Stikkord.

Søndag kom farmor og farfar med Hurtigruta. Kristine og pappaen dro for å hente dem på kaia i byen, mens jeg ventet hjemme. De så hvordan Hurtigruta la til kai og Kristine syntes dette var veldig spennende og stirret etter farmor og farfar. Siden tidlig morgenen hadde hun ventet, og nå endelig kom de. På morgenkvisten hadde hun spurt om ikke hun kunne vekke dem, men da var de jo ikke kommet ennå. I ventetiden


insisterte hun på å få legge pakkene under juletreet. Jeg hadde mine tvil på at de fikk ligge i fred, men til min overraskelse fikk de det.

Mandag våknet hun grytidlig og spurte ivrig om hun ikke kunne vekke farmor og farfar klokken 0600, men jeg fikk henne til å vente i 30 minutter til før hun styrtet inn på rommet til dem og ropte at de måtte våkne fordi det var morgen! De var de hjemme og koste seg mens jeg jobbet. Kristine og farfar tegnet massevis etter bestilling fra henne. Det var jo klart at han måtte tegne både løver, tigere og elefanter m.m.!

Tirsdag og selveste julaften! Julenissen kom på besøk om natten og Kristine hadde blitt ellevill over pakken han hadde lagt igjen! Det var to små figurer til å henge som pynt på juletreet. Dette likte hun kjempegodt. Da jeg kom hjem, var pinnekjøttet til damping og alt i rute. Så ble det litt bading før vi dro til gravstedet for å tenne lys før middag. Da fikk Kristine også sovet litt sånn at hun skulle være opplagt til pakkene. Må jo lade batterier for sånt, ikke sant? Kristine syntes det var veldig fint på gravstedet. Selv om vi var veldig tidlig ute, var det allerede mange lys som var tente og skinte så fint. Derfor ble det til at vi gikk en liten tur der bare for å se så fint det er og trekke litt frisk luft i samme slengen. Da det begynte å regne i tillegg til å blåse, gikk vi tilbake til bilen.
Etter middag var det selvfølgelig pakkene som stod for tur. Hun fikk åpne noen litt før middag også siden det var så mange, og hun satte stor pris på dem alle og enhver. I tillegg var hun veldig flink å dele ut pakker til andre og virket til å glede seg like mye over det.

Onsdag:
 Ruskevær og innedag for det meste, men litt pakker gjenstod. Bl.a. bil som måtte ut å testes. Den gikk nok ikke så veldig godt på grusen utenfor, men inne var den helt kurant. Nå kan hun og pappaen kjøre om kapp.

Torsdag:
 Farmor og farfar dro hjem sent på kvelden. Men før det ble det mer tegninger, tegnefilmer og farmor som aller nådigst fikk lese litt av historiene til Alf Prøysen. Ekstra kjekt siden hun leser på "Prøysen-dialekt", altså brummunddøldialekten. Dessverre skjønner ikke Kristine å sette pris på sånt ennå....

Fredag:

Her koser Astrix, Chi og Kristine seg.

 Arbeidsdag og barnehagen. Kristine har nok lengtet litt etter å få leke med andre barn igjen, så det var lett å levere. Ikke så mange barn der heller denne dagen, så det ble litt mindre støynivå og en mer opplagt jente som kom hjem igjen. Det passet utmerket, for etterpå var det julebesøk med god mat og drikke. Pluss at hun beseire litt frykter. Hun klappet 2 hunder på en gang i tillegg til å gi ene mat rett fra hånden! Kommanderte og skjente litt, men ellers bare koste hun seg med dem. De andre barna som var der, var nok ikke like spennende...

Noen som har fått seg en sukkerspinnmaskin. 

Lørdag:
Besøkte mormor og morfar mens vi handlet. Hundebesøket vi hadde planlagt ble utsatt da den andre hunden fikk valper, men om noen uker får vi sjansen igjen. Det er noe både Kristine og jeg gleder oss stort til! Tenker nok at Trond også synes dette er litt spennende. Navnet er noenlunde klart, nå må vi bare finne jenta.

Søndag:

I dag var det mildt med en liten regnskur nå og da. Vi dristet oss ut en liten tur og møtte en nabojente på sykkel. Perfekt at Kristine også hadde sykkel, for da fikk de syklet litt frem og tilbake sammen før vi gikk hjem. Helt snålt dette, men det er ikke noe som helst som minner meg om desember måned. Det er 10 varmegrader, stadig regn og en god del vind. Så dette er mer som en høst enn en vinter. Kristine har plukket 3-kløvere til meg fra hagen og disset litt. Gresset er jo grønt som bare det i tillegg, så nå er jeg spent på hvordan den blir til våren/sommeren. Det er store forskjeller nå i forhold til da jeg var barn med digre brøytekanter og hvit jul... Trist dette med klimaforandringer. Det endrer jo alt og er slett ikke bra.

Helg og julestri

Nå nærmer julen seg med stormskritt! Vet ikke helt hva som skjer med dagene, men de forsvinner temmelig fort! For Kristine sin del, går det nok temmelig sakte. Hun har jo barnehagefri i dag, og allerede før klokken 12 kjedet hun seg og ville dra å besøke noen. Mary-Ann (og Alex) tok i mot besøk i denne julestria og Kristine var superklar til å hilse på Lilo igjen. I hvert fall inntil hun stod på trappen utenfor huset, da ville hun bli løftet så høyt opp i lufta som mulig sånn at Lilo ikke kunne nå henne... Ja-ja. Vel innenfor var hun fortsatt litt nervøs, men ropte til Mary-Ann at hun måtte komme å få pakken sin. Ikke verst bare det, men i det hun fikk øye på Lilo var hun igjen opp i lufta!
Det ble et roligere besøk mht. til Lilo denne gangen, hun ble fortere rolig og Mary-Ann holdt henne under kontroll. Men det lengste Kristine ville strekke seg når det gjaldt hunden, var når hun fikk stå i sofaen og skjenne på Lilo. DA var hun jaggu stolt også! Og pittelitt tøffere, men ikke tøff nok til å ville gå ned på gulvet til henne. Det var vi som måtte gi Kristine hundeleken slik at hun kunne kommandere Lilo til å sitte før hun kastet leken på gulvet til henne. Tøffelhelten min!

Ellers var nok Kristine i sin syvende himmel, for hun fikk rød julebrus og jafset i seg ikke mindre enn 4 (eller ble det 5?) risboller med deilig sjokolade! Dette er noe hun liker veldig godt og fikk liksom ikke nok av dem, lurer meg på hvorfor....? Men oppi all sjokoladen, fikk hun også et eple som hun spiste opp rubbel og bit av.

Veldig koselig å kunne få besøke noen i dag oppi julestri og bursdagsforberedelse til i morgen!

Gratulerer så mye med dagen, Alex!

Da vi kom hjem, pyntet vi juletreet sammen. Kanskje vi klarer å finne en julestemning innendørs når det regner, blåser og er 10 varmegrader ute? Vi får bare prøve.

Litt oppsummering om helgen.

Fredag var det Lucida-dag i barnehagen, og vi foreldre var invitert. Selvfølgelig var ikke Luciakjolen til Kristine der den burde vært, og ikke fant jeg den heller. Heldigvis kom Trond på at hun har jo en nydelig hvit kåpe som hun alt for sjeldent bruker, og denne passet perfekt. Så dro vi til barnehagen med glitter i håret og lys i hånden ekstra tidlig for å få parkeringsplass. I år som i fjor var dette kjempekoselig og mer som umulig å få bilde av, men det viktigste var at ungene var fornøyde. Vi fikk lusekatter og kaffe før vi måtte dra til jobb. Kristine var ikke helt fornøyd med dette da hun nok tenkte vi bare skulle være der hele dagen, men det gikk greit.
  

Nydelig soloppgang det er lenge siden vi har sett! 

 Lørdag pakket vi litt julegaver, hun stod for pyntingen! Storveis inntil 3-4 pakker var unnagjort, da var hun lei. Men godt jobba inntil da, for pakkene fikk massevis av pynt på seg! Kanskje det utvendige er like populært som det inni? Vi får se når julen kommer, for det er slett ikke lov å åpne før julaften!

 Vel... Noen pakker kan en åpne før jul, for i postkassen lå det en overraskelse fra farmor og farfar!! Hun var veldig ivrig med å få åpnet den, og helst skulle hun gjøre dette selv. Inkludert bruk av saks! Heldigvis er hun veldig forsiktig med den, men pappan måtte ha en godteripause for å "roe an!". he-he.

JOHOO! KLISTREMERKER! (Og en litt stor strømpebukse og stilige sokker som så ut som sko!)

 Så gikk turen opp til mormor og morfar, det ble det bakt julebrød på søndag. Kristine fikk selvsagt være med og ble ekstra ivrig med å stappe rosiner i deigen. Hun tok også på seg engangs hansker for å slippe den klissete deigen på fingrene. Dette ble supergode julebrød som vi sparer litt på til farmor og farfar kommer til julen.

Dagen der på.

Jepp. Blir dårlig med blogging nå, så jeg henger etter. Men det som må fortelles om nå er gårsdagen. Da var Kristine hos mormor og morfar som tok turen til Atlanterhavsparken i blåsten. Det er jo kjedelig å være inne hele dagen når det er dårlig vær, så derfor denne turen. Kristine elsker å dra til akvariet, og ekstra stas var det denne gangen siden morfar også ble med! Hun sprang rundt og sa han måtte komme hit og dit for å se alle de digre og rare fiskene! Hun og mormor fisket også etter krabbe mens morfar tok bilde. Denne gangen fikk de napp. Først av en fisk som stakk av med reka som hang i snøret, men så bet endelig krabben på! Det var stas. Tror ikke hun har fått napp av krabbe før, men holde den ville hun ikke.

Da det var matetid for fiskene, hadde ingen ringere enn julenissen tatt turen til den digre tanken. Hun var så ivrig da hun fortalte at julenissen hadde matet fiskene denne dagen! Da jeg sa at det går jo ikke, så svarte hun "JOHO!", så fikk jeg se bilde av den også.

(Jada, bilder kommer. Må bare få koblet dem til maskinen..... Så vi jobber med saken.)

Og så må jeg ikke glemme ukas overraskelse! På mandag da vi var på besøk hos mine foreldre, fant de frem en gammel bilbane som har vært min brors. Den har ligget på loftet i snart 30 år, så vi var svært så spente på om den i det hele tatt virket. Det gjorde den. Etter litt finpuss, smågnikking i sporene og finjustering av biler og ledninger suste bilene av gårde. Kristine fikk knapt slippe til da morfar og pappan forsøkte å fikse og justere, men etter hvert slapp hun til. Dette var noe hun likte kjempegodt! Stilte opp dyrene på banen og suste av gårde med den blå lille bilen! MEN den største overraskelsen var at hun ikke ville bli med hjem! Hun ville sove der oppe!!?? Jeg skjønte ikke noe, og var egentlig usikker på om hun egentlig mente det. Jeg hadde svært lyst å spørre henne om dette var noe hun virkelig ville eller om hun bare tullet, men hun insisterte. Javel, tenkte vi og lurte på hvor langt vi kom før hun ombestemte seg. Men hun susset oss av gårde og sa natta. Merkelig, tenkte vi og gikk. Så ventet vi på telefon om at hun hadde ombestemt seg, men den kom ikke. Hun sovnet der hos mormor og morfar! MERKELIG følelse, men også god :-) Dagen etter kjørte de henne til barnehagen etter at hun hadde spist frokost der.

Gymsaldag!

Ukas høydepunkt for Kristine. Har vel nevnt denne før, men dette er en sammenkomst arrangert av foreldre for barn opp til skolealder i nærområdet i en gymsal! Ungene løper tullinger, krasjer, gråter og løper videre. Det er et ekstremt lydnivå på noen av barna, og ett av disse fikk Kristine til å gråte skikkelig i dag... Det begynte med en ball som Kristine holdt på med og dette andre barnet (en jente) ville ha. Jenta begynte å hale og dra i ballen for å få den fra Kristine som tviholdt på den. Etter hvert gikk jeg bort for å prøve å megle litt før begge begynte å gråte, men det fikk en annen utgang enn jeg først hadde tenkt. Ingen av dem ville gi seg selv om jeg sa at nå lekte Kristine med ballen, og om litt kunne jenta få den. Men det var ikke jenta glad for og hylte til. Jeg sa da at jeg tok ballen selv, så fikk ingen av dem ballen. Da satte jenta i det høyeste operaskriket du kan tenke deg. Det var så høyt og gjennomtrengende at glass ville knust om det var i nærheten. Jeg ble helt paff og Kristine begynte å gråte. Kristine sa at ørene gjorde vondt (kan være fordi at jeg sier sånt når skrikene til denne jenta blir for mye, for det hjelper som regel en liten stund...). Men gråt gjorde hun, og jenta sprang bort til faren. Jeg var fast bestemt på å ikke ta ballen fra Kristine, for det var jo hun som lekte med den. Så der satt vi da med tårer på kinnene til Kristine og en ball i favnen. Etter litt satte vi oss nærmere denne jenta som fikk litt skjenn av faren sin pga. oppførselen sin, og jeg spurte Kristine om hun ville leke med jenta igjen og evt. kaste ball til hverandre. Det ville hun, men det hun gjorde var noe annet. Hun ga ballen til jenta og sa: "Værsågod" med et stort smil. Åh for en nydelig unge vi har!! Jenta tok i mot ballen uten å si noe, men virket nølende. Faren ga streng beskjed om at nå måtte hun si tusen takk til Kristine. Den kom nok ikke, men jentene var gode venner igjen etter det.

Det var en sliten og fornøyd jente som la seg i dag. Hun fikk mye skryt fordi hun var så snill, samtidig som vi sa at hun selv måtte bestemme når det var greit å gi fra seg ting hun holder på med.

Har hele tiden tenkt at Kristine ikke skal ha "enebarnsyndrom" og bli ei som ikke kan dele, og det har vi så absolutt ikke. Så objektivt det går an å si noe om sin egen datter, så er hun en utrolig sympatisk og god jente som deler tingene sine. Kanskje ikke alltid med en gang eller alltid, men hun er langt i fra en egoist.

Vinter/jule-ferie!

Nå har vi hatt en deilig uke i Tenerife! Da vi reiste var det god ving og masse regn, men vi kom oss da av gårde og ned til deilig temperatur. Reisetiden var uendelig lang, litt lenger enn nødvendig, spør du meg. Men etter 11 timer på reisefot, kom vi oss endelig inn på rommet. Kristine tok det hele ved godt mot, det var vel vi voksne som ikke var fullt så fornøyde... Syntes det var urimelig og temmelig rart at vi med små barn måtte vente 2 timer på rommene våre, mens voksne par uten barn svoppet forbi oss og rett inn på sine rom. Ikke nok med det, men dette skjedde også på de 2 busslastene som kom etter oss... Urettferdig og provoserende.

Men når vi endelig kom oss inn på rommet, var dette digert! Vi hadde god boltreplass, men lokasjonen var rett over dansesalen og underholdningen som skjedde nesten hver kveld. Mye leven derfra, kan du si. Kristine som stort sett greit gjennom dette, men det var ikke like lett for Trond og meg. Minuset var at Kristine våknet hver morgen til samme tid som i Norge, mens dette ville da si klokken 5 lokal Tenerife-tid... Så det ble en del venting før frokostsalen åpnet. Det ble også litt bading, men etter første dagen ble Kristine syk. Etter å ha plasket en god stund og hoppet livlig fra kanten, måtte jeg dra henne opp av vannet fordi hun begynte å klapre med tennene. Følte det var unødvendig å la henne fryse seg syk, men det gikk ikke sånn. Hun fikk høy feber og hostet fælt den natten. Fordelen med utenlandske apotek, er at vi får medisiner som virker kjapt! Men det hadde vi ikke tilgang til på natten, så jeg følte meg rimelig liten og usikker inntil feberen begynte å gå ned igjen. (Skulle ikke forundre meg at den var over 40.) Etter dette ble det ikke mer bading før siste dagen vi var der, for da ville hun uti sammen med ei jente fra England. Beklageligvis fikk ikke jeg hentet noe hun kunne flyte på før det var for sent. Hun mistet selvfølgelig balansen og dukket hele hodet under vann før Trond rakk å få tak i henne, noe hun slett ikke trives med. Vi fikk på henne armringer, og hun var klar til et nytt forsøk. Men igjen mistet hun balansen og fikk en del vann i ansiktet. Da var det slutt på badingen.

Men når vi ikke kunne bade, fant vi på andre ting.