På besøk

I morges ved frokostbordet ble det snakket om turen vi skulle dra på i dag. Litt av samtalen mellom Kristine og pappan gikk slik; Pappa; Når vi skal ut å fly høyt opp i lufta, da skal jeg ta ned månen og ta dem med hjem! Kristine rynket panna i ei skikkelig morsk rynke og sa med streng stemme;Nei!Det er ikke lov. Månen sitter fast! Så kom tiden til at vi skulle kjøre til flyplassen. Mormor hentet oss i sin bil, så mens Trond og jeg satt fremme å kjørte, satt de bake å tittet etter måne og snakket om hvor kjekt det skulle bli å fly. Hun var kjempeflink på flyplassen også. Mens vi ventet, lekte hun og jeg butikk i en avlukket del. Hun gikk innenfor og jeg stod utenfor som kunde og ville ha hele ukemenyer av frukt, grønt og middager m.m.. Kjempegøy!

Så var det flyturen. Hun reiser for første gang med eget sete og det var egentlig veldig deilig selv om det blir ganske mye dyrere. Hun må så og si betale det samme som voksne... Hun fikk utdelt en snømann-bamse og og 2 foldere med klistremerker som hun koste seg med. Da pappa ville vise henne utsikten fra vinduet, tok det knapt minuttet før hun forlangte å få komme tilbake til setet sitt for hun måtte jo ha selen på.

Bussturen inn til sentrum var også stas. Hun fikk eget sete og var storfornøyd med det. Det viste hun med sitt sedvanlige flotte påklistrede smil. Det var nok mer fasinerende det vi kjørte forbi elle at mamma skulle ta de teite bildene sine...

Vel fremme i Bergen, gikk vi oss en liten tur mens vi ventet på at farfaren skulle bli ferdig med møtet sitt. Kristine fikk mate duene på Torgalmenningen og syntes ikke jeg fikk frem kjeksene fort nok. Hun var såpass tøff at duene faktisk fikk spise rett fra hånd hennes!
Så snart vi fikk beskjed, fortalte vi at det var han vi nå skulle finne. Hun sang "Faffa-faffa-faffa!" hele veien frem til han (ca. 5 min.). Da hun fikk se han, lyste hun opp som en sol og ble veldig glad. Så dro vi for å hente farmor, men da vi kom frem til skolen der hun jobber, sovnet Kristine. Ikke før vi var i gaten utenfor her de bor, våknet hun. Da med et stort smil om munnen når hun fikk se farmoren. Nesten som om hun ikke var sikker på om hun fortsatt sov eller var våken. Gjensynsgleden var stor. Resten av dagen tok vi det med ro. Lekene hun har her ble funnet frem og så var det nesten klart for leggetid. Visp var dagen over.