Uventet superbesøk!

Midt i barnetv-tiden fikk vi uventet besøk. Jeg har en følelse av at Kristine syntes det var det beste besøket hun kan tenke seg, for på sykkel kom venninnene våre Maria og Isabell. Godjentene koste seg en liten stund før de måtte dra hjem igjen. Hverken Isabell eller Kristine ville at det skulle ta slutt. Isabell ville slett ikke gå ut døren og sette seg i sykkelvognen, og Kristine ville mer enn gjerne sitte oppi sykkelvognen sammen med Isabell og igjen ikke ville slippe Kristine ut av vognen... Vi lovet dem begge de skulle få leke mer en annen dag og gleder oss allerede til neste gang de kommer på besøk.
På bildet sitter de under et teppe som er "hytten" til Kristine. Hun var veldig stolt av den! Det er ikke alltid det trenger å koste så mye mer enn et par pledd en har liggende og slenge dem over noen stoler og rekkverket på terrassen. For en lykke!

Foreldremøte i barnehagen

Lykkefeen vår!

I dag var det foreldremøte i barnehagen og vi fikk mye skryt om Kristine! Vi vokser oss selvsagt gjennom taket og lurte vel litt på om det er slik de forteller til alle foreldre, men de tok også opp litt om balansen hennes på en kjempefin måte. Hun er jo ikke akkurat en "ræsær" til å gå og klatre, men det kommer seg sakte men sikkert. Barnehagen vil delta å øve på balansen ved å ta henne mer ut i skog og mark, noe vi synes er kjempefint tiltak. Ellers er hun fortastt på nivå med et alderstrinn høyere enn seg selv, altså som 3-åringer i det meste andre av utfordringer som det å snakke, være sosial, lek, sympati, pinsettferdigheter, mm. Det er alstå bare det med balansen som henger pittelitt etter, så nå skal det virkelig klatres i fjellvegger og gå på liner!

I denne uken har det vært strålende vær. Solen har skint og det har vært over 20 varmegrader. Jeg synes det er vanskelig å finne klær som er riktig for Kristine. Kler jeg meg i hht. til meg selv, blir det for varme klær. Kler jeg henne i hht. pappan, blir hun litt for tynn i klærne. Vi har også i tankene at vi alle sammen har vært syke denne uken, så vi prøver å ikke bli for ivrige med alt for lette klær. Nå har vi nemlig ikke lyst å være syke lenger i denne familien. Nå vil vi kose oss resten av sommeren, løpe i gresset og ha det fint.
Kristine er heldigvis den som har klart seg best av oss alle 3, og vi krysser fingrene for at det fortsetter!

Solskinnsdag!

Slaraffenlivet er toppers!

I dag har det vert deilig og varmt ute. Sola har skint hele dagen! Kristine begynte med hoste igjen i helgen, så vi valgte å holde henne hjemme fra barnehagen i dag mht. at vi snart skal på ferie! Da er det veldig greit om alle er friske.
Siden jeg er den som ble sykest i helgen og holder meg hjemme fra jobb, så fikk Kristine være hos mormor og morfar i dag sånn at jeg fikk hvile. Der fikk hun høre hakkespett, spille bowling, leke med ball, sandkassen og mye mer. Til middag ble det grilling (for første gang i år) av pølser med chili/ost og bacon/ost, brennheit kyllingfilet, sliders (burger), maiskolber med ris og salat til. Jammy! Hun har virkelig kost seg og ville ikke en gang inn for å se barne-tv til kvelden selv om hun sovnet litt senere før hodet traff puten! Lar bildene tale for seg selv i dag, men kommer sterkere tilbake når formen er bedre.

Koser oss!

"Pluto" fra pappas barndom.

Vi har hatt noen kjempefine dager her i Bergen. Til tross for at det har regnet inntil i dag, så er det også helt greit siden regnet faktisk kan falle rett ned! Slå den da! Det gjør det ikke i Ålesund...

Vi ankom Bergen sentrum og ble plukket opp av Kristines farfar. Hun var noen minutter litt skeptisk, men allerede da vi ankom matbutikken var hun farfarjente deluxe! Hang i buksebenet på han og tittet hengivende opp på han og sa smørsøtt "hei faffa". Smilet til farmor lot heller ikke vente på seg da vi hentet henne på skolen hvor hun jobber.

Vel hjemme i Åsane, har Kristine funnet seg veldig godt til rette. Første natten gikk helt som smurt. Den andre skulle hun få sove på rommet til farmor og farfar, men den ble det litt verre å få til. Hun sovnet lenge etter at rumpa mi sovnet.... Jeg måtte pent sitte ved sengen hennes. Da jeg trodde at hun sov, reiste jeg meg og fikk som fortjent. Begynne helt fra null... Så pappan tok over og hun fikk ligge i vår seng til hun sovnet. Da bar vi henne inn i sengen og hun sov godt til klokken var rundt 0600. Da ville hun opp og bli underholdt.

17. mai fikk alle jentene på fine bunader. Også babydukken hadde flott bunad! Vi dro en liten tur til sentrum med en villdame av en bussjåfør. Til tross for råkjøringen, gikk vi glipp av alt som heter tog og underholdning. Etter en liten stund tiltok regnet og vi dro hjem og koste oss i stedet. Kristine klaget ikke over bunad en eneste gang og vi var kjempestolte av henne og det gode humøret hennes selv om det ikke ble is på henne. Men pølser ble det, så da er alt bra.

I dag har solen skint og hun har vært mye ute å lekt lenge i sandkassen med farmor og farfar. Vi traff på en gutt som var 3,5 år. Han øste seg litt opp for Kristine, men de lekte likevel litt sammen før han stakk av gårde på 3-hjulsykkelen sin. Pappan hans ble stående igjen å prate med oss. Så med andre ord er dette et kjempeområde for småtasser å leke trygt i.

Kristine og farfar har også benyttet anledningen til å male i dag. Det varte ikke så lenge, men det ble et fint stykke kunst. Farfar ser kanskje noe han kan bruke i et maleri, så vi venter i spenning.

Kristine og farmor har lekt mye sammen med dukker, bygget klosser, lest og laget mat sammen. Vi kjøpte også noe plasterline som Kristine likte veldig godt.

Siste dagen vår var også fyllt med sol. Vi kunne faktisk spise lunch på terrassen for første gang i år. For en deilig følelse. Er det virkelig sommeren som er her nå? Tør vi tro det etter alle de kalde dagene?

(Håper å få noen bilder fra farmor og farfar vi kan sette inn her?)

Spent

Da er det 17.mai nummer to som står for døren til Kristine. I fjor var det ikke særlig godt vær å skryte av, så det hele ble en stor skuffelse. Vi håper på en bedre sjanse i år, men så langt ser det ikke særlig bra ut... Det har blåst veldig denne uken og det haller mer over til høststorm enn vårblomstring. Ikke det at det er spesielt stor værforskjell mellom Ålesund og Bergen, men vi prøver oss lenger sør denne 17. mai og feirer sammen med Kristines farmor og farfar. Prøver å fortelle henne at vi skal på besøk til dem i morgen, men vet ikke hvor mye hun forstår av det. Men hun har lært at farmor og farfar bor i Bægen og Kristine i Ålsund, he-he. Jeg vet at det allerede er 2 der nede som gleder seg enormt, og jeg er skråsikker på at Kristine også blir kjempeglad for å komme hjem til dem igjen.

Men sånn oppi det hele får vi være glade for at Kristine har hodet opp og bena ned så langt denne uken. Det var på nippet at hun ble blåveispiken i går, men det gikk heldigvis mye bedre enn jeg trodde. Hun hadde gått på et bort i barnehagen og fått seg en skikkelig kjilevink over det høyre øyet sånn at hun var rødblussen når vi hentet henne. Natten har heldigvis lagt en demper på denne og det var så og si borte i dag. Puh!
Ellers har hun vært i storform. Blid og glad som alltid selv om det har vært 2 kvelder på rappen da hun slett ikke ville legge seg uten at vi helt forstår hvorfor ikke. Eneste hun ønsker er å ligge i pappasenga.... På fridagene har vi en dyrebar morgenstund i sengen hvor vi snakker, tøyser, ser film av venninnen Isabell og koser oss veldig. Hun vil kanskje har mer av dette? Men kveld er kveld, og da skal en finne roen og sove. Nå får vi pakke litt. I morgen drar vi til Bægen.

God 17.mai-feiring!

(Og god bedring, pappa!)

Puster ut og senker skuldrene.

Nå er Kristine frisk igjen for denne omgangen. I helgen som var var det helktisk med mye og høy feber. Hun hadde høy temp fra fredag ettermiddag til sent søndag kveld før det hele ga seg. Ofte mer enn 40 også. Lørdagen hjalp ikke en gang febernedsettende, så vi dro til legevakten for sikkerhets skyld. Prøvene viste ikke noe som måtte ha medisinering, så vi måtte bare vente til det gikk over. Denne ventetiden er ufattelig vanskelig! Vi vet ikke hva godt vi kan gjøre for vår syke lille hjertesten, og det er hardt å se at hun sliter ved å være sløv og utilpass. Men hun kom seg gjennom denne gangen også. Mandag og tirsdag holdt vi henne hjemme fra barnehagen, men allerede tirsdga var hun bokstavelig talt drittlei av å ikke få leke med andre barn. Så etter en ekstra tidlig middag tok jeg henne med til barnehagen og rakk noe av personalet som er i hennes avdeling. De stenger ikke dørene før 17.15, så 3 stakkars barn var igjen helt til siste slutt. Jeg fikk enda mer tro på at det å ha Kristine i barnehage på 60 % og hente henne så fort vi kan etter jobb er det riktige. Hun viser heller tegn på å ville være der lengre. Heller det enn å mistrives og bare ønske seg hjem. Dette er for meg et soleklart tegn på at hun er trygg og god også i barnehagen uten mamma og pappa rundt seg hele tiden. En god utvikling i det sosiale og alt det gøye de finner på i barnehagen.

Hun blomstret opp og var veldig fornøyd med å få springe rundt, disse og skli på sklia. Ville nesten ikke hjem og barne-tv var slett ikke viktig i dag! Hun sovnet til og med i sofaen før kl. 18 og sov godt gjennom hele natten også! Onsdag har hun fri fra barnehagen, så vi benyttet dagen til en Moatur. Hun er var kvikkere, men fortsatt litt småspist. Så torsdag ble det barnehagedag igjen. Hun har virkelig storkost seg og jeg hentet en opplagt tulle etter jobben som sovnet til normal tid.
Litt værre var det med meg, for utenfor dunket dissen hennes, det blafret i presenningen som truet med å forlate sagen vi bruker for å bygge gjærde så jeg måtte ut å sikre dette midt på natten. Jeg hadde vel ikke dratt særlig etter søvnen før jeg på nytt ble vekket av den tomme putekassen på terrassen som begynte å flytte på seg og slå med lokket så kraftig at Kristine reagerte litt. Jeg kunne liksom ikke sende Trond ut, for han var i Tr.Heim... Så nok en gang måtte jeg stå opp og ta turen ut. For Kristine sin del, så ønsker jeg meg flere sånne bråkenetter, for det virker som om hun sover ekstra godt da. Men jeg velger heller å bli vekket av Kristines sang og fnising, det er mye hyggeligere og ekstremt mye lettere å takle når en er trett som ei strømpe!

Nå er vi klare for helgen. Friske, i godt humør, og klare til å gjøre minst mulig. Så gjærde får være gjærde siden det er meldt ruskevær i morgen også. (Ja, pappa. Vi har ikke fått gjort noe siden du var her sist pga. dårlig vær og sykdom i hus. Vi venter til du er hjemme igjen, he-he)

God helg!

Over?

Kan jeg tørre å si at det er over? Inntil i går kveld hadde Kristine godt med feber. Rett før leggetid gikk tempen opp igjen, men etterhvert klarte hun å håndtere den slik at tempen dalte nærmere det normale igjen. I natt var hun så godt som feberfri. Likevel har vi valgt at hun ikke skal i barnehagen hverken i dag eller i morgen, til det er hun ikke i god nok form. Matlysten er det så-som-så med. Hun spiser litt, men ikke mye i gangen. Heldigvis drikker hun en del og likte veldig godt melon, så i går spiste hun nesten en halv "Piel Del Sapo"! Det er mer enn jeg hadde orket...

I dag har hun vært hos mormor og kost seg og vi fikk kjøttkaker i brun saus til middag. Deilig å komme til ferdig middag når vi føler oss nesten helt knuste av våkenetter gjennom hele helgen. Kristine og Zazo koser også mer og mer. Det virker som om han godtar henne som den store nye kosemuligheten. Hun blir tøffere og tøffere og klør han godt på ryggen og hodet, men vi følger med den lille firbente luringen. En vet liksom aldri hva han kan finne på. Kristine derimot setter seg ned å prater med han, klapper på han og deler gjerne babydukken sin med han. Det er vel ikke lenge før hun forlanger at han skal drikke liksomkaffe og spise liksomkakene hennes også,he-he.

Jo-jo-form.

Fortsatt feber og i jo-jo-form. Trond sier at hun skal i barnehagen i morgen om hun er feberfri på morgenkvisten, mens jeg er mer hønemor og vil holde henne hjemme noen dager til. Hun har vært litt kvikkere i dag, men det varer ikke særlig lenge før hun blir sliten og får smale øyne. Feber har hun også enda, så for min del er det uaktuelt å sende henne i barnehagen i morgen.

Hun var kvikkere på morgenkvisten, pratet og lo med. Temperaturen har ikke vært særlig høy på dagen, men til kvelden begynte det å koke igjen. Vi var en tur på besøk til noen venner av oss. Det gikk greit, men etter en stund ble øynene veldig sløve og hun sovnet i bilen på vei til mormor. Middagen fristet ikke i det hele tatt, men til kvelden spiste hun en lefse med smør og leverpostei. Hun har vandret veldig i humør fra å være slik hun pleier til å bli veldig sutrete og slapp. Det er slett ikke greit å være lita tulle med feber og ikke kan fortelle hva vi skal gjøre godt for henne... Sånn sett er det heller ikke lett å være forelder. Håper på bedring i morgen.

Lang dag.

Kristine har hatt feber gjennom hele dagen. Da febernedsettende ikke ga virkning, dro vi til legevakten for sikkerhets skyld. Det er nok et virus, så det må gå over av seg selv... Synes det er en fortvilende situasjon når gullet nesten koker over. Kan ikke huske hun har vært så slapp gjennom dagen som i dag, så i dag fikk hun se myyyye på tv. Hun hadde halvåpne øyne og duppet av rett som det var. Å slippe meg av syne var uaktuelt. Skulle helst holde hånden hele tiden og sitte tett ved.

Til kvelden kvikknet hun litt til og sprang og tullet som før, men ved leggetid kom tempen tilbake. Ikke så mye som før, så nå prøver vi oss uten febernedsettende. I stedet tar mor en hodepinetablett, for det tar virkelig på å føle seg så maktesløs ovenfor sitt lille barn. Det å ikke kan gjøre henne frisk eller dempe tempen på noe som helst annen måte enn å ta tiden til hjelp er virkelig noe jeg ikke er flink til. Men vi prøver. Trond prøver å roe meg og kjøper blomster til en stressende mor. Det hjalp veldig på humøret! Kristine syntes også det var kos å få blomster i hus og hun tok dype snufs med nesen for å lukte blomster før hun sank tilbake i sofaen igjen.

I morgen er det ny dag og nye muligheter. Håper natten tar bort feberen og det som ellers må plage henne. Vi skal i hvertfall passe på.

Aften rød

Aften rød gir morgen glød? Håper at feberen til Kristine er helt borte i morgen slik at hun ikke gløder i morgen også. I ettermiddag fikk hun plutselig høy feber. Når klokka nærmet seg 18, klarte hun så vidt å holde seg våken. Da var det bare å gi febernedsettende å få henne i seng. Hun sovnet momentant i mamma og pappas seng. Jeg tenkte hun var såpass slapp at jeg i hvertfall kunne få målt feberen under armen, men den gang ei! Hun bråvåknet da hun hørte pipet fra termometeret og nektet å la meg komme nær henne. Det endte med at hun ville stå opp og være oppe en liten stund til. Det fikk hun lov til sånn at vi også kunne holde et øye med henne når hun var på det varmeste. Heldigvis forsvant feberen etterhvert og hun ble helt klam på rynn og under armene i stedet. Regner med det er fordi kroppen hennes kvittet seg med det som plaget i en fei på den måten.Nå sover hun i hvertfall godt igjen og heldigvis med en mye lavere temperatur. Godt det er helg:-)

Ikke akkurat solskinnsdag, men likevel fin. I dag har jeg fri fra jobb og kan være hjemme med Kristine. Vi har vært på Moa å kjøpt dobbelt vaffeljern siden pappan klager over for lite vafler. Nå skal det bli en ordning med det! Kristine selv fikk nye fargeblyanter og en tryllestav i regnbuens farger og fyllt med glitter og vann som hun satt å viftet med. Hun fikk også en bolle og hadde et stort ønske om eplejuice som hun fikk oppfylt, hennes favorittdrikk. Men en må jo passe på tenner, så det blir ikke hver dag hun får det.

Jammy!

Så dro vi opp til mormor for å spise kjøttkaker. Jeg har alltid hatt som selvproklamert "jobb" å prøvesmake om de er gode nok, men i dag fikk jeg jaggu konkurranse. Kristine fikk først en liten bit siden hun ikke har brydd seg om dette før, men i dag sto og gapte etter gaffelen med kjøttkaken på som jeg prøvde å blåse litt kald. Hun hadde ikke tid til å vente, for dette var digg. Jeg kunne ikke akkurat gå tilbake på kjøkkenet å si at kjøttkaken var godkjent siden jeg så vidt hadde fått meg en smakebit, så jeg tok enda en for testing. Tror du ikke frøkna jafset i seg denne også? he-he. Så med andre ord var kjøttkakene perfekte denne gangen også.

Kjøttkake på (gaffel-)pinne!

Ellers lekte hun med Zazo i dag. Han fikk til å med låne Tinka, sovebamsen hennes! Det er få som får låne den. Det er til og med en kamp å holde den i sengen slik at vi finner den igjen til neste leggetid. Uten den blir det ikke gøy. Har prøvd med å legge babydukken og Fido (en noenlunde tilsvarende kvalitet, men i hundeformat) sammen med henne i stedet, men det blir ikke akkurat godtatt. Zazo derimot fikk både låne den en haug med lego som kom rassende mot han. Godt han er en tøffing som ikke skvetter veggimellom av sånt leven! Hun koste og klappet han mye, og dro et lite tau rundt han for at han skulle leke med det. Ser ut til at han ikke er så fornærmet på henne lenger, for han kom stadig bort til henne for mer oppmerksomhet.


Kristine har vært litt "rar" i det siste. Virket mer utolmodig enn noen gang, og i går når det var nydelig vær var hun også svingende i humøret. Skjer det for mye rundt henne på solskinnsdager og vi er mye ute, så mye at hun er sliten og vil ha ro? Vi forsøkte og det hjalp til en viss grad, men i dag har hun igjen vært litt svingende i humør. Virket faktisk litt slapp til tider. Hun har ingen symptomer av noe slag, så vi vet rett og slett ikke... Vi følger med i tilfelle hun brygger på noe. Satser på at vi tar helt feil og det er bare at hun har funnet en ny måte å teste oss på for oppmerksomhet og hvordan få viljen sin.