Vi har, dvs. jeg har, laget Kristine et problem mht. legging. Grunnen er så enkel som at mangel på god nattesøvn gjennom flere år og grytidlig oppvåkning hver morgen av vår smørblide morgenfugl, har gjort at jeg i de fleste tilfeller ved Kristines leggetid gjerne selv har sovnet. Mange ganger har jeg nok enten sovnet før eller akkurat samtidig som henne.... Dette har hun blitt såpass vant til, at det bare har fortsatt. Jeg har flere ganger prøvd å overtale henne til å legge seg alene i sengen sin om kvelden uten hell, og har også lokket med mange premier og overraskelser uten at dette heller har vært tiltrekkende nok. Men i kveld skjedde det noe finurlig. Det begynte fredagskvelden da hun spurte om å få sjokolade, og jeg hadde svart at det skal hun få dagen etter dersom hun klarte å legge seg til å sove uten at jeg var i rommet. Det klarte hun ikke, men tanken var fortsatt såpass til stede at når hun våknet lørdag morgen,for da lurte hun på når hun fikk den digre sjokoladen. I hennes hode hadde hun jo klart å legge seg alene. Men i kveld dukket tilbudet nok en gang opp, og i dag tok hun det!! Hun sullet litt frem og tilbake, sang litt, snakket litt med bamsene og ropte litt beskjeder til meg for å teste om jeg var i nærheten før det plutselig ble stille. Jeg listet meg frem til rommet henne, og sannelig... Der lå hun i sin søteste søvn, godt inntullet i dynene og med Tinka i armene. Så i morgen blir det sjokolade på jenta vår! Det må nok bli en rull med SMIL. Må finne på noen andre premier fremover om hun skulle gjøre dette til en god vane :-)
I dag har jeg (siden Kristine har overnattet hos mormor og morfar), fått anledning til å lage ferdig en lampe til Kristine og en til å ha i stuen. Dette var lampeføtter jeg fant for en billig penge i bruktbutikken som jeg har lakkert i sølv og selvfølgeilig Krist ines favoritt som er rosa. Deretter fant jeg fram et par lampeskjermer jeg hadde liggende og noen sommerfugler som tidligere har blitt brukt til å pynte på rommet til Kristine, og limte disse til skjermen og lampefonten til den hun skulle ha. Jeg syntes den ble rett så søt, og det gjorde hun også. Skikkelig gøy med slik respons av det jeg lager til henne!
søndag 29. juni 2014
lørdag 28. juni 2014
TUSEN TAKK!
![]() |
| Skipshund |
Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå med BaLuna på turen, men hun tok det hele fint. Hun var også riktig så fornøyd når hun fikk smake på øyas delikatesse i hundeverdenen, nemlig sauelort... Ja, hun er ikke akkurat kresen... Datteren til gårdens eier hadde også lånt med seg en hund, en gutt kalt Derreck. Han var en rolig liten sak, men en god del tyngre og sterkere enn BaLuna likevel. De hadde sen en liten tullerunde, men da han var uheldig å springe henne ned, hadde hun fått nok.
Tror også dette faktisk var Kristine sin første båttur med båten til morfar, og hun var i ekstase! Hun var så stolt av å få sitte fremme og styre at hun nesten nådde takhøyde!
Turen i dag gikk til "Lille Kalvøya", en idyllisk øy like nord for Breivika. En må ta seg dit via sjøveien, og de som eier stedet har laget en flott brygge til gjester. En av familiene som bor der, har laget om en fjøs til et festlokale! Der er det mulig å få kjøpt litt mat og drikke. Har en mistanke om at det kan spilles opp til dans på sene kvelder også. I tillegg har de laget til et område for paintball som blir bruk i f.eks. forbindelse med utdrikkningslag og firmafester. Men i dag var det bare idyllisk. Vi spiste is, hilste på villsau og katt, grillet kylling og laks. Sistnevnte er Kristines favoritt, så kylling fikk bare være kylling i dag. Det blåste en god del, så det var litt kaldt i nakken, men ikke verre enn at vi sitter igjen med en følelse i kroppen av at dagen i dag har vært perfekt!
![]() |
| Dekkspike og lettmatros. |
![]() |
| Hull i båten?? |
![]() |
| Villsau eller ville tilskuere? |
![]() |
| Fantastisk sted uten biler!! |
![]() |
| I FAAARTAAA! |
![]() |
| JOHOOO! |
![]() |
| Grillfest |
torsdag 26. juni 2014
Ferietid
Ja, da har vi gjort unna litt ferie. En uke til Bulgaria`s Sunny Beach og flotte Jeravi hotell! Hadde aldri trodd at det var dette vi skulle bo på etter en kjøretur gjennom noe som lignet et krigsherjet land... Vi kjørte gjennom en blanding av ruiner og oppføringer av bygninger som har stått stille litt for lenge, tørre marker og lite bevegelse av liv til og med midt på dagen. Men hotellet vi kom til var rene paradis. Vi fikk en utrolig flink kelner som snakket godt engelsk i motsetning til mange andre som ikke kunne et lite "Hello" en gang... Hotellet var nydelig, ryddig og i veldig god standard. Et lite barnebasseng tilknyttet et for voksne som var 150 dypt, så jeg var mest i det lille bassenget med de små siden jeg knapt holdt nesen over i det store...Kristine var så heldig å bli kjent med nok en engelsk jente som het Paige. Hun var bare 1 mnd. yngre enn Kristine og de to lekte utrolig godt sammen. Paige´s pappa fant også hjerterom hos Kristine da han var utrolig flink til å inkludere Kristine og lekte mye med jentene. Hai-leken var det morsomste.
Vi holdt oss i hovedsak ved bassengkanten da det var litt for kraftige undervannsstrømmer til at Kristine kunne ferdes alene pluss at vi etter hvert fant ut at det var små kryp som bet oss langs strandkanten, derfor var vi stort sett i bassenget. De gangene vi prøvde oss ved sjøen, elsket Kristine dette. Hun hylte av fryd når bølgene feide over henne og hun forsøkte å hoppe unna, og når hun kjente kilingen fra vannstrømmen som feide rundt bena hennes.
Siden hotellet lå like i strandkanten, så gikk de fleste som bodde på hotellet ned til sjøen. Dermed fikk vi stort sett velge og vrake i solsenger og boltre oss i bassengene alene.
På denne turen har vi gjort litt utenom det vanlige. Jeg har overtalt Trond til å ta et litt annerledes familiebilde bare på gøy, Kristine og jeg har "fjollet" oss (som Trond kalte det) da vi fikk dekorert neglene våre og Kristine fikk sitt høyeste ønske oppfylt på dette stedet, og det var å ta hestedrosje. Personlig er jeg i mot sånt da det virker som om hestene kjøres til de stuper, men tanken på at dette faktisk er levebrødet deres og de må ta vare på dem gjorde at jeg ga etter denne gang. Det var et digert smil på prinsessa vår da, skal jeg love deg!
Vi har hatt en super uke da Kristine fant denne nye vennen sin som hun omtalte som bestevenninnen sin. Siste dagene møttes vi også på kveldstid, og de ble svært så avhengig av hverandre etter hvert. Det første de spurte om da de våknet, var hverandre. De to kommuniserte på en fantastisk måte og forstod rart nok det meste av hva den andre mente, men noen ganger var jeg tolk mellom dem. Paige hadde en diger badeball som begge jentene elsket og kranglet litt om, så til slutt samlet de sammen litt penger og kjøpte en til Kristine også! Kristine ønsket å kjøpe en dukke som Paige likte så godt tilbake, denne fikk hun siste dagen vi var der. Avskjeden ble heller ikke så lett. Paige hylte og gråt ulykkelig da Kristine nektet å gi henne "a cuddle", hun skjøte ikke hvorfor ikke Kristine ville det. Vi tok heisen ned fra 5. etg. til føste og hørte tydelig at Paige var lei seg, så derfor ble det til at Kristine ville opp igjen for å gi Paige en kos likevel. Kristine kunne senere fortelle at grunnen til at hun ikke ville gi klem, var fordi at da fikk hun jo ikke se Paige igjen.... Og det stemmer jo kanskje. Vi har nemlig invitert dem til Norge og de har gitt oss adressen til dem slik at de to kanskje kan møtes igjen. De virket som en herlig familie og det gøye var at de tydelig hadde samme oppdragelsen på Paige som vi har for Kristine, kanskje derfor de også lekte så godt sammen?
![]() |
| Dessert! |
![]() |
| Ping-pong |
![]() |
| Kristine lærte utrolig kjapt hvordan legge opp biljardkuler! |
![]() |
| Denne stripete skapningen falt hun pladask for. Satt å klappet den på nesen mens den spillet en hyggelig melodi. |
![]() |
| Spiller ludo for første gang i sitt liv og VINNER!! |
lørdag 14. juni 2014
Feirer 3 dager til endes.
I hvert fall nesten til endes.Kristines farmor fikk endelig sjansen til å komme for å feire sammen med henne denne gangen, så hun kom på torsdag. Feiringen av Kristines 4-årsdag begynte på barnehagen i går. De har satt ut flagg, gitt henne krone, duk på bordet, happy birthday-sangen og is. Barna laget til og med rakkett for henne! Det vil si at de klasker hendene mot hverandre, gnir dem sammen mens de sier "vooooooooooosj" i det hendene går i lufta og ender med ett "PANG!" Eller har hun storkost seg med å være midtpuntet i barnehagen den dagen.
Lørdag våknet hun i gryotta (som vanlig...) og spurte om hun hadde orntlig bursdag i dag. Da bekreftelsen kom, ble det jubel. Så like plutselig så kom spørsmålet: "Hvorfor har du ikke med muffins med lys og mange pakker til meg i senga da?". he-he. Hun fikk bekreftelse på at den skulle komme, men det måtte jo bli litt mer morgen først og farmor og pappan måtte få sjanse til å våkne. Etter hvert kom kaken med lys og presang fra farmor, hun var rimelig fornøyd med det.
I dag var det flere fra barnehagen som var invitert, i hovedsak jentene som var født i 2010. I tillegg måtte hun jo invitereBenjamin som hun er så glad i, Trym som hun leker ofte med her i gata og Isabell som ikke går i barnehagen hennes. Kan jo ikke utelukke dem.
På menyen stod det vannmelon, røde druer og eplebiter til forrett. Pølse (kjøtt eller kylling/kalkun) i lompe eller brød, noe som skulle vise seg å være vanskelige valg... Mye å velge i vet du. Dessert var gelesommerfugler, rosa muffins med rosa krem, cace-pops (eller sjokolade på pinne, som Kristine kalte dem), is og hovedstasen som var en prinsessekake! Dette var alt slik som Kristine ønsket seg. Selv om dette var krevende og tok sin tid, er jeg utrolig glad for å se hvor fornøyd hun var med alt. Hun var også veldig fornøyd med at det ikke var ballonger rundt om kring, men papirballer i mange farger som hang rundt i snorer for å pynte opp.
Solen skinte og været var varmt, så vi var utrolig heldige å kunne få være ute hele dagen! Tenk, ikke mindre enn 14 unger (herav 3 1-åringer) og 16 voksne inkl. oss i husholdet! Det hadde blitt temmelig trangt i stua da.
I morgen blir det ikke særlig bedre, for da er det ikke mindre enn 21 som skal komme for å feire Kristine av både smått og stort!! Da er det faddere, venner og besteforeldre som skal komme. Kan hellet følge oss såpass at vi også i morgen kan være ute?? Værmeldingen lover ikke godt, men det er jo lov å håpe. Hvis ikke, skal vi nok få det til.
Tanken jeg sitter igjen med etter at denne dagen er over, er at Kristine er veldig sliten men fornøyd og stolt over å få så mange på besøk på dagen sin.
Lørdag våknet hun i gryotta (som vanlig...) og spurte om hun hadde orntlig bursdag i dag. Da bekreftelsen kom, ble det jubel. Så like plutselig så kom spørsmålet: "Hvorfor har du ikke med muffins med lys og mange pakker til meg i senga da?". he-he. Hun fikk bekreftelse på at den skulle komme, men det måtte jo bli litt mer morgen først og farmor og pappan måtte få sjanse til å våkne. Etter hvert kom kaken med lys og presang fra farmor, hun var rimelig fornøyd med det.
I dag var det flere fra barnehagen som var invitert, i hovedsak jentene som var født i 2010. I tillegg måtte hun jo invitereBenjamin som hun er så glad i, Trym som hun leker ofte med her i gata og Isabell som ikke går i barnehagen hennes. Kan jo ikke utelukke dem.
På menyen stod det vannmelon, røde druer og eplebiter til forrett. Pølse (kjøtt eller kylling/kalkun) i lompe eller brød, noe som skulle vise seg å være vanskelige valg... Mye å velge i vet du. Dessert var gelesommerfugler, rosa muffins med rosa krem, cace-pops (eller sjokolade på pinne, som Kristine kalte dem), is og hovedstasen som var en prinsessekake! Dette var alt slik som Kristine ønsket seg. Selv om dette var krevende og tok sin tid, er jeg utrolig glad for å se hvor fornøyd hun var med alt. Hun var også veldig fornøyd med at det ikke var ballonger rundt om kring, men papirballer i mange farger som hang rundt i snorer for å pynte opp.
Solen skinte og været var varmt, så vi var utrolig heldige å kunne få være ute hele dagen! Tenk, ikke mindre enn 14 unger (herav 3 1-åringer) og 16 voksne inkl. oss i husholdet! Det hadde blitt temmelig trangt i stua da.
I morgen blir det ikke særlig bedre, for da er det ikke mindre enn 21 som skal komme for å feire Kristine av både smått og stort!! Da er det faddere, venner og besteforeldre som skal komme. Kan hellet følge oss såpass at vi også i morgen kan være ute?? Værmeldingen lover ikke godt, men det er jo lov å håpe. Hvis ikke, skal vi nok få det til.
Tanken jeg sitter igjen med etter at denne dagen er over, er at Kristine er veldig sliten men fornøyd og stolt over å få så mange på besøk på dagen sin.
søndag 8. juni 2014
Setter spor...
Det hender du blir lei
fordi jeg er så liten
jeg setter merker alle steder
og gjør deg ganske sliten
fordi jeg er så liten
jeg setter merker alle steder
og gjør deg ganske sliten
Men for hver dag blir jeg større
ja, en dag blir jeg stor
og alle mine avtrykk
blir bare svake spor
ja, en dag blir jeg stor
og alle mine avtrykk
blir bare svake spor
Her er mitt lille avtrykk
så du kan huske og forstå
hvor søte hender jeg hadde
den gang de var små.
så du kan huske og forstå
hvor søte hender jeg hadde
den gang de var små.
(Veggen på en liten bod hos Kristines mormor og morfar).
Dette skjedde i går. Først ble mormor sinna, men da hun fikk vite hvem synderen var ble det gjort helt klart at disse skulle ikke males over. Malingen kom fra murveggen til garasjen som morfar akkurat hadde malt.
torsdag 5. juni 2014
Fantastiske dager!
Steike, vi har jo sydentemperaturer rett utenfor husveggen vår for tiden! Nå er klokken 22.30 og gradestokken viser 23 varme. Det er vare fantastisk. Kristine er ute å leker hele dagen og ungene rundt oss veksler mellom hagene våre. I dag fikk vi til og med uventet middagbesøk av Nora som også ville ha nygrillet pølse! Til dessert tok jeg frem marsmellows som vi grillet på pinne til stor glede for store og små. Oliver kom også bortom får å få en bit eller to. Så da hadde vi 3 unger som koste seg med noe ekstra godt i dag i hagen vår. Jeg synes sånt er utrolig kjekt når ungene kommer på besøkt til hverandre og kommer så godt over ens som de gjør. Og så er det nå i år blitt slik at Kristine faktisk kan være utenfor helt på egen hånd, og det var skummelt til å begynne med! Jeg sjekket vert minutt, så annenhvert o.s.v.. Men Kristine holdt seg utenfor her, og var det endringer så sa hun i fra først. Jeg er så stolt samtidig som jeg har en baktanke i hodet mitt om at dette gikk for lett... Men så langt fungerer dette supert!
Det har de siste to ukene vært fantastisk vær her. Rene sydenstemningen og himla mye pollen, så da Trond shoppet materialer til vaskerommet og en levegg, så klippet jeg plenen. Ungene for hit og dit sånn at jeg stort sett fikk jobbe i fred. Under plenklippen, var jeg uheldig og tråkket i hundebais, derfor dro jeg frem spylerslangen. Mens den likevel var fremme, spylte jeg innkjørselen som også var full av pollen. Vips var det 5 fnisende jenter rundt meg som plasket i vannet. Ene utbrøt at det var jo varmt og deilig, så sprang hun av gårde for å få på badedrakt. Flere fulgte hennes eksempel og Kristine var ikke verre på det enn at hun stod der bare i trusa. "Sprut på meg da, sprut på meg da" hylte jentene, og jeg rettet spylerslangen mot dem (uten å helt treffe dem). Da skal jeg si at pipa fikk en annen lyd! "Iiiiiik!!! Ikke sprut på meg, ikke sprut på meg!!!" så løp de unna alle som en. Kristine og Nora (de to minste jentene) var de tøffeste og løp frem og tilbake under vannstrålen før jeg latet som om det var tomt i slangen.
Det har de siste to ukene vært fantastisk vær her. Rene sydenstemningen og himla mye pollen, så da Trond shoppet materialer til vaskerommet og en levegg, så klippet jeg plenen. Ungene for hit og dit sånn at jeg stort sett fikk jobbe i fred. Under plenklippen, var jeg uheldig og tråkket i hundebais, derfor dro jeg frem spylerslangen. Mens den likevel var fremme, spylte jeg innkjørselen som også var full av pollen. Vips var det 5 fnisende jenter rundt meg som plasket i vannet. Ene utbrøt at det var jo varmt og deilig, så sprang hun av gårde for å få på badedrakt. Flere fulgte hennes eksempel og Kristine var ikke verre på det enn at hun stod der bare i trusa. "Sprut på meg da, sprut på meg da" hylte jentene, og jeg rettet spylerslangen mot dem (uten å helt treffe dem). Da skal jeg si at pipa fikk en annen lyd! "Iiiiiik!!! Ikke sprut på meg, ikke sprut på meg!!!" så løp de unna alle som en. Kristine og Nora (de to minste jentene) var de tøffeste og løp frem og tilbake under vannstrålen før jeg latet som om det var tomt i slangen.
mandag 2. juni 2014
Nydelige dager i Bergen!
Kristine hadde planleggingsdag på fredag, torsdag var det helligdag og jeg har fri på onsdag. Hvorfor ikke sjekke om noen er hjemme i Bergen?? Det var de, dermed dro vi dit onsdag morgen.
Vi hadde strålende sol hele veien og enda står solen høyt på himmelen nå når vi har kommet hjem. Kan ikke bli bedre!!
I Bergen tok Kristines farmor oss med opp på Fløyen med banen på torsdag. Der var det et stort uteområde kom Kristine fikk boltre seg i sammen med mange andre unger, og Trond og jeg tok oss en skogstur sammen med Luna. Det var mange mennesker andre hunder der oppe selv om vi var veldig tidlig ute! Siden det var så nydelig vær, bestemte vi oss for å gå ned igjen. Stakkars Luna og de pittesmå bena hennes klarte ikke helt å holde følge med oss, så hun måtte bæres litt innimellom. Men Kristine suste av gårde. Det ble litt sutring på slutten, men ikke verre enn at smilet kom da hun ble lovet is. Dvs. at hun sutret litt mer da mannen bak disken ikke skjønte at hun ville ha sjokoladestrø som jeg ba om, men tok på jordbærstrø i stedet... Det endte med at hun bare spiste jordbærstrøet og ikke isen, så det var nok ikke så gale likevel.

Fredag fikk Trond og jeg gjort noen ærend i sentrum mens Kristine og farmor skulle være hjemme å lage pai og ellers kose seg.
Lørdag tok vi veien til Akvariet i Bergen. Det var noe Kristine hadde gledet seg til lenge, og da vi kom dit ble hun ellevill og sprang hit og dit nesten uten stopp. Hadde ikke tid til mer enn å gløtte på hvert enkelt dyr før hun hastet videre. Haiene som stod høyt i fokus, hadde hun heller ikke mer enn et lite minutt til før hun skulle springe videre til krokodillene! Det lengste hun satt stille, var når det var selshow! Det likte hun veldig inntil hun fikk en kalddusj etter at selen gjorde rundkast i vannet like ved oss. Jeg forstøkte å beskytte henne litt mot dette, men gjorde nok ikke bra nok jobb. Hun kipte seg og begynte å gråte fordi hun ble våt. Kristine liker jo ikke å bli verken skitten eller våt, så det ble en liten krise inntil jeg fortalte jeg var klissvåt på hele ryggen min. På vei til og mens vi var på akvariet, fikk vi også sett Buekorpset! Bergens stolthet, i hvert fall i hht. turister som oss! De spiller ganske ofte gjennom mai/juni, så lokalbefolkningen synes nok ikke at det alltid er like stor stas å bli vekket av dem. Men vi syntes at det var storveis, og Kristine liker dem også veldig godt. Det er virkelig noe som fascinerer henne når det gjelder sånne ting. Så vi stod inne i området til akvariet og tittet over kanten helt til de gikk videre.
Hun fikk også mange spørsmål om de utstoppede dyrene. Om de var levende eller død, hvorfor de ble stoppet ut, hvordan døde de, o.s.v. Vanskelig å svare ei lita jente uten å skremme henne litt, men vi gjorde så godt vi kunne.
Hun var også veldig opptatt av Koy-fiskene som sugde på fingrene hennes. Der kunne hun faktisk stå lenge å holde fingrene i vann og la dem komme borti henne. Jeg prøvde selv og det var som å stikke fingrene i en støvsuger! Det kilte og var veldig rart når jeg hadde 3-4 stykker som forsøkte å slupe i seg fingrene mine. Selv om de var store, var ikke Kristine redd for dem et sekund. Hun elsket alle dyrene der inne og var ikke redd for verken å holde eller klappe!
Etter 4 timer der, dro vi hjem. Da var hun endelig fornøyd.
Søndag var det tid for å dra hjem igjen. Hjelpes så fort denne helgen har gått, men vi har også storkost oss!
Vi hadde strålende sol hele veien og enda står solen høyt på himmelen nå når vi har kommet hjem. Kan ikke bli bedre!!
I Bergen tok Kristines farmor oss med opp på Fløyen med banen på torsdag. Der var det et stort uteområde kom Kristine fikk boltre seg i sammen med mange andre unger, og Trond og jeg tok oss en skogstur sammen med Luna. Det var mange mennesker andre hunder der oppe selv om vi var veldig tidlig ute! Siden det var så nydelig vær, bestemte vi oss for å gå ned igjen. Stakkars Luna og de pittesmå bena hennes klarte ikke helt å holde følge med oss, så hun måtte bæres litt innimellom. Men Kristine suste av gårde. Det ble litt sutring på slutten, men ikke verre enn at smilet kom da hun ble lovet is. Dvs. at hun sutret litt mer da mannen bak disken ikke skjønte at hun ville ha sjokoladestrø som jeg ba om, men tok på jordbærstrø i stedet... Det endte med at hun bare spiste jordbærstrøet og ikke isen, så det var nok ikke så gale likevel.
![]() |
| 3 generasjoner på tur ned fra Fløyen. |
![]() |
| Velfortjent hvil etter gåtur fra Fløyen! |
![]() |
| Plukker blomster til farmor. |
![]() |
| Grav deg ned i tide... hihi |
Fredag fikk Trond og jeg gjort noen ærend i sentrum mens Kristine og farmor skulle være hjemme å lage pai og ellers kose seg.
![]() |
| Venter på Steinkobber (tror jeg de het). |
![]() |
| Sjekk tøffa holde sjøstjerne da! |
Hun fikk også mange spørsmål om de utstoppede dyrene. Om de var levende eller død, hvorfor de ble stoppet ut, hvordan døde de, o.s.v. Vanskelig å svare ei lita jente uten å skremme henne litt, men vi gjorde så godt vi kunne.
Hun var også veldig opptatt av Koy-fiskene som sugde på fingrene hennes. Der kunne hun faktisk stå lenge å holde fingrene i vann og la dem komme borti henne. Jeg prøvde selv og det var som å stikke fingrene i en støvsuger! Det kilte og var veldig rart når jeg hadde 3-4 stykker som forsøkte å slupe i seg fingrene mine. Selv om de var store, var ikke Kristine redd for dem et sekund. Hun elsket alle dyrene der inne og var ikke redd for verken å holde eller klappe!
Etter 4 timer der, dro vi hjem. Da var hun endelig fornøyd.
![]() |
| Lurer på hvor denne poseringen kommer fra...? |
Abonner på:
Innlegg (Atom)














































