilbake til barna i barnehagen, men før det må hun vente enda en dag.

Lille Julaften

Julestri er en rar ting. Jeg får ikke med meg at det nærmer seg jul i år heller. Plutselig er den bare her!? Og det rare er at dette fenomenet oppstod det samme året jeg ble mamma... Hvor blir tiden av??
I dag skulle vi kose oss med juletrepynting og annet julefjas, men det ble ikke særlig mye av det. Grunnen er nok at Kristine har hatt feber gjennom hele natten og fortsatte med det utpå dagen. Men litt har det da blitt. Vi hentet ned treet fra loftet (ja, vårt er ekte plastikk) og med det all pynten. Kristine hjalp til og plukket frem grener til Trond og meg som satte dem på, lysrekken ble tvinnet opp og hun hjalp til med den også. Så kom kulene sin tur. Kristine hang på 4-5 stk., så var hun lei og gikk heller å lekte med dukken sin... Men hun var nok fornøyd da det var ferdig pyntet. Vi fikk til og med legge pakker under treet uten at hun måtte åpne dem der og da. Er det fordi hun er syk?

Vi gikk opp til mine foreldre for å spise middag der. Kristine ville ikke sove, men var tydelig trett. Derfor tok vi trilleturen. Hun sovnet rett oppi bakken her og sov hele veien opp. Det tok litt tid før hun våknet til skikkelig der oppe, men kom seg etterhvert. Morfar og mormor hadde pyntet treet og håpet nok på at hun skulle gi en reaksjon på det, men hun var nok så hinsides trett og kanskje litt slapp ennå da vi kom inn. Derfor fant de ferm pakker for å legge under treet, det var gøy. Hun var også fast bestemt på at Zazo måtte få en pakke. Derfor tok mormor henne med seg og de laget en pakke til pus. Hun skjønte nok ikke helt hvor han ble av da hun hjalp han med å åpne, men han ble glad for pusegodtet hun ga han etterpå.

I kveldingen kom fadderen Mary-Ann på besøk. Hun ble tatt i mot med en god kos og mye tøys og tull. Kristine blir veldig oppglødd når vi får besøk, men fant etterhvert roen og sant til og med "På loven sitter nissen" til henne.

I leggetiden fortalte jeg henne at i morgen skal vi se på Donald Duck, Pluto og Snipp og Snapp på tv. På kvelden skal vi åpne pakker og spise god mat. Hun svarte: "Åh ja, det skal bli gøy!" før hun snudde seg rundt og sovnet.
Får bare håpe hun sover godt i natt og er frisk og rask i morgen.

GOD JUL!

Nissefest

Tannpuss er også viktig.

I dag var det nissefest i barnehagen til Kristine, så hun hadde fin rød julekjole, musefletter og fregner i røde kinn i dag. Supersøt som alltid! Hun ble veldig giret da vi sa at nissen skulle komme på besøk i barnehagen i dag. Så på veien til barnehagen sang vi "På loven sitter nissen med sin julegrøt", dvs. Kristine synger fluegrøt, men det spiller ingen rolle. Hun kan nesten 1,5 værs av denne melodien!. Mest fordi jeg ikke husker resten selv...

Ren, pen og klar til å treffe nissen!

Da jeg hentet henne, hadde hun utrolig nok på kjolen ennå! Så dette er første gang jeg kan levere og hente henne med kjole på i barnehagen siden hun er en buksejente. Det er også det mest praktiske der slik at hun kan få leke fritt uten å bli heftet av kjolen.

Hun kunne også fortelle at nissen hadde vært på besøk og så falt han! Det var en viss lykke å spore i stemmen hennes, for nissen hadde vært en skikkelig tøysekopp. Og så hadde både han og hun fått nissegrøt som de likte veldig godt.

(Ps.I bakgrunnen på bildet ser du pappans nye stolthet, digre høyttalere med masse god lyd! Det er jaggu høyere enn Kristine.)

Litt gullkorn/masse skryt!

I dag har vi vært på besøk for å levere julegaver til Isabell. Det er lenge siden de har fått mulighet til å leke i lag, men hun har slett ikke glemt Isabell. Hun nektet å sove og var kjempeklar får å dra fra hun stod opp! Jentene lekte bedre sammen enn de har gjort på lenge. Ingen av dem gråt eller ble sinne på noe som helst måte, var bare enige og lekte kjempefint sammen med alle lekene til Isabell. Isabell passet på at Kristine hadde det bra, og Kristine passet på Isabell. Nydelig.

Så dro vi til mormor og morfar for å spise middag. Etterpå ble det pepperkakehus-pynting. Dette er Kristines tredje hus i år, og hun begynner å bli en pynteekspert, men nå blir det ikke flere for i år. Hun har laget ett sammen med meg, ett med farmoren og ett med mormoren, alle kjempefine. Erfaring fra dette var at hun ikke er særlig glad i godterier. Hos meg ville hun ikke ha Non-Stop, hos farmor var det Seigemenn som ikke falt i smak og hos mormor var det Geletopper, så med andre ord ikke noe sukkerunge dette her nei. Like greit, synes jeg.
(Bilder kommer så snart som Dropbox-en vil samarbeide...)
 
Vittig nok har mamma brudekjolen sin hengende i skapet ennå, så jeg måtte jo selvfølgelig se om jeg passet den! Den er velt temmelig nøyaktig like gammel som meg.
Den var nok litt trang, men glidelåsen gikk da igjen. Denne ville Kristine også prøve på seg! Vet ikke om hun ble så veldig fornøyd da hun oppdaget at kjolen av alt for lang. Men det var jo litt kjekt at 3. generasjon har prøvd brudekjolen da.


Et par små gullkorn fra en stor "Gullklump".

Da vi kom hjem fra mine foreldre i dag, omtalte hun babydukken som "Godklumpen min", akkurat det samme jeg kaller henne.

Ved leggetid i dag kom det følgende setning fra Kristine i det jeg la meg på hodeputen ved siden av henne: "Næmen så flink du var å legge deg nå!"

Enda mer skryt:
Hun har så smått begynt å lære seg bokstaver. Foruten å kunne navnene på alle besteforeldre, tante og onkler, har hun også begynt å lære bokstaver. Vi skriver bokstavene og hun sier hvem det er sin. Nå har vi tatt det enda et steg og lagt til lyd til bokstavne og har T, L og U på plass. Disse bokstavene kan hun faktiskt skrive også nå! 

Luciadag

 Søteste Lucia-jenta i byen!
Endelig fikk vi med oss Lucia-dagen i barnehagen. Mener vi misset den i fjor og jeg var verdens mest ulykkelige mamma! Men i år har hun fått Lucida-drakt med glitter og stas.
Foreldrene til barna var invitert til barnehagen for å spise lucekatter og kose oss litt før Lucia-toget som bestod av barn fra stor-barn-avdelingen, kom til avdelingen. Kristine lekte godt sammen med barna mens vi tittet på og storkoste oss. Da lyset ble slukket, ble det underlig stille i avdelingen! Alle barna satte seg pent ned og sa ikke noe, og vi voksne fulgte deres eksempel. Så kom Lucia-toget. Kristine satt med åpen mun og var tydelig fasinert over dette. Da hun oppdaget et barn med lys i hånden, kom hun på sitt eget. Dette lå ute i garderoben, så vi kunne ikke hente det. Men det gikk greit. Så skulle hun ha glitteret som hadde vært festet rundt livet opp på hodet. Ble hun ikke søt!??!! Ble litt krøll med det glitteret ettehvert, så vi gjemte det i garderoben så ingen skulle få det rundt halsen da det var sterkt tau i midten.

Men oppi dette la vi merke til noe vi ikke har merket oss tidligere, det var så mange babyer der nå! Er ikke sikker, men jeg lurer på om det bare er 4-5 som er på Kristines alder der nå, og resten er rund 1 år. Mange av dem kan ikke gå en gagn ennå. Så da undrer jeg om det er så bra for Kristine å forbli på småbarnsavdelingen til sommeren... Jeg er sånn i tvil! På den ene siden er jo det med utviklingen videre eller stagnering pga. så små unger i avdelingen, men på den andre siden er det så mange store barn med i et totalt annet nivå enn det er på småbarnsavdelingen. Blir det for tøft, eller blir det for liten utfordring. Hva gjør man....? Vi har i hvertfall ikke lyst å spolere noe for henne, så nå gleder vi oss til foreldresamtalen hvor vi kan spørre om slike ting.

Deilig førjulstid.

I dag har jeg virkelig slappet av og kost meg på fridagen min! Ikke noe som skal/må/bør gjøres, bare kos!
Det hele begynte i går kveld dag vi snakket med morfaren til Kristine på telefonen. Da hun skjønte at han hadde kommet hjem, ville hun opp til han. Så da spurte jeg pent om hun ville sove der, og hun svarte ja. Så dermed hastet vi opp og morfar fikk en kjempeklem ute i innkjørselen der han var å måket snø. Kristine slengte seg om halsen hans og ga han en stor kos. Så var det full fart inn for å gjøre det samme med mormor. Jeg var der litt sammen med dem før jeg dro hjem for å være sikker på at Kristine virkelig ville overnatte. Det ville hun. Dermed har vi (Trond og jeg) fått en hel natts søvn!
Planen for dagen hos mormor og morfar var å henge opp julelys og leke ute i snøen, noe Kristine elsker. Vi har fått sånn deilig puddersnø nå og alt er bare nydelig! Deilig sol om dagen, knitrende snø og rosa kveldssol. Akkura slik vi hadde det i Bergen! Det gir bare ultimat julestemning for min del.

Dagen i dag har jeg brukt til å lage ferdig noen flere julegaver og pakke dem inn. Skulle gjerne fortalt hva jeg har laget til, men det kan jeg altså ikke. Da avslører jeg jo julegaver... Får sette inn bildet etter jul.  Men jeg har bare kost meg. Trond har vært i garasjen og fikset litt der, men det er jo så kaldt ute at det ble bare et par timer utendørs.

Da vi kom opp for å spise middag sammen med Kristine og mine foreldre, var hun i superhumør! Vi hadde med en lypsyl med Hello Kitty figur på som hun likte veldig godt. Etter middagen spurte Kristine så veldig pent og pyntelig om hun kunne få en is. Så pent at det var vanskelig å si nei. Hun var flink å spise godt med middag, så det gjorde det mer ok. Vi har sagt hele tiden at den som skal hente is sammen med henne må spise opp all maten sin også. Dermed sjekket hun mormor sin tallerken og ga klart beskjed om at hun måtte spise opp alt. Men i dag var det morfar som var først ferdig, derfor var det han som fikk æren av det herlige søte spørsmålet hennes om han ville hente is til henne.

Etter isen og litt hvile ville Kristine ha oss med i leken. Det var morfar som måtte snurre rundt flest ganger sammen med henne. Jeg skjønner bare ikke at de ikke gikk i gulvet så mye de snurret. Men hun storkoste seg og lo høyt.

I kveld sa hun disse gullkornene ved leggetid:
Mamma og pappa er bestevenner. Kristine er bestevenn med mamma og pappa.

Nå er det siste rest av 12.12-12! Siste gang det kommer til å bli 3 like tall i kalenderen... Litt rart å tenke på egentlig. Aller siste spesielle rekkefølgen blir vel til neste år som da blir 11.12-13?

Hjemme igjen

Ja, da kom jo dagen vi måtte dra hjem. Kristine våknet i 5.30-tiden i dag og insisterte på at jeg måtte komme å løfte henne opp! Hun ville ligge i den knøttlille senga mellom oss, men vi fikk da litt mer søvn før hun igjen våknet. Denne gangen insisterte hun på at vi måtte stå opp for å koke egg til farmor og farfar. Gjett om de ble glade. Hun hjalp også farmor med å vise henne hvordan en knuser egget og at en ikke må spise skallet, for det er jo ikke godt.

Hun har vært i kjempehumør hele dagen og ikke ville hun sove. Hun var veldig klar for å reise med fly igjen, Men da farmor spurte om hva hun skulle gjøre når Kristine dro hjem ble svaret "vaske opp". De små, de små... Men hun har da rett, det blir jo en del ekstra oppvask med husgjester.

Hun har også fått med seg at farfar blunder litt i en spesiell stol, så i dag satte hun seg godt til rette i denne og sa hun også skulle sove i farfarstolen akkurat som farfar. Men hun sov ikke, bare latet som.

Da tiden nærmet seg avreise, kommer Trond alvorlig i maska og sa at vi må dra! 30 min. før planlagt tid. Grunnen var at vi ikke hadde fått med endring i flytider, og derfor måtte vi forte oss avgårde. Men vi rakk flyet greit. Det dumme var at det ble en amputert avskjed før vi hastet inn på flyplassen.

Mens vi vantet, fikk Kristine leke i et flott fly med sklie og cokpit for barn! Hun storkoste seg der! Så det må vi gjenta.

Vel hjemme, var neste glipp. Jeg hadde glemt å gi beskjed om flyendringen til mamma! Dermed måtte hun plutselig haste av gårde for å plukke oss opp. Denne ventetiden brukte vi til koffertrace! Kristine hylte av latter. Helt til det ble en velt i hvert fall... Men det gikk heldigvis bra. Hun var veldig flink til å ta seg for. På veien hjem, sovnet Kristine endelig. Når klokken var 15.45 lukket hun øynene og nektet å åpne dem med det første, så hun fikk seg 10-15 minutter før vi vekket henne. Heldigvis har hun fått så mange inntrykk i løpet av dagen og er sikkert litt sliten etter reisingen, så hun sovnet i noenlunde vanlig leggetid.

Må nevne en ting til: I dag har hun helt på egen hånd skrevet Trond og min bokstav! I tillegg har hun pekt ut hvem bokstaven tilhørte! "Her er pappa sin bokstav og her er mamma sin bokstav". Slett ikke værst!

Bydag

I dag tok vi turen inn til Bergen sentrum. I dag som i går var det bikkjekaldt, så vi kledde godt på oss. Turen i dag gikk til pepperkakebyen! Det var litt småkaotisk da vi kom, og det ble ikke noe bedre den lille tiden vi var der... Folk strømmet på og ville se alle de nydelige pepperkakehusene, plattformen, ufoen, kirkene, togene, mm. Det var så mange flotte hus og påfunn laget av pepperkakedeig. Hele settingen var svært forseggjort og var rett nydelig. Men det var litt vanskelig for meg å kose meg fullt ut... Kristine ville hele tiden børste bort snøen de hadde pyntet med rundt husene, ta på figurene på bordet og avsporet faktisk det ene toget som tøffet rundt omkring. Så nesten for meg at hun ville komme borti ett eller flere hus/figurer og ødelegge det alle barna hadde vært så flinke å få til. Men det gikk heldigvis bra. Vi var ikke der så veldig lenge, for Kristine ble lei og kanskje litt trett. Det var også vanskelig å gå etterhvert med alle de menneskene som kom til etterhvert, og Kristine forsvant mellom benene på folk. Lett å overse en liten frøken mellom alle de spennende inntrykkene. Så tuslet vi litt til i byen før vi vendte snuten hjem. Da var hun trett og klar til å sove litt, så hun sov hele veien hjem. Ellers har vi slappet av resten av dagen med å tegnet og leke litt og spist god middag.

Etter Pepperkakebyen, var det windowshopping. Etter bokstavene våre, vel og merke.

Kald fin dag!

Kristine har sovet godt gjennom hele natten. Bare litt innimellom har hun våknet av at hun har sparket av seg dynen og ble kald, men ellers har hun sovet veldig godt. Klokken 06.30 ville hun over i vår seng før vi stod opp og kokte egg til farmor og pappa. Etter frokost dro Trond og jeg til byen, mens Kristine og farmor har kost seg hjemme. De har lest bøker, skrevet bokstaver og pyntet pepperkakehus! Det ble kjempefint med seigemenn og nonstop på. Da vi kom hjem 5 timer etter, koste de seg i sofaen. Vi tok på varme klær og gikk en liten tur på lekeplassen siden her er det så kaldt at en fort blir kjølig i kroppen. Men frisk luft gjør susen. Til middagsmat har Kristine spist en stor (da mener jeg skikkelig stor) porsjon deilig ørret! Lurer på om det blir noe plass til kveldsmat? Nå på ettermiddagen, er Kristine ekstra påpasselig med at spesielt jeg skal være til stede, men slår seg til ro når pappan er der. Synes kanskje det er litt rart, men skjønner det også. Hun koser seg veldig og virker veldig trygg på farmor og farfar, men mor er mor og far er far. I morgen (eller søndag) kan vi kanskje dra til sentrum for en tur i pepperkakebyen? Vi får se hva morgendagen bringer. Gøy og kos skal det i hvert fall bli!

På besøk

I morges ved frokostbordet ble det snakket om turen vi skulle dra på i dag. Litt av samtalen mellom Kristine og pappan gikk slik; Pappa; Når vi skal ut å fly høyt opp i lufta, da skal jeg ta ned månen og ta dem med hjem! Kristine rynket panna i ei skikkelig morsk rynke og sa med streng stemme;Nei!Det er ikke lov. Månen sitter fast! Så kom tiden til at vi skulle kjøre til flyplassen. Mormor hentet oss i sin bil, så mens Trond og jeg satt fremme å kjørte, satt de bake å tittet etter måne og snakket om hvor kjekt det skulle bli å fly. Hun var kjempeflink på flyplassen også. Mens vi ventet, lekte hun og jeg butikk i en avlukket del. Hun gikk innenfor og jeg stod utenfor som kunde og ville ha hele ukemenyer av frukt, grønt og middager m.m.. Kjempegøy!

Så var det flyturen. Hun reiser for første gang med eget sete og det var egentlig veldig deilig selv om det blir ganske mye dyrere. Hun må så og si betale det samme som voksne... Hun fikk utdelt en snømann-bamse og og 2 foldere med klistremerker som hun koste seg med. Da pappa ville vise henne utsikten fra vinduet, tok det knapt minuttet før hun forlangte å få komme tilbake til setet sitt for hun måtte jo ha selen på.

Bussturen inn til sentrum var også stas. Hun fikk eget sete og var storfornøyd med det. Det viste hun med sitt sedvanlige flotte påklistrede smil. Det var nok mer fasinerende det vi kjørte forbi elle at mamma skulle ta de teite bildene sine...

Vel fremme i Bergen, gikk vi oss en liten tur mens vi ventet på at farfaren skulle bli ferdig med møtet sitt. Kristine fikk mate duene på Torgalmenningen og syntes ikke jeg fikk frem kjeksene fort nok. Hun var såpass tøff at duene faktisk fikk spise rett fra hånd hennes!
Så snart vi fikk beskjed, fortalte vi at det var han vi nå skulle finne. Hun sang "Faffa-faffa-faffa!" hele veien frem til han (ca. 5 min.). Da hun fikk se han, lyste hun opp som en sol og ble veldig glad. Så dro vi for å hente farmor, men da vi kom frem til skolen der hun jobber, sovnet Kristine. Ikke før vi var i gaten utenfor her de bor, våknet hun. Da med et stort smil om munnen når hun fikk se farmoren. Nesten som om hun ikke var sikker på om hun fortsatt sov eller var våken. Gjensynsgleden var stor. Resten av dagen tok vi det med ro. Lekene hun har her ble funnet frem og så var det nesten klart for leggetid. Visp var dagen over.

Må bare få sagt det.

Kristine har sovet veldig godt i natt, derfor fikk hun være i barnehagen i dag. Hun fikk DEN mottagelsen av 3 jenter som møtte henne i porten, og hun ene hylte KRISTINE med stor entusiasme! Kristine viste stor glede av å være tilbake igjen etter over 1 uke fravær! Hun har storkost seg og fått leke ekstra mye i gymsalen i dag pga. 6 minusgrader ute.

Hun har vært i superform, og i dag har vi dermed fått pyntet pepperkakehuset vårt. Tenkte kanskje hun ville jafse i seg NonStop, men der tok jeg feil. Den holdt hun forsiktig sånn halvveis i munnen en stund og kjente virkelig godt etter hva det smakte før den ble lagt bort. Hun forsøkte igjen da jeg knasket på en NonStop, det måtte hun også prøve. Hun knasket i vei, og etter 2-3 tygg kom også denne i retur. Glasuren var det som trakk fingeren fra pepperkakehuset til munnen med en stadig unnskyldningen "Ops, ble skitten", slurp.

Hei-hå-hei-hå, vi bygger pepperkakehus nå!

En hel neve med nonstop går da mye fortere enn bare én og én.

Forsiktig, f o r s i k t i g...

Ops, æh gisa. "smatt-smatt".

Bare en til akkurat her nå.... Så enda en til der borte...

Er dette godt da??

Litt finjustering nå.

TADAAAA!

Det er faktisk hennes første pepperkakehus, og også det første jeg har satt sammen og pyntet. Mest sannsynlig også første gang for Trond også uten at han er helt sikker. Sluttresultatet ble da ganske ok, ble det ikke? Om noen skulle lure, så er det under mønet et hjerte. Og de forsøkene på noen firkanter er vinduer og dører. Det rundt huset, er nedfallsnø fra taktet. Skal nok pynte mer, men det blir ikke i dag.

Og så må jeg bare få sagt det: Hun går stadig å maser om når moffa kommer hjem. Om det er i dag, i morgen eller i neste uke spiller ingen rolle, for hun tror du vil komme inn døren hvert øyeblikk.
Og så har vi jo fortalt at vi snart skal til Bergen for å besøke farmor og farfar. Dette er hun superklar til og forteller at hun skal opp i fly høyt oppi lufta og dra helt til Bergen til fammo og faffa. Spesielt kommer dette når hun ser på månen om morgenen og om kvelden ved leggetid. Og så kommer det ofte frem at hun skal male sammen med faffa når hun ser på bildene våre på veggene, for hun er veldig klar og stolt over hvem som har malt dem.

Kommentar i går:
Mamma, æh hoste sånn.
 Gjør du?
Ja.
Få høre da?
Jenta hoster i vei.
Oi som du hoster da!
Ja, æh må ha nesespray.

Kommentar i kveld:

I kveld ved leggetid sa jeg til henne at hun skulle hoppe opp i sengen. Hun forsøkte og havnet med overkroppen og ene foten oppi og sa "Mamma, æh klarte ikke hoppe lenger!". Jeg syntes hun var flink jeg mht. til at hun knapt nok når med midjen til sengekanten nå og hadde både Apekatt og Tinka i armene.

Sjuke nr.3?

Først fikk Kristine kraftig øyebetennelsen sammen med en forkjølelse. Så var det jeg som lå pga. hoste. Deretter ble det en runde hvor Kristine fikk veldig til hosting og måtte på astmamedisin igjen... I samme slengen hanglet Trond. Nå fikk jaggu snuppa vår gjennomgå igjen! Denne gangen med kraftig spysyke i natt!
Har aldri opplevd lignende, men ut i fra lukten var jeg skråsikker på at hun hadde løsmage. Jeg klarte ikke skjønne hvorfor hun hadde dette i anniktet og i håret og tenkte på stakkars ungen som fikk dritten i munnen. Jeg vasket henne, mens Trond skiftet på sengen. Når jeg hadde fått gjort rent annsiktet hennes og noenlunde håret, så kom det til bleiens tur. Kan ikke si jeg gledet meg... Var dårlig bare av lukten! Åpnet bleien med de værste bleiebildene i hodet... "Tada, itte noe bæsj!" kom det med en lattermild stemme fra Kristine. Hun hadde så rett-så rett. Ingen lapskausbleie her, nei. Stakkaren hadde kastet opp! Og det til de grader. Hele sengen var full og mye hadde også havnet ned på gulvet, så selv den ellers så staute far hadde problemer. Jeg lo litt av Kristines utbrudd midt oppi det hele. Mest fordi hun da hadde kvikknet til etter en vask. Virket fornøyd og god igjen, men det varte ikke lenge. Plutselig begynte hun å stønne igjen, og vi fortet oss bort til toalettet for at hun skulle treffe det. Noe hun også gjorde.

Jeg tok alle forhåndsregler om flere oppkast ved å lempe en vaskbar sommerdyne som ikke er i bruk oppi sengen før jeg la henne oppi og jeg sammen med henne. Aner ikke hvor lang tid det hadde gått, men plutselig var vi i gang igjen. Ny rulle med vask og sengeskift. Nye håndduker oppi og nye klær på Kristine og meg. Igjen aner jeg ikke hvor lenge jeg sov før hun på nytt kastet opp, denne gangen bare vann... Nytt skrift på både seng og oss. Deretter sov hun til klokken var ca. 7.30.

Hun virket så kvikk og fin at jeg tenkte at det var over nå og vi ville få en dag uten mer oppkast, men hadde vel ikke blitt ferdig med tanken før hun nok en gang kastet opp over hele stuegulvet... Stakkars lille venne vår. Men da var det nok gjort for resten av dagen. Hun kvikknet til, men ville ikke ha mat. Ikke en gang potetgull var fristende. Ikke før hun fikk litt cola ville hun drikke. Til nød tok hun litt potetgull også. Middag var heller ikke særlig fristende, men godt nok så spiste hun litt ris. Kvelds ble noen biter skive med hvitost.


Når hun ble noenlunde ok i farta,  har vi malt, lest bøker, sett litt på tegnefilmer og tøyset litt innimellom. Jeg prøver nok å holde henne litt rolig med tanke på at hun kan kaste opp på nytt, men det er jaggu lettere sagt enn gjort. Hun har null peiling på hva det er å være syk. Vi bør kanskje lære litt av det? Kan jo hende vi blir mye fortere friske igjen da?

Godt hun fikk matet fuglene sammen med mormor i går og kost litt med Zazo før hun ble syk.


Resultatet av kveldens strabaser er 4 fulle vaskemaskiner, herav 3 kokvask... Takk og lov for dagens teknologi!

Bytur.

I natt/morges er den beste på hele uken. Krisitne sov til kl. 5.30. Så tok jeg henne inn i sengen til oss hvor hun sovnet til igjen! Ikke før klokken var rundt 7.30 ett sted, ville hun se litt Tingeling på telefonen. Gjett om hun fikk lov da! Og vi fikk sovet noen minutter til! Dermed stod vi ikke opp før kl. var 8.30!!! Hærlig!
  
I dag tok vi turen til byen og gikk vel egentlig glipp av det meste av attraksjoner der i dag mht. 1. desember.... Det skulle være julenisser, pepperkakehus osv. i Storsenteret, men vi kom oss ikke langt nok ned i etasjene før vi dro hjem pga. at det ble folksomt. Hun hadde fått leke nesten helt alene med en lekebil veldig lenge inne på senteret, når vi kom hjem og leste avisen, skjønte vi hvorfor... Ja-ja. Godt vi skal til Bergen å få med norges største pepperkakeby der!

Kristine var kjempeflink i byen. Hørte på det vi sa og var stort sett veldig grei å ha med. Kanskje fordi vi lot henne løpe litt mer slik hun ville enn vi vanligvis gjør? Det er jo viktig med spillrom for små barn, men i byen er det ikke alltid så greit å slippe taket. Plutselig er hun borte i folkemengden.

Vi var hjemme hos mormor og spiste pizza i dag. Hun var litt snurt fordi Zazo snek seg mellom porten og ned trappen for å sove litt... Men ble kjempeglad når han kom opp igjen. Inviterte han under bordet til lek, men den særinge gikk heller på kjøkkenet for å spise litt.

I kveld smeltet jeg helt. Jeg lå å så på Kristine og sa høyt det jeg tenkte: Mamma er så veldig glad i deg. Hun svarte: Glad i deg mamma. Så strakte hun hånden rundt halsen min og susset meg på nesen med smokken i munnen.