Deilig med helg.

Etter to uker der Kristine var syk den første og jeg den neste, er det godt med helg! Ikke det at vi gjør så himla mye, men vi slapper av og blir helt friske igjen denne helgen. Jeg er vel den som jobber mest med den saken siden Kristine er rimelig oppe å går igjen. Trond klarer seg kjempegodt og vi håper han fortsetter med det.

Som sagt har vi ikke gjort nevneverdig å skrive om, men må bare ta med meg det hun sa i kveld. Jeg bruker å ligge i sengen sammen med henne og lese et eventyr eller to før hun sovner. Det skjer ikke så sjeldent at jeg selv sovner. Men i kveld kom det fra Kristine: Mamma? Hvorfor sover ikke du i din egen seng? Jeg svarte at jeg så gjerne ville det og om jeg bare kunne gå og legge meg i min seng, men da var svaret kort og klart nei.... Dermed sovnet jeg jaggu i sengen hennes i kveld også. (Den er jo så deilig og det er så koselig å ha henne på armen, kjenne hun faller helt til ro og høre henne til slutt sove godt.

Noe nytt og gøy.

En mor i nabolaget kom opp med en kjempeide, hvorfor ikke leie gymsalen i skolen like ved gjennom vintertiden?? Hun laget en Facebook-profil og spørsmålet ble spredt rundt i nabolaget med spørsmål om interesse og når det måtte passe best. Om det ble 10 familier som meldte seg på, ble det ikke rare pengesummen på hver og ungene fikk boltre seg sammen også på styggeværsdager! Det ble vel 14 familier som meldte seg på og oppmøtet var kjempebra forrige tirsdag. Da var Kristine syk... Men i dag tok vi turen til gymsalen. Vi ble nok en del forsinket siden Kristine sovnet rett før middagen og måtte vekkes nok til at hun fikk i seg litt mat før vi dro. Hun hadde jo veldig lyst, men de øynene ville liksom ikke opp... Dermed kom vi nesten en time for sent. Heldigvis ble det bedre sent enn aldri, for hun storkoste seg der hun sprang og tullet seg sammen med de andre ungene. Jeg kunne sette meg litt tilbake og trekke pusten etter å ha sprunget det meste av veien for å ikke miste mer tid... Løping ble det jaggu hjem igjen også, for de andre ungene hadde jo med seg sykkel! Heldigvis syntes Kristine det var veldig gøy å løpe hele veien hjem igjen.

Hun var rimelig trett på slutten av kvelden, så da hun endelig kom seg i seng sovnet hun etter bare ett eventyr. Det siste hun sa før hun sovnet var: "Du mamma? Du må love å ikke treffe den unge mannen igjen... ". For den som ikke vet hva hun snakket om, så kan jeg avsløre at det var prinsen i eventyret om Tornerose. Hun fikk ikke lov av feene å treffe han igjen, for de visste jo ikke at det var prinsen hun hadde truffet i skogen.

Seig uke og helg.

Kristine har vel hostet seg gjennom en hel uke nå. Dette er slitsomt både for store og små. Spesielt for henne som ikke før særlig god søvn når hun er syk. Først natt til i går sov hun skikkelig og tanken på at hun ikke har vært i barnehagen er sånn både og. Hun savner nok barna, men hun liker også veldig godt å få være hjemme. Men førsteprioriteten er nok å få henne frisk. I går fikk hun heldigvis leke litt med Isabell noen timer, så det løste jo opp litt av kjedsommeligheten av å være hjemme fra barnehagen over lengre tid. Hun har absolutt behov og glede av å ha andre barn rundt og sammen med seg. Natt til i går sov hun også veldig bra, så i morgen satser vi på at hun er tilbake i barnehagen selv om hun fortsatt har stygg hoste innimellom slagene.

Litt oppsummering.

I helgen har vi hatt besøk av Kristines farmor og farfar. De kom veldig sent torsdag kveld, så både hun og jeg sov godt da de ankom huset. Jeg fortalte at de ville komme når hun hadde sovnet, og da svarte hun "mamma, jeg sover jo allerede. Se så trett øynene mine er da!". Så blunket hun veldig og ble veldig trett i blikket. Så den kvelden ble det tidlig i seng.

Fredag morgen våknet hun først da jeg gikk inn på rommet til henne. Dvs. jeg tror hun var våken og bare lå og koste seg. For da jeg lener meg over henne kom det et høyt og klart "Hei" fra henne sånn at jeg nesten kipte meg. Jeg spurte henne om hun visste hvem som hadde kommet mens hun sov, og det var hun veldig klar over. Og hun spratt ut av sengen og bort til døren deres med klar beskjed at nå skulle de vekkes. Hun åpnet døren og nærmest sang "God morgen!" samtidig som dørtrykkerten gikk opp og ned i ett sett. Ja, de skulle jaggu vekkes. Men tror de bare syntes at dette var en flott vekkerklokke.
Hun fikk være hjemme fra barnehagen sammen med dem hele fredagen og de hadde det veldig koselig sammen. Tegnet, gikk tur og syklet gjorde de også.

Lørdag dro vi alle til Devollfabrikken hvor farmor og farfar fikk seg noen deilige ullklær. Kristine fikk øye på et hoppeslott, men ble ikke særlig blid da hun ikke fikk hoppe i den. Pga. regnvær og at vi ikke hadde regntøy, måtte vi si nei til det. Men hun ble glad igjen da vi gikk på kafé hvor det var leker og andre barn hun fikk leke litt med.
Søndag gikk turen til Boligmessen hvor de også hadde hoppeslott, mens jeg ble hjemme. Denne gang var vi litt mer forberedt og hadde tatt med regntøy og støvler. Trond hadde jo lovet henne høyt og tydelig at han skulle ta henne med til et, så da løste det seg heldigvis fort denne gangen. Messen var visst dårlig, så de dro like godt til byen og vandret litt rundt der. Selv om alt var stengt, hadde det vært mye mer koselig enn messen både for store og små.

Mandag ble Kristine hjemme sammen med farmor og farfar siden hosten bare tiltok. De tok det helt med ro denne dagen og håpet var at hun bare skulle bli bra igjen. Da de skulle dra, skjønte nok ikke Kristine helt hvorfor. Hun sa at om farmor og farfar dro, ville hun bli lei seg og savne dem. Ikke lett å fortelle en 3-åring at sånn er det. Voksne må tilbake til sine hjem og jobber for å få hjulene til å gå rundt, og at hun så lenge hun klarer bare skal glede seg over å være barn. Ved leggetid sa hun at hun ikke ville bli voksen...
Dagen etter ville hun vekke farmor og farfar igjen. Hun hadde nok glemt at de hadde reist dagen før. Hosten var ikke bedre, heller litt verre, så hun ble hjemme med meg på tirsdag. Håpet var at hun skulle bli frisk igjen til torsdag ved å kunne ha kontroll over hvor mye/lite klær hun hadde på seg i løpet av dagen. Det henger fortsatt veldig godt i kroppen hennes første år med utrolig mye hoste og nattevåke, vi ønsket oss slett ikke tilbake til dette. Onsdag var det mormor som hadde henne hjemme hos seg. Hun virket litt bedre, men ikke nok til at vi ville ha henne i barnehagen. Hun var slapp og hostet fort om hun øste seg opp eller brukte for mye krefter. Så i morgen holdes hun også hjemme.

(Bilder kommer en annen dag.)

Det gikk bra!

Et av favorittuttrykkene til Kristine er "det gikk bra" og så smiler hun stort. Smilet var ikke akkurat av de største kl. 5 i morges etter at hun hadde våknet og rop høyt på meg, og jeg halvt i svime snublet meg frem med tanke på at sengen var kliss bløt og at det bare var å brette opp ermer og stå på, så burde jeg tvile på at dette skulle gå bra. Tror ikke en gang hun hadde fått øynene skikkelig opp da jeg plasserte henne på doringen i håp om at hun ikke skulle tisse seg ut, men hun holdt ut og gjorde som hun skulle. Demred gikk det jaggu bra i natt også! En lettere nervøs mamma var jeg nok og sov som på nåler og våknet av hver minste lille lyd i tilfelle jeg måtte ile til å skifte på sengen, men det gikk bra. SUPERSTOLTE foreldre her nå! Og tenk, det er en sånn superavansert sak som det å gå på do, og som vi store gjerne tar for gitt, som kan glede oss så himla mye!

Reise og helgevisitt.

Ja.... Hva har skjedd i uken??? Jeg har vært på tur. Ikke mindre enn 3 dager har jeg vært borte fra mann og barn, mens de har styrt skuta hjemme. Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå med Kristine, men ettersom jeg hører har det gått kjempebra. De har hatt godt vær og kost seg ute med en gang de hadde fått i seg noe middag. Det er vel Trond som bør skrive noe om dette siden det var han som var hjemme med henne og jeg ikke fikk snakket ett sekund med henne under hele turen, for så travelt hadde de. Ja, jeg syntes det var sårt og til tider grusomt, men så lenge det funket for Kristine så måtte det være greit for meg også. Har aldri vært så lenge borte fra henne uten å få snakket med henne.

Dagen etter jeg kom hjem, kom hun valsende opp i sengen til meg som vanlig og alt var som før. Hun var tydelig glad for å se meg igjen, men det var ikke noen kald skulder fra henne som da hun ble med Trond til Bergen for første gang. (Tror ikke hun var mer enn rundt 6 mnd. eller så den gang.) Men det hele var bare smooth. Hun syntes til og med at det var helt ok at jeg tok turen ut på fredag kveld også for å se på Lisa Williamsshow. Må innrømme at tanken"Ka fa.....rao, kan hun ikke i det minste late som hun har savnet meg litt en gang!!??" for gjennom hodet mitt. Men når mine egoistiske følelser er satt litt mer til sides, så ser jeg at hun og pappan har en mer avslappet kontakt seg i mellom. Det er lettere for henne å gå til han for hjelp og lettere for henne å be han om å leke og bli med på ting enn før. Det gjør også hverdagen vår litt lettere også som familie. Kanskje pappa kan begynne å legge henne litt oftere også? Det hadde vært digg!

I helgen har vi hatt besøk av Kristine's søskenbarn. Monja, Messalina, okel Jan-Yngve og tante Jeanette. Dette har hun gledet seg veldig til og spurt etter dem ofte, spesielt siste uken. De fant utrolig fort en god tone og lekte sammen kjempeflott! Kristine lot seg utfordre av dem og utfordret også dem litt. Leken gikk innimellom hardt for seg, men ingen store kriser. Bare litt gråt uten tårer noen ganger som fort ble endret til latter. Hun som de må lære seg å ta hensyn til andre, og det gjorde de fint. De var ikke her mer enn 2 dager, så i dag når de skulle dra (2 timer etter planen), mente Kristine at de skulle komme tilbake dagen etter. Monja hadde slett ikke lyst til å dra og Messalina gjorde ikke noe nummer ut av å dra eller ville bli. Blir ikke lett å forklare at det mest sannsynlig er kjempelenge til neste gang de treffes... Håper ikke det, men vi får se. Tante og onkel ble også godt mottatt av Kristine. Hun satt gjerne på fanget og ga dem klemmer. Det er så deilig å se.

Og på tampen må vi skryte enda mer! I natt glemte vi å ta på bleie, men det kom ikke en dråpe i buksa! Så i natt drister vi oss til å ikke ha på bleie med vilje, så får vi se hvordan det går. Nå holdes i hvertfall pusten her!