Helt utrolig!

Råkjørere!!

Tenk at dagen i dag skulle bli så vakker når gårsdagen var så sur!

Matpause.

Vi har storkost oss fra tidliger morran. Da fikk vi spørsmål fra Kiristines venninne om vi ville bli med dem til en barnehage på Skåthaugen. Det ville vi jo! Kan ikke sitte inne i sånt deilig vær vel? Vi tok med oss vann og en fruktboks med melon, kiwi og druer, samt noen blåbærkjeks. Nå skulle vi kose oss!

"Titanic"

Lille klatremus.

Det var en flott barnehage med alle mulige slags leker. Der var klatrestativ, sklier, sandkasse, utsiktstopp og ja jeg vet ikke alt. Detaljer i sikkerhetsmattene rundt lekene var også fasinerende, bare se rundt båten. Underlaget var lagt som bølger og fargespillet indikerte på sjøskum. Delfiner var også med for å sette kronen på verket. Ungene storkoste seg og det gjorde vi også. Kristine og jeg lekte "Titanic" i båten, og hun og Isabell akte sklie og klatret i biler og... ja det de klarte å klatre i.




Så dro vi hjem. Det ble en alt for sen formiddagslur, så derfor var hun litt ekstra sutrete resten av dagen. Det tror jeg vi må prøve å unngå neste gang. Morfar var her for å hjelpe med gjærde vårt, så jeg forsøkte å snike Kristine inn uten at hun så han. Men gikk ikke. "MOFFA!" gaulet hun med et stort smil om munnen. Så dermed ble det enda lenger til en litten formiddagslur. Hun var faktisk ikke klar til å sove før hun egentlig skulle vånet kl. 12.30!

Når hun hadde fått sovet i ca. 40 min., vekket jeg henne. Det var ikke lett! Men litt lokking om at morfar var i hagen og at vi skulle ut, fikk øynene sakte men sikkert opp. Etter litt lek fikk hun nok av det, for da skulle hun til mormor. Helst ville hun selv kjøre bilen til morfar for å komme dit, så det ble litt protester da hun måtte sitte sikkert og godt i setet sitt. Hun var heller ikke helt fornøyd da vi kom opp til mormor. Var hun utslitt etter dagens opplevelser? Håper det er det og ikke at hun er syk...
Da kvelden kom, sovnet hun raskt til tross for endring i søvnmønsteret på dagen. Virket rimelig fornøyd med å roe ned den siste timen av dagen også, så da var hun vel sliten etter all den deilige solen og friske luften?

Det var ikke mye som minnet om vår i går kveld, natt og i dag! Det har blåst godt, regnet og sluddet. Det sluddet faktisk såpass mye at det la seg en god del sørpe på veien! Så vi dro på tur til Moa for å treffe Kristines venninne, Isabell og mamman hennes. De fikk springe litt rundt, kjøre litt leketog og tøyse litt sammen. For ikke å rope, springe og stikke av! Siden dette nærmet seg fort leggetid for Kristine, var hun nok litt mer rolig enn normalt sett skulle tilsi. På veien hjem sovnet hun fornøyd i bilen.

Utover dagen telte vi på fingre og tær for om vi turde å ta turen opp til mine foreldre, men Trond mente det skulle gå bra. Dersom det ble mer slaps eller frøs på, skulle bare Kristine få overnatte der. Da var hun i hvertfall trygg fra å måtte bli kjørt hjem på dårlig føre. Det hele gikk etterhvert gikk over til kun regn og tempen steg, så nå blir det spennende å se hva morgendagen bringer. Gjærdet vi skulle snekre på i dag, må i hvertfall vente til i morgen. For i dette været er det bare å krysse fingre og tær for at stikksagen som står ute ikke blir ødelagt av vannet... Presenningen som var bredt over for natten hadde blåst av, så Tron gjorde et nytt forsøk på å dekke den grytidlig i morges. Det varte ikke lenge før den også ble blåst av, så da ble det min tur å forsøke. For å gjøre en lang historie kort, så fikk jeg dekket til motorsykkelen og presenningen over før jeg "kastet" hagestol og Kristines sklie over der igjen, og satte en kasse inntil for å være sikker på at det skulle bli sittende. Det gjorde susen.

BOBBE TOTTEN!

Etter vi kom hjem, fikk Kristine boblebad. Det er ikke ofte hun får bobler i badet sitt siden hun er veldig opptatt med å drikke badevannet sitt. Når det er såpe i det i tillegg, så tenker jeg at det kanskje ikke er så heldig for magen hennes som var litt i ulage i går. Hun storkoste seg. Bare se bildene!

YEEEA!

Feber i hus.

Febergullet viser strikkblomst i håret.

I lunchtider i går, fikk vi telefon fra barnehagen om at Kristine ikke var i form. Men da Trond skulle hente henne hjem, suste hun rundt som aldri før. Han måtte spørre om hun var sånn da de ringte, men det var hun ikke. Skuespill, tenkte vi. Men på ettermiddagen begynte sutringen. Et humørsving som gikk som en jo-jo. Tenkte da at hun var veldig sulten, og ga henne noe å tygge på mens jeg laget middag. Etter middag ble hun litt roligere, og enda roligere og veeeldig klar for sengen litt tidligere enn vanlig. Da nattøyet skulle på, kjente jeg at hun var litt vel varm, så dynen ble bare lagt lett over henne. Etter ca. 30 min. sjekket jeg igjen, men da var tempraturen mye høyere. Hun var veldig varm i ca. 4 timer før feberen la seg. Innimellon innbilte jeg meg at jeg hørte en litt bjeffende hoste, så vi forberedte oss på en natt med falsk krupp. Den kom heldivis aldri. Hun sov godt gjennom natten, og kl. 0600 våknet hun og begynte å skremme seg selv med påfølgende latter. Hun var feberfri og sitt vanlige jeg igjen. Nå i kveld har hun ikke feber og alt er som det skal være.

Synes det er veldig rart og fasinerende dette med små barn og feber. Vi voksne blir jo febersyke over et par dager, mens tulla holdt seg til 4 timer denne gangen før hun spretter rundt som hun ikke har vært syk i det hele tatt.

Bitt igjen.

(Bitemerkene ble værre dagen etter)

Vi er veldig påpasselig med å lære Kristine å ikke slå eller bite, men det er dessverre noen i barnehagen som ikke har lært dette riktig ennå. Det klør visst i tennene deres og nå var Kristine den uheldige som satt litt for nært igjen. Nok en gang var det under lunch-måltidet og nok en gang var det sidegutten/jenta som tok seg en jafs. Vi får selvfølgelig ikke vite hvem siden de sikkert er redde for at vi skal kline ungen opp etter veggen og fortelle hvem som er sjefen og at INGEN biter tulla vår! Men det skal vi selvfølgelig ikke gjøre. Tror vi... Må vi slutte å lære henne å ikke slå slik at hun tar igjen når vampyrene smaker på den lille søte hånden hennes? Tenker de ville fått seg en rimelig stor overraskelse om hun deljet til i stedet for å begynne å gråte og halvkvalt si "Itte bite".
Huff, jeg får vondt av henne bare ved tanken på at noen har vært stygg med henne. Beskyttelsetrangen slår til for fullt både hos pappan og meg. Men vi ser at Kristine er tøff nok til å takle det hele kjempebra. Hun måtte jo selvfølgelig vise og fortelle at hun var bitt og at hun ble lei seg, men hun nektet å fortelle hvem synderen var til tross for at vi forsøkte oss. Vi fikk bare til svar "Bitt i banehagen" og der er det jo en del unger å forhøre... Så vi gjør som Kristine, dropper det hele og tenker at hun er en skikkelig tøffing med bitemerker på armen. Merkelig nok på akkurat samme sted som sist. Smaker den hånden og det området ekstra godt eller? Håper de i barnehagen setter biterene sammen sånn at de får smake sin egen medisin. Kanskje de slutter når de kjenner hvor vondt det er? I mellomtiden begynner vi med karatetrening i morgen.

Tjolahopp!

I dag begynte dagen grå ute, men inne har det vært sol hele dagen. Kristine sov forholdsvis lenge i dag. Når hun først våknet, lekte hun stille og rolig i sengen sin i ca. 30 min. før vi hentet henne. Så var det frokost og hun fikk skive med hvitost og paprika som hun deler opp hver for seg og nyter en og en smak.

Kristine har virkelig begynt med vitsene sine. I dag kom hun med den fineste av dem alle syntes pappa. Hun klappet meg fint på magen og sa "Mamma STOR mage!" med et stort smil om munnen og et enda større gils om pappans mens han forsøkte å kvele en kraftig latterkaule.

Ellers så lekte hun gjemsel på en ny måte i dag. Bare se bildene:

TITTEI!

Bursdagsselskap

Tømt for energi.
Trenger opplading.

I dag har vi vært i bursdagsselskap til Isabell, venninnen til Kristine. Hun har bursdag nøyaktig 2 mnd. før Kristine og er jevngamle.
Det var mange barn der og vi fikk servert pølser, kaker, gele og annet godt i bøtter og spann. Vi fikk spørsmål om vi kunne lage sjokoladeboller, så jeg og Kristine begynte tidlig i dag. Hun måtte da smake både på gjær, mel og .... ja...enda litt mer mel. Etter at deigen hadde hevet seg litt, så måtte hun jaggu smake litt på den også. Her takket jeg pent nei til videre hjelp fra min søte kjøkkenassistent, for jeg ville ikke risikere søksmål pga. dårlig mage.

Nok pynting for i dag.
Av med armebåndet.

Selskapet var kjekt. Mange barn og enda flere voksne. Støyen kan nok ikke bare de minste få skylden for denne gangen. Kristine trakk seg litt for seg selv og lukket på en måte støy og de andre ute, så etter 2 timer tenkte jeg at det var nok. Jeg som trodde at barnehagen skulle ha kurert Kristine for å synes at stor gruppe mennesker kan bli for mye. Hun elsker jo vanligvis at det skjer noe rundt henne, men selvfølgelig liker hun også ro.
Pappan hentet oss kl. 17. Jeg hadde virkelig trodd at hun skulle snurre rundt på en skikkelig sukkerspinn, men den gang ei. Hun var rolig og sitt vanlige jeg. Når vi kom hjem så hun mer som pumpa ut. Sengetiden som jeg også var spent på etter alt sukkerinntaket gikk som en drøm. Helt etter klokka og helt som det bruker å gjøre. Selv om hun hadde spist ikke mindre enn 4 grillpølser, litt gele og brownies i selskapet, ba hun utrolig nok om en skive da barnetv begynte. (Hun spiste hele den også.)

Vår i lufta

 For å ta en "morsom" episode som skjedde denne uten først: Klokken 02.30 natt til tirsdag ble vi vekket av ei lita tulle som sang så fint i sengen sin! Først stille, så litt og litt høyere. Litt småfliring og prat med noe vi antar må ha vært med Tinka (kosebamsen). Jeg gikk for å sjekke og ble møtt av en lys våken lita tulle. Jeg forklarte at det var natta og at hun måtte lukke øynene og sove litt til. Hun var lydig og knep øynene igjen og sa natta. Jeg gikk å la meg igjen og tenkte at dette var jaggu lett! Der tok jeg skammelig feil. Tror hun øvde seg til å synge til morfaren som hadde bursdag på tirsdag. Hun holdt på i ca. 30 min. til før jeg nok en gang gikk inn. Jeg rakk ikke en gang å si noe før hun sa "lukke øyne og sove litt til". he-he. Jeg tok henne opp og fikk på ny bleie og tenkte at nå, nå kom hun til å sove godt. Det tok vel et kvarter til eller så før det ble stille...

Tirsdag var vi på besøk hos morfar og mormor for å feire morfars bursdag med blomster, pakke og kake. Hun var kjempeflink til å gi morfar pakken og blomstene. 

Tror jeg kan si at det er vår i lufta nå. Luften er fortsatt litt skarp og skummel, men solen har skint og himmelen vært så nydelig blå denne uken. Onsdag var det Kristine og mammadag, mens pappa dro på jobbtur til Tr. Heim. Vi dro først på Moa en tur sammen med hennes mormor som kjøpte Fantorangen til henne. Den var hun veldig stolt av! Kanskje litt rart å se den i virkeligheten når hun vanligvis bare ser den på tv? Så sov hun litt før vi tok turen til en lekeplass like ved her vi bor. Den hadde alt hun kunne ønske seg av disse, sklie, sandkasse og leker. Vi var der en god stund før vi dro hjem for å lage middag.

Druer i en boks er snop!

Den ble spist full fart og så gikk vi ut på terrassen og spiste dessert som var druer i en boks. Kristine elsker druer! Bare så synd det ikke alltid er like bra for magen. Etterpå satte vi sammen en putekasse som Kristine fant stor glede av å sitte oppi. Vi var faktisk ute hele denne nydelige vårdagen og gikk ikke inn igjen før det var tid for barne-tv og kveldsmat.

Hva kan jeg si? Jeg er så superglad i datteren vår at det bobler over!

"Ny" sykkel!

Gleden var der samtidig som hun virket litt usikker på hvordan denne saken fungerer. I dag fikk hun en 3-hjulsykkel i gul,rød, grønn og blå farge.Solid sykkel i metall med gummihjul i stedet for plastikk. Den hadde skikkelig ratt og en lastekasse bak til dukker. Vi forsøkte å lære henne å trå, men hun trykket like hardt med begge bena samtidig. Derfor kom hun ingen vei. Har stor tro på at det skal endre seg i løpet av kort tid og om ikke så lenge så tråkker hun i vei med hjelm på hodet og beskyttelse på albuer, knær og rumpe.
Til sommeren tenker jeg hun raser av gårde på den og vi må springe tulling etter for å kunne holde følge,he-he. Gleder meg.

Formen til Kristine har vært litt opp og ned. De siste to nettene har hun sovet bedre enn på 4 uker, så bedringen er vel der selv om jeg har begynt å hangle. Trond holder fortsatt koken og vi håper han står over. Våren er deilig, men farlig. Luften er så "kvass" og solen så varm, så en blir lett lurt nå og har lett for å bli syk. Bare 6 små uker til vi skal på ferie, så vi har litt tid på å bli frisk innen da. Gleder meg enormt til å kunne plaske i sjøen og bade oss i sol og varme i noen uker!

Gymsal!

Kristine elsker gymsalen i barnehagen. Hun ser ikke ut til å få nok av den, for der kan hun virkelig boltre seg med å hoppe i "tjukkaser", kaste baller og springe tulling rundt omkring uten å ødelegge noe som helst! Siden hun nå er hjemme og vi har et gjesterom som ikke blir brukt daglig, så kom jeg på en lur ting. Dvs. at det nok var hun som satte ideen i sving ved å rive ned dyner, puter og en madrass fra sovesofaen. Hvorfor ikke bruke dem til tumulterplass? Som sagt så ble alt lagt forsvarlig på gulvet, og Kristine tok springfart og hev seg rundt og landet myk i en stor haug med dyner og puter! Hun lo hjertelig og kavet seg opp til et nytt fritt fall. Hun er ikke akkurat i storform, så det varte ikke lenge før hun var blussende rød i kinnene og faktisk sliten. Da satte hun seg utrolig nok ned og ropte på nissen! Måtte jo fortelle henne at han hadde reist hjem til Nordpolen. Så snart batteriene var ladet litt opp igjen, satte hun i gang på nytt med kråkestup og andre krøllspring. Det var vanskelig å få henne til å komme opp på stuen igjen for å få litt drikke og en liten pause.

Da pappan kom hjem og jeg sa at Kristine måtte vise han gymsalen, skjønte han ingenting. Hun fikk han med seg ned og så styrtet hun bort til gjesterommet (som var lukket) med en pappa i hælene som virkelig lurte på hva vi hadde funnet på nå. Han ble gledelig overrasket og syntes dette var en super ide!

Så må jeg skryte av henne igjen. Det er jo derfor denne siden er laget, ikke sant? Jeg har flere ganger sett henne stable krydderglass oppå hverandre, men i dag klarte hun hele 4 stykker! Hadde hun hatt det 5. ville hun nok prøvd seg på det også. Vet ikke hvem som var mest stolt av bragden, hun eller jeg.

Ellers i dag var vi på Moa en tur. Kristine testet ut grenser og strøk totalt! Først var hun flink å sitte rolig en liten stund ved et kafebord sammen med Mary-Ann og meg, men så skulle hun på oppdagelseferd. Det var ikke mye mammadalt i henne da skal du vite. Mary-Ann sa at jeg bare skulle vente å se, så kom hun nok tilbake før hun hadde gått mange meterene. Men den gang ei. Tulla gikk veldig langt av gårde. Jeg snek meg etter og skulle sjekke hvordan hun tok det å "miste" mamma på Moa, men fikk ikke akkurat noe særlig inntrykk av at det var så ille. Jeg måtte "gi meg til kjenne" da hun var på vei ned rullegaten (ikke rulletrapp, altså), selv ikke da virket hun bekymret for at jeg var "borte". Huff...

Gøy-gøy-gøy.

Hvor gøy tror du det er for Kristine å få besøk 2 dager på rappen av voksne, barn og hunder som legger igjen visittkortet sitt på stuegulvet vårt? SUPERGØY! I går tok Mary-Ann, Vidar, Alexander og William turen hit. Med seg hadde de lille elleville Lilo som pent lå i bilen mens vi spise vafler og ungene lekte seg. Det var nok ikke så veldig lett for Kristine å låne bort lekene sine, men guttene var kjempeflinke med henne og fikk henne med på å bygge klosser og kaste ball. Da ble alt bra igjen. Hun er ikke i superform, så det ble en del mammaklenging, men etterhvert slapp hun buskebenet mitt og deltok i aktiviteter. Hun skjønte nok ikke helt hvorfor Lilo ikke kom, så på slutten av besøket fikk hun hilse på henne også.

I natt har Kristine hostet gjennom det meste av natten. Det er ekstremt lite søvn på oss nå når vi ligger som på nåler, mens Kristine tar det hele mye bedre. Jeg ville ikke ha henne i barnehagen i dag. Ikke fordi hun er febersyk, men fordi hun så lett blir sliten og utilpass nå når hun er sånn. Da vil jeg heller kontrollere dette selv. Dessuten tok vi turen til legen for en sjekk. Hun ble forberedt på at doktoren ville se på magen og ryggen hennes for å lytte på hjertet som sier "dunk-dunk-dunk". Hun gjentok selv at dokroten skulle gjøre dette. Da vi kom frem var hun ikke fullt så tøff, men da jeg fortalte at han var doktoren så lyste hun litt opp som for å si "Er det han du har snakket om?!!" Hun lot han litt motvillig få lytte både på brystet og ryggen uten å vri seg bort fra han, og var tydelig fornøyd med jobben hun hadde gjort. Så var det et stikk i fingeren som var neste utfordring. Heldigvis var damen der superflink. Hun stakk, fortet seg å ta blodet hun trengte, peiste på et plaster og så blåste hun godt på fingeren til Kristine. Kristine selv ble sittende storøyd og med et hyl i halsen som aldri kom ut av munnen. Hun var rett forfjamset så hun glemte jo hele stikket. Premie fikk hun selvfølgelig også. Det var ikke noe å utsette på prøven, så da bar det hjem med et håp om at nå må hun snart bli frisk igjen.

Familiefrokost er gøy!

Det er noe rart med barn som er syke. De vet det ikke helt selv, og formen er som en jo-jo gjennom hele dagen. I det ene øyeblikket er det full rulle, i neste er hun tømt for energi...

I dag ble også siste dagen for mine foreldres kjære katt Mizzu. Han var alvorlig syk og fikk slippe å plages mer. Denne karen ble 17 år og har vært til stor glede (og litt irritasjon innimellom) for oss alle. Han har vist at han passer på sine, slik som da Bella (hunden) var syk. Da gikk han like bak hele veien for å passe på når de gikk på tur. Våre dyr har har hatt et langt liv hos oss, så vi passer nok godt på dem og gir dem all den kjærlighet de trenger for å trives. Selv om han ikke likte små barn, så fikk Kristine komme nær han uten at han sprang andre veier. 

Dyr og fortrolighet.

Kristine er stort sett en åpen og nysgjerrig unge med sunn fornuft. Hun vet at dyr ikke alltid er bare snille og kan faktisk bite. Det har hun nok i hovedsak lært fra Zazogutten som til tider har gitt henne et varsel om at nå gidder han ikke mer. Jeg liker slett ikke at han smaker på henne og er veldig på vakt når de to nærmer seg hverandre. Nå når Kristine har blitt så stor som hun er, så er det mer tydelig at hun også er rolig ovenfor dyr og vet å gå varsomt frem. Til og med loonytune-katten til mormoren og morfaren klarer å gå forbi henne uten å få dånenippen slik han normalt sett får når det er barn i nærheten, så det sier jo litt om varsomheten hennes.

Men når dette er oppramset, så må jeg fortelle at i dag har hun nådd et nytt skille. Vi fikk nemlig besøk av hennes fadder Doovy, barna og det nyankomne familiemedlemmet deres Astrixs som er en nusselig liten mopp av en hund. Den hoppet svært lite, var rolig i bevegelsene og bjeffet ikke. Kristine likte seg ikke da han nærmet seg de første gangene, men ettervhert fant hun roen. Hun tok til og med dukken sin for å sette seg i nærheten av han for å leke litt. Ikke med han, men ved han. Det hjalp også på å ha store jenter som også viste henne at Astrix var en snill hun som ikke var det spor farlig. Hun ble nok aldri 100 % trygg på han denne gangen, men litt sunn skepsis er ikke å forakte. Selv sitter jeg igjen med et stort øsnke om en sånn hund... Men det får bli en annen gang.

Før gjestene kom, laget Kristine og pappan vafler. Det ble litt surmuling når hun ikke fikk stikke fingren tvers gjennom smøret for å spise det, men det ble ordnings når hun skulle hjelpe til med miksmasteren. Før denne var i gang, var hun lei og ville heller sitte å drikke "kaffe" (les:Biola) under kjøkkenbordet med påskeegget fylt med aprikos.

 Middagen i dag var hos mormor som hadde pinnekjøtt på menyen til oss voksne, og kjøttkaker til Kristine. Hun fikk smake pinnekjøtt som hun faktisk likte, men siden det er så salt får hun vente noen år til før hun får det som fullgod middag.

GOD PÅSKE!!

Fantastiks påskevær!

Jeg kan ikke kalle det noe annet enn et fantastisk påskevær. Jeg jobbet halv dag i dag, mens Kristine og pappan koste seg hjemme. Etter jobb fortet jeg meg hjem for at vi skulle ta en liten kosetur til Moa. Det ble alt annet enn koselig, for Kristine vikk krutt i føttene og sprang hit og dit. Det hjalp heller ikke særlig med alle de smågærne damene som hastet av gårde i siste påskestress og knapt så seg for... Det var mange ganger de holdt på å meie ned lille Kristine med vesker og poser. Så vi bestemte oss for heller å dra hjem etter kort tid for å benytte dagen til å være ute. Som tenkt så gjort. Vi tok på oss godt med klær og Kristine fikk regnbukse siden snøen var våt. Vi rullet sammen ikke mindre enn 2 snømenn, eller var det en snømann og en snøkone?? Når jeg tenker meg om, burde vi laget et lite snøbarn også.

Så kom Trond på det han likte å gjøre som barn, så han hentet en vannflaske og laget bane i snøen til den. Kristine syntes det var kjempegøy. Dette ble videreutviklet til å bli en rusjebane fra berget vårt til Kristine, noe hun likte enda bedre! Håper på flere slike dager i påsken og at snøen blir litt tørrere. Gjerne litt mer også når den først er her og vi likevel har sommerdekk på bilen. Da kan det likesågodt bli godt med snø og nydelig vær, for da kan bare bilen stå.

IIIIS!

Steik kor godt!

YEA, IIIIS!

Det begynte veldig pent, så tok det av... NAM!!! og MIN SIN!!! var det vi hørte fra Kristine til hun var ferdig. Hjemmelaget is var virkelig en suksess! Skikkelig gøy. Gleder meg til å prøve andre blandinger også. For ikke å snakke om til det blir sommer slik at det er varmt nok til så spise sånt ute!

MIN SIN!

Må få med alle dråpene!

I dag har Kristine snakket med farmor og farfar på Skype. Hun kjenner dem lett igjen og at hun blir kjempeglad for å se dem er det ingen tvil om. Ekstra artig når hun babler i vei for å fortelle dem hva hun har gjort på. Hun måtte jo også vise dem at hun kunne trylle selv om det ble noen småmiss. Hun var ekstra flink i dag til å sitte lenge å snakke med dem før hun ble lei og ville finne på noe annet. Kanskje det var is i magen som gjorde susen? Eller at hun faktisk klarer å snakke mer med ord sammen med dem som gjør det ekstra gøy.

Smoooth

I dag fikk jeg endelig laget det jeg har hatt lyst å lage lenge. Selv om det er helt feil vær i hht. dette, så slo jeg likevel til. Smoothieis. Kan det bli bedre? Kristine synes nok ikke det, for hun hylte etter mer og mer da hun fikk prøvesmake underveis. Kanskje like greit, for utenfor uler snøstorm og vi trenger alle vitaminene som er i banan, bringebær, blåbær, juice og yoghurt kan gi oss. Det er dette denne smothisen er laget av. Jeg synes det er kjempegøy å presentere henne for slikt godteri.

På fredag fikk hun nye gummistøvler. Jeg var ikke sikker og er vel fremdeles ikke helt sikker på om hun liker de særlig godt. De knallrøde var visst mer populære enn disse... Likevel kler hun nå på seg selv (med pittelitt hjelp) og gjør seg klar til å gå ut i vinterblåsten ute. Kjolen er også nystrikket på bestilling til mormoren. Er den ikke nydelig?

Putta må også få være med noen dager. Hun har virkelig fått smaken på denne lille gummiproppen... I dag insisterte hun på å få den med seg i barnehagen. Til min overraskelse var det for å legge denne i en vaskeklut som henger på plassen hennes til oppbevaring av slike "putter". Hun har nok sett andre barn gjøre det samme. Men da jeg kom og hentet henne i gymsalen, ble jeg overrasket over at "putten" nok en gang hadde havnet i munnen hennes... Da vi skulle kle på oss i garderoben, gikk hun nok en gang til denne vaskekluten for å legge "putten" i den. Dette skjønner jeg virkelig ikke...

Lille spøkefugl.

Kristine har gitt sin første lille spøk. Vi satt ved frokostbordet på torsdag og koste oss som vanlig. Denne dagen var det jo påskefrokost og vi hadde ekstra god tid siden alle tre skulle være der til 9.30. Vi kom inn på temaet barnehage og hvem som var der. Vi spurte hvem er i barnehagen i dag mon tro? Kristine ramser opp Emma, Ella, Jakob, Mø. Vi spurte "forskrekket": Er det en ku i barnehagen??!! Hun lo og svarte lattermildt "Nei".

Lørdag viste hun oss at hun kunne trylle. Mormor sa: Hokkus pokkus! Og Kristine plasserte den lille leken godt under armen før hun viste oss hendene og sa "borte!". Vi lette og lette inntil hun tok den frem igjen og se "der!"Gleden strålte fra øynene når hun fikk se hvordan vi reagerte på tryllekunsten. Hun var jo så inderlig herlig der hun tryllet vekk ting og tang. Noen ganger gikk de også i gulvet og hun fortet seg å ta det opp og gjemme det under armen, for så å late som ingenting igjen.

Hun viser mer og mer at hun liker å kle seg ut. Nå stikker hun også med jevne mellomrom av med sandalene mine. Nå i skrivende stund finner jeg dem ikke igjen.... Tror jeg må spørre henne hvor hun har gjort av dem etter prøveturen i går... he-he.