Ny epoke.

Ja, det måtte jo skje... Kristine har virkelig knekket koden. Hun har gjort det forut et par ganger, men da med trygghet om at vi tar i mot om hun skulle miste taket. I går morges var det jo egentlig dette med mulighet for en time ekstra, vi fikk en time mindre å sove på. Ble vekket av at døren nærmest ble sparket opp og i lyset fra gangen var det siluetten av ei lita tulle med mye i armene! Det viste seg at hun hadde krabbet ut av grindsengen og dratt med seg GamleTinka, NyeTinka, en brunbjørn og vannflasken sin og kom inn til oss. Husker ikke helt om det var pga. at hun ropte smørblidt "HEIA" eller om det var pga. døren som smalt i veggen vi våknet. Har en mistanke om det siste. I alle fall kom hun springende over på min side og ville opp i sengen. Da viste klokken 0505.... Forsøkte det beste jeg kunne å overtale henne til å være stille. Skyldte på at pappan sov, det er natta ennå, osv. Det var svært vanskelig siden det i Kristines hode faktisk var "stå-opp-tid" som normalt, ikke i følge klokken. Men etter mye frem og tilbake klarte vi å få holde sengen sånn noenlunde frem til klokken ringte.

Mye av det samme skjedde i morges også. Vel og merke litt senere og med litt mindre dørbrak. Jeg la nemlig en pute bak døren som skulle ta i mot evt. smell. Så i morges kom hun inn til oss med armene fulle igjen med eksakt de samme tingene og blid som ei sol og et riktig hjertelig "Hei mamma og pappa!". Vi var fortsatt trette, men også svært takknemlig for at hun kom inn til oss i stedet for opp trappen. Og ikke minst takknemlig for at hun ikke har funnet ut av det med å komme seg ut sengen før nå. Nå får vi bare krysse fingrene for at hun kanskje klarer sove litt lenger utpå morgenkvisten snart.

Nydelig dag.

Hallo, pus! Vil du ha litt snø?

I dag glitret solen i snøen og klokken skulle stilles slik at de uten små barn kan sove en time lenger. De med små barn, som oss, må stå opp grytidlig som vanlig. Det gjør egentlig ikke noe om en bare husker at det er dette som vil skje. Lurer på om vi kanskje glemte det litt i går kveld, men det gikk helt fint selv om vi var litt trette da vi stod opp. Tenker det er solen som ga oss den enkstra energien slik at vi slett ikke følte oss særlig trett utover dagen. Det gjorde ikke Kristine heller. Ved den normale leggetiden (i hht. den gamle klokken) var det ikke Kristine som ville legge seg. Vi trakk det ut en halv time til, men fortsatt ville hun ikke legge seg. Men vi måtte jo prøve. Hun ble lagt pent i sengen sin, jeg gikk på vaskerommet for å henge opp klær og Trond til stua for å fikse pc. Plutselig kommer det "Mamma se. Kistine klate". Jeg undret over at stemmen var litt for klar for å ha vært fra soverommet, det samme gjorde Trond. Da han kom ned trappen og jeg ut fra vaskerommet/badet, så vi ei rimelig fornøyd tulle i gangen. Hun hadde flyttet på vannflasken som står på stolen ved sengen, klatret over grinden i sengen, ned på stolen og gulvet for så å tasse ut i gangen for å fortelle oss hvor flink hun hadde vært. Vi klarte ikke la være å le, hun var jo så bedårende med sitt store fornøyde glis.

Så fikk jeg en fiks ide siden det var så fint solskinn, og det var å gå opp til Kristines mormor. Gjett om jeg angret meg! Vognen vi har fått er fantastisk, - på bar bakke. Men helt håpløs i snø. Enda værre i slaps-som-har-blitt-til-is-føre. Utrolig nok sovnet Kristine oppi denne humpeteheituren. Det humpet såpass ille at hun holdt på å falle ut av vognen flere ganger. Jeg måtte ofte trekke vognen etter meg og da var det også viktig å passe på at hun ikke deiset ut av vognen. Kunne ikke ha på sele pga. skinnfellen hun satt på og måtte derfor stadig hepse henne oppi igjen, men hun sov! Leet ikke øyelokket i det hele tatt gjennom det hele. Først da vi lukket døren hjemme hos mamma, våknet hun. Hun kunne godt ha våknet litt før og hjulpet meg.

Hos mormoren fikk hun bli med på å henge opp fuglemat. Mens hun ventet på at mormoren skulle komme ut, brukte hun tiden på å spise litt snø... Prøver å stoppe henne fra å gjøre dette, men hun er som unger flest her. Digger snø.

Vi var på loftet å hentet ned flere leker fra da jeg var lita. Denne gangen var det en selvsnekret skjev seng, Barbie og Ken. Barbie i egenkoponert sjokkrosa kjole som var veldig in på den tiden, og Ken i en bukse fra en annen dukke og for anledninge ikke mer. Kristine likte ikke vesten han hadde på seg...Det er kanskje litt tidlig ennå, men hun lekte da litt med dem. Kjempegøy! Har masse klær og flere Barbiedukker på loftet, men dette får holde inntil videre.

HEEELG!

Jepp, jeg jubler nå. Det har vært en utrolig hektisk måned med reising, jobb og alt annet. Vet ikke hvor denne mnd. ble av og tenker at julen nærmer seg med stormskritt også i år! Hva er det med denne tidsklemma når en får barn? En har da ikke mindre tid, men jeg tenker jeg koser meg så mye mer nå med Kristine i vår hverdag at tiden bare fyker av gårde. En har virkelig ikke tid til å kjede seg. De sekundene en har trekker en bare pusten og gjør seg klar til neste dag. Ja, det er hektisk, men vi jobber med å nyte det også. Det er jo så mye utrolig som skjer sammen med Kristine.

Snøen kom plutselig i år. Vanligvis faller løvet fra trærne lenge før den første snøen faller, men på torsdag kom det en god del snø. Sørpete og tung, så det tar nok ikke lange tiden før alt løvet er falt til bakken.

I morges ved frokostbordet og vi snakket om hvor deilig frokost vi hadde, så kom det fra Kristine: Du kan ikke spise frokost. Jeg svarte spørrende: Næhei? Kristine svare klokt: Nei du kan spise skive! Så innlysende, ikke sant?

I dag har det vært litt surt ruskevær, så vi dro tidlig til Moa for å gjøre unna noen ærend. Kristine var kjempeflink og ikke så mye vimsete og tullete hun kan være. Hun sjarmerte damer og menn ved å gjemme seg mellom reoler og le hjertelig når vi "fant" hverandre. Hun var også flink til å høre på oss og holde oss i hånden når vi ba om det. Da blir det så mye bedre når vi skal på slike plasser. Når vi handlet på matbutikken, hjalp hun oss ved å trekke handlekurven og legge varene oppi den underveis.

På bokhandelen kjøpte vi 2 nye bøker til henne. Det er små fortellinger der noen av ordene er byttet ut med bilder, dermed kan også hun bli med å lese historien. Dette synes hun er kjempegøy og koser seg stort når hun ligger på sofaen sammen med oss for å lese om den store dragen og prinsesser.

Helsestasjonsdag.

I dag har det gått unna! Først var planen å få sove pittelitt lenger i morges, så både Trond og jeg slo av alt som het vekkerklokker og tenkte Kristine selv skulle få stå for den jobben. Men det var ikke hun som vekket oss i dag, for det var det en kolleaga av meg som klarte. Kristine selv våknet vel en halv time etter oss, så vi følte oss nok litt snurt for den ekstra søvnen. Vi ble også overrasket av at det var hvitt utenfor. Litt ekstra spesielt at det ble hvitt ute før løvet har falt fra trærne i blåsten. Nydelig.

Så var det helestasjonen som var neste stopp. Her var det 2-årskontrollen som stod for tur og alle 3 dro av gårde. Kristine ville først ikke veies eller måles, men så ble det jo gøy og måtte gjøres flere ganger. Turen inne hos helsesøster Palma var også litt spesiell. Vi som foreldre var superklare til å få vise frem vårt prakteksemplar av en datter og alt det hunkunne av språk, men der var det jaggu stille. Helsesøster dro frem noen trekort med bilder av bil, dame, hus, stol osv. Vi vet jo at Kristine kunne alle disse ordene, men alt som kom fra henne var en sammenknepet munn og risting på hodet.... Snakker om å sette seg på bakbena, men det tok heldigvi ikke lange tiden før ordene strømmet ut av munnen hennes etter litt overtalelse, og da var det også til gjengjeld vanskelig å stoppe henne he-he. Helsesøsteren dro også frem et puslespill med store brikker for å se om Kristine klarte dem. Selv var jeg litt spent her, for hun viser ikke akkurat stor interesse for sånt hjemme i hvertfall. Men hun var stødig som fjell og puslet alle kjapt på plass. Prøvde også å late som om de skulle på andre plasser, men hun ville fort vise meg hvordan de skulle være.

Så var det legesjekk. Her ble Kristine nok en gang litt vrang og ville aller helst ikke bli lyttet på, men legen var flink og tolmodig. Viste Kristine hvordan dette skulle gjøres ved først å lytte på mitt kne, hånd så snek han seg over på Kristine og fikk lytte både foran og bak uten noe som helst problem. Så var det titten i ørene og øynene. Her brukte doktoren bamsen, og da var det også null problemer å titte i øret og øynene til Kristine. Hun var så utrolig flink og vi så utrolig stolt! I premie fikk hun en fin sommerfugl med magnet som hun selv fikk velge.

Så var det til barnehagen med Kristine og selv dro vi på jobb noen timer. I middagstider var det en tur til Emblem for å se på nye bilen til mormor og morfar. De har endelig gjort alvor av å kjøpe seg en skikkelig bil! Så nå kan de godt få ha Kristine i bilen igjen!

Dårlig med bilder i dag, så det får vi forsøke oss på i morgen i stedet.

Hurra-hurra-hurra

Det er tiden for bursdagsjubilanter. Kristines mormor hadde bursdag i går, så da var vi der og fikk middag og deilige kaker! I dag har Kristines farfar og søskenbarn bursdag. Så 3 ganger hurra!

Kristine elsker å synge bursdagssanger og det går stadig i "hurra for deg" til alle bamser og dukker. Mormor fikk sin på forkudd i helgen, men på selve dagen var det stilt. Lurer på om hun vet du bare kan ha bursdag en dag i året? Godt farfar og Messalina har sine til gode.

Siste av de 4 jekslene har sett dagens lys! De sniker seg frem, så det er veldig vanskelig å si med sikkerhet når de dukket opp. Har jo merket at hun har vært ekstra urolig noen netter, men hun har holdt de små perleskattene hemmelig inntil nå nylig. Hun er virkelig stolt over dem. Når vi spør om å få se alle de vine tennene hennes, gaper hun mer enn villig kjempehøyt! Og så må hun selvfølgelig få se på våre tenner også. Spennende dette.

Det dukker opp noen rare greier fra barnehagen nå og da. I helgen kom det "Nå må du høje og væje snill jente, for alle bana skal ut i gapahuken". Og en annen var "..... ris på stompelompen, lille venn", fikk ikke med meg hele setningen. Dette var ting hun sa da hun satt under stuebordet til mormoren på søndag. Hvor i alle dager kommer alt fra? Jeg garanterer at vi aldri har sagt noe som helst om ris på stompelomten i hvertfall.
Hun er fortsatt svært skeptisk til å måtte dra til barnehagen noen morgener, for det kommer stadig "itte ta bilde i banehage i dag, mamma!" fra baksetet når vi nærmer oss, men hun har fortsatt knapt nok tid til å si hade når vi har fått av henne ytterklærne. Hun likte slett ikke fotografen som skulle ta bilder av dem for en stund tilbake siden. Da hørte jeg at hun absolutt ikke likte abligøyene hans og dette henger nok igjen. Får håpe ting endrer seg til det bedre på den fronten også.

Flaut å si det: Oppdatering av uken...

Her skjer det i fulla farta, så vi nyter de stundene vi kan. Mandag dro farmor og tirsdag dro både Kristines morfar på sjøen og pappan til Molde! Du kan tro det var ei som syntes det ble litt stusselig etter noen dager med litt ekstra mange i huset. Ikke nok med det, men jaggu måtte ikke hun finne seg i at mamman ble borte fra torsdag til fredag. Godt at kabalen gikk fint opp med at jeg leverte i barnehagen og reiste til Molde og pappa dro hjem fra Molde for å hente i barnehagen!

Synes Kristine har taklet denne "turbulente" uken fint. Hun har vært i storhumør og vært snill jente hele tiden både alene med meg og pappan. Da det var hun og jeg, knipset vi mange tullebilder og sendte til pappan. (Disse kom dessverre ikke frem før i dag!) Da det var hun og pappan, koste de seg veldig og klarte seg som vanlig kjempebra.

HEEEEI PAPPA!- sa vi her. Etterpå sa Kristine Au-au-au-au-au-au da klistremerket skulle av igjen...

Onsdag var hun hos mormor siden jeg måtte jobbe ekstra pga. turen min, så de laget spagetti til middag. Da var det jo passende at mamma kom med "Lady og landstrykeren"-forkle og kokkehatt!

Åh gid a meg!

Barne-tv sammen med mormor og Zazo

Lørdag var vi en tur på Moa og koste oss mer ute enn inne. Der var jo så mange nydelige høstfarger som Kristine ville plukke med! Så hun fikk en pose og valgte kun de fineste bladene. Så tok vi en tur på musikkforretning. Der ble hun veldig fasinert over et "piano" som hun klimpret forsiktig på. Det virket som om hun virkelig hørte etter lydene etterhvert som hun fikk dem fram. Litt forsiktig, så hardere før hun igjen trykket forsiktig og rolig. Hun virket til å storkose seg. Fremtidig pianist/rockemusiker?

Høstsnuppe

Pappa! Å æ det mamma gjø på?

Søndag var hun sammen med mormor mens pappan og jeg dro på boligmessen noen timer. Vi var så heldige å få prøve naprapat, det endte med av vi  begge to bestilte timer for en time til.  

Ukens favorittuttryk: NO spiser vi!
I morges: No mamma fått sto dos, NO se Isabell. Please?
Før middagen fra under bordet: ÅH! Tine tenge mej plass! Så trampet hun frem og satte seg midt på gulvet.
Etter middagen: Tine spist opp all middagen, no is! Og så smørblidt med et supersøtt skakt smil: Pleeease??

Da dro farmor.

I dag kom dagen da Kristines farmor måtte dra hjem. Kristine har vært hjemme fra barnehagen i 5 hele dager, og det merkes! Så hun fikk halve dagen i barnehagen i dag og ble hentet av farmor rett etter lunch i 12-tiden. Kristine var kjempekry av å bli hentet av farmor! De kom akkurat ut fra skogstur hvor de hadde spist lunch da farmoren ankom barnehagen. Hun hadde raskt fått øye på farmoren og proklamerte tydelig "MIN farmor!". Tror du det var et hjerte som smeltet eller?
Været i dag har også vært nydelig og med litt varmere temperatur enn i går, så etter å ha fått sovet litt på veien hjem, tok de veien til lekeplassen før de kom hjem for å spise middag. Kristine har hatt tydelig bedre humør i dag og vært snill pike hele dagen.

Ved middagsbordet ville hun sitte i stolen nærmest farmor i dag, og det var jo kjempekoselig! De apet og tullet seg når kameraet kom frem, og Kristine knipset også noen rare bilder av farmor som vi har lovet å ikke legge ut her. Så vi drar frem noen koselige stemningsbilder av denne turens siste dag sammen.

Så var det Kristines tur til å ta noen bilder:

Og så må jo hun lære å gå på hendene!

 Ikke værst avsluttning for en mandag å være dette vel? Tusen takk for besøket farmor og velkommen tilbake!

Fine høstdager.

I dag har vi stort sett bare slappet av og tatt dagen rolig. Kristine sov til og med til klokken 08.00! Dermed nektet Kristine å sove mer utover dagen selv om vi forsøkte både i sengen og ved å gå tur. Sengen fant hun forresten ut av i dag. Etter ca. 30 min. med "MAMMA! Fedi sove!", så endret dette seg til "Æhhh, uhhh, åhh!". Jeg måtte selvføgelig sjekke hva som var på ferde, men følte ikke noe faretruende ved lydene. Det jeg finner er ei ferdig sovet tuppelure som har klart å komme seg ut av sengen, ned på stolen og innviklet i den fine prinsessehimmelen sin. Så heretter blir det nok ei tulle som kommer trampende om morgnene i stedet for å rope "fedi sove!".

Mens pappa skiftet dekk, forsøkte vi jentene oss på en tur i høstsolen. Det er temmelig kaldt i lufta i dag og litt is på veiene. Håpet var å få Kristine til å sove litt sånn at hun var klar til noen fine bilder langs sjøen sammen med farmoren. Men denne tulla skulle da ikke sove! Så vi endte opp på lekeplassen i stedet og koste oss der litt før kulden og middagstid "jaget" oss hjem. Vi fikk også selskap av en nusselig lite pusekatt som mer enn gjerne ville bli med oss hjem. Ikke lett å få den til å bli uten å måtte skremme den litt, men det kan vi jo ikke gjøre når Kristine ser på. Heldigvis snudde den og vi fikk gå videre uten den.

Kristines farmor var så snill å laget deilig middag til oss. Hun hadde også invitert mine foreldre, så det var en god gjeng samlet ved kjøkkenbordet. Vet ikke hvorfor, men Kristine hadde ikke den helt store matlysten i dag. Hun spiste lite av den deilige gryten med reinsdyrkjøtt, men til gjengjeld fikk hun smaken på farmors deilige bjørn-og bringebærpai! Hun var også veldig flink å hjelpe til med oppryddingen etterpå. Kjempekoselig.

Up to date!

Jeg trodde virkelig at vi skulle få kjempeproblemer med Kristine siden hun ikke har sovet på dagen i dag, men det gikk også kjempefint! Hun har vært helt eksemplarisk.

Oppsummering av uken.

Oppsummering uken. Litt vanskelig å være flink til å skrive like ofte som jeg har gjort før. I hovedsak er det fordi våre dager dreiser seg mer om helgene enn ukedagene... Det er trist å si det, men i ukene har vi ca. 3.5 timer sammen før Kristine skal legge seg. Inni dette skal det pushes middagsforberedelser og spising, litt kos, lesing og rolige stunder etter en lang arbeidsdag både for store og små. Det å være i barnehage er kjempemorro for Kristine, men krever også sitt. Så når vi kommer hjem, er det tydelig å se hun er sliten. Da er det ikke bare-bare å fyre opp for aktiv tullball, det går hun rett og slett ikke med på.

Men det som skjer er at hun stadig kommer med herlige veslevoknsne kommentarer som "Itte gå fja mej" når hun skal hente pappan slik at han kan bli med på kveldsstellet, for da må jeg pent vente i toppen av trappen. Det har blitt endring i leggemønsteret, så nå ber hun faktisk om at pappan skal legge henne etter at jeg ble operert. Deilig å kunne dele på dette igjen.

Onsdagen var hun hos mormor og morfar og storkoste seg der. Det ble jaggu litt flere blåbær å plukke på blåbærtreet også denne gangen, så hun var storfornøyd da hun kunne vise meg dem i en matboks som hun hadde fått av mormor. Ellers hadde de vært ute i sandkassen og laget sandkaker, hun fortalte at både hun og mormor hadde blitt skitten og måtte spyles rene. Kan tenke meg hun syntes det var supert å sette hageslangen mot mormoren.
Vi forsøkte også å fortelle at når hun hadde sovnet, så skulle farmoren komme. Så morgenen etter måtte hun rope på farmor når hun våket. Dette hadde hun glemt, men etter litt påminnelse begynte hun å rope. Først litt stille, så høyere og høyere. Jeg var ikke sikker på hvor tungt farmoren sov, så jeg tok henne opp. I det jeg gjorde dette, hørte jeg farmor komme ut av rommet sitt. Så jeg ba Kristine rope en gang til. Skal si det var ei som hoppet i armene mine da farmoren plutselig dukket opp i døråpningen! Jeg fikk litt dårlig samvittighet for den, men det tok ikke mange sekundene før hun strakte seg over til henne og tok henne godt i mot.

Siden farmor er her både torsdag og fredag, så fikk Kristine ferie fra barnehagen. De har kost seg og gått turer i nydelig vær! Tenk, vi har sol her igjen. Kunne ikke passet bedre. Farmor tar godt vare på gullet vårt.
I går var Trond og jeg ekstra sene hjem fra jobb. Vi benyttet oss og spanderte på oss middag på byen før vi skulle på shopping i noe som heter "skibaluba". Veldig koselig, men mottagelsen hjemme ble ikke bare bare. Kristine var tydelig sinna på oss selv om hun først møtte oss med stort smil og god klem, og jeg var den som merket det mest. Hun slo meg flere ganger og var ikke i sitt vanlige jeg. Jeg tenker at hun ikke likte at vi var borte så lenge uten henne, og at hun ikke helt visste hvorfor hun var sinna. Vanskelig å få henne til å snu til bedre humør da, men vi ble da heldigvis noenlunde ok før leggetiden.

I dag har Unni og jeg vært på shopping, mens Kristine og pappan har vært hjemme. De var på lekeplassen og lekte seg, så ble det en fin gåtur som Kristine sov godt gjennom.
Da Unni og jeg kom hjem, ble det badetid sammen med farmor. Etterpå laget Kristine og jeg pizza. I dag var det ikke på samme måten, men pappan og farmoren fikk gjennomgå litt denne gangen. Jeg fikk nesten ikke gå noe sted uten henne, pappan skulle gå bort og farmor fikk ikke lov å sitte sammen med henne, for det skulle mamma gjøre. Vi må ha håndtert det litt bedre denne gangen, for hun ba pappan om unnskyldning og ga han en klem. Og farmor fikk sitte litt sammen med henne. Begge fikk deilig nattakos og hun insisterte på at pappan skulle legge henne i kveld også.

I morgen håper vi på nok en dag med godt høstvær. Snøen i fjellene ligger langt nedover nå, naturen er kledt i høstpryd, det er kald og friskt i lufta, så nå er nok vinteren straks her. 

Gøy dag til tross for regn-regn-regn.

Prøver virkelig å få ned på "papir" noen av de hærlige uttrykkene og kommentarene Kristine kommer med, men det viser seg å bli vankeligere enn først tenkt. Hun kommer med så mye morro når hun først setter i gang. Hun har lært seg at når hun vil ha noe skal hun si "vær så snill å få....". I tillegg har hun lært seg selv at legger hun hodet litt på skakke og smiler sitt søteste smil, da er det en større sjanse for at vi smelter og gir henne det hun ber om.

I morges hadde hun 2 gode kommentarer som jeg fortet meg å skrive ned:
1: Trond og jeg diskuterte noe ivrig og var litt uenige. Kristine går ned fra stolen sin, tasser mellom våre stoler hvor vi satt, la en hånd på kneet mitt og den andre på Tronds før hun snusfornuftig og veslevoksent sa: "Mamma og pappa. No spise vi." he-he.

2: Kristine husket plutselig på siste samtale hun hadde med farmor som da var alene hjemme og sier: "Faffa itte hjemme". Jeg svarer at nei, farfar var på jobb, hvorpå Kristine svarer kjapt: "Neéi, faffa bæden!". (Oversatt=farfar i Bergen!). Søteste snuppeluppa vår!

I dag har det regnet massevis og uten stopp, så det at vi ble invitert til middag hos vennene våre var knallbra. Kristine fikk vite tidlig at vi skulle treffe Isabell igjen i dag, så da var det helt ok å ha på skjørtet for å pynte seg. Normalt er Kristine ei jente som helst vil ha bukse på, men noen helt spesielle ganger er skjørt/kjole ok.
Tullene går svært godt overens, men det er noe spesielt når vi er på hjemmebesøk hos hverandre. Territoriekampen er på og "MIN sin" høres til en stadighet både den ene og andre veien, men etterhvert klarte de å bli sånn passe enige om ting og tang og vi fikk det kjempekos. Kristine ser virkelig opp til Isabell og viser tydelig at hun liker henne veldig godt.
I dag fikk også Kristine brus for første gang i sitt liv. Fanta som er en appelsinbrus. Det annsiktsuttrykket kan ikke beskrives, men for å sette ord på det så digget hun denne nye smaken og ville mer enn gjerne ha mer! Heldigvis fikk jeg pusset tennene skikkelig godt i kveld.

Snakker om tenner. Tror du ikke hun har fått flere da? Ikke en, ikke to men 3 nye jeksler! Hun har jo tygget smokkene halt i hjel uten at jeg tok tegningen, men nå har hun igjen et avslappet forhold til smokkene. I dag fikk jeg titte skikkelig i munnen hennes fordi hun hadde litt aua i munnen, så den siste er nok på vei den også.

Gøy på "landet".

I dag ble Kristine og jeg med venninnene våre, Isabell og Maria, til Langevågen. Turen gikk til bl.a. Devollfabrikken, Moods of Norway, Bergans, og en skobutikk, alt i outlet-stil. Jeg var ikke i det kjøpeglade humøret som vanlig, men jeg fant deilig ullundertøy til Kristine. Vi koste oss på kafeen der også med svele og godt å drikke. Kristine var en "turbolalla" hele tiden, så det ble ikke mye avslapping på meg. Men kjempegøy å se hvor ellevilt glad hun er i møtene med Isabell! De tøyset og tullet seg, sprang hit og dit og vi mødrene etter med hjertet halvveis oppi halsen. Disse butikkene ligger svært nært sjøen uten rekkverk og bilene kjører så og si opp til inngangsdørene, så sånn sett var det bare å følge med. Tror vi begge valgte å la butikker være butikker, og heller la jentene tulle seg litt rundt om kring. Det er jo like viktig at de trives på turen som vi voksne. Denne knallrosa traktoren falt i smak hos flere, og jenta som satt på den da vi kom nektet å gå av. Vi ga nesten opp da mamman kom og sa at andre også måtte få prøve, det ble litt ramaskrik. Akkurat slik våre jenter gjorde da vi skulle la barna etter oss også få prøve og ta bilder...
Kristine sov ikke på hele turen, sang til Isabell både til og fra. Hun var nært ved å dubbe av på veien hjem, men med en gang kaptein Sabeltann kom på høyttaleren, var der fullt liv i baksetet igjen.

Ikke før vi dro opp til mine foreldre sovnet hun. Vi hadde knapt kjørt ut fra parkeringsplassen før hun var i drømmeland, så hun fikk sove ca. 20 min. til klokken var 15.30. Tenkte kanskje det ville bli litt trøbbel med kveldsleggingen, men den gikk også kjempefin. Hun var nok storfornøyd med hele dagen.

Litt lurt, mest lykkelig!

I dag morges insisterte Kristine på å få gå på do. "Vil ikke bæsje bleien, mamma!" Som den gode mor jeg er, så tok jeg av henne den rene og tørre bleien og satte henne på toalettet i spenning. Kom det noe denne gangen? Plutselig "tinglet" det i doskålen og Kristine tisset. Og tisset, og tisset litt til. Jeg gjorde klart et stort nummer av denne bragden, for det er jo stort når hun klarer å si i fra før hun må på do! Det var ei svært så stolt frøken som fortalte pappan at hun hadde tisset på do. Da vi skulle levere henne i barnehagen, fortalte jeg superstolt om denne bragden. De smilte så fint tilbake og svarte at Kristine har sagt i fra flere ganger før og gått på do der! WHAT?! Er hun flink til sånt i barnehagen og lar meg fortsatt da bleien hjemme? Lurejenta! Ja-ja. Får vel bare innse at hun kommer til å lure oss flere ganger.

Da vi kom hjem i går, hørte jeg isbilen plinge. Det gjorde Kristine også, så siden vi har smått med småiser i fryseren stilte vi oss opp for å vente. Det er jo mer som umulig å vite når og hvor isbilen stopper. Vi ble stående lenge før den kom tilbake i vår retning. Kristine mistet nesten tolmodigheten, men siden det var snakk om is holdt hun ut. Da den endelig var innkjøpt og vi skulle hjem, var tolmodigheten slutt. Hun ble slett ikke blid over å måtte vente enda lenger før hun kunne få en. Hun måtte jo spise middag først! I dag på veien hjem fra barnehagen kom det plutselig fra baksetet: "Mamma, spise middag først?" og jeg lurte på hva hun mente. Så kom neste setning: " Og SÅ IS!". Lurejenta.

Bedre og bedre dag for dag!

I dag for stingene. Det var med blandede følelser jeg nok en gang tok turen til Medi3, denne gangen for å fjerne stingene etter operasjonen. Tenkte at dette umulig kunne bli annet enn vondt, men stingene måtte da bort. Ble hentet av en munter og fantastisk dame i grønn operasjonsdrakt og munnbind. Jeg sa jeg ikke akkurat gledet meg til dette, men hun svarte meg helt ærlig da jeg spurte om det kom til å svi. Svaret kom kjapt og var ikke til å ta feil av, "ja". Jeg svetter i hendene og kjente stresset krøp meg langt opp i nakken, men damen fortsatte å snakke og var svært så hyggelig. Vips var stingene borte. Jada, det sved litt. Men jeg synes faktisk det er mye verre å gå til tannlegen! Tenk, nå blir det bare bedre og bedre fra nå av. Ingen flere snipp-snipp, ingen lokalbedøvelser og ingen flere blåmerker. Jeg har lette og nydelige øyelokk til tross for blåmerker og småsår etter stingene! Jeg elsker dem allerede. Gjennom hele dagen har jeg kjent etter, men jeg finner ikke den gamle følelsen av å være trett og tung rundt øynene.

Kristine syntes også mamma var fin. Insisterte på å posere på bildet sammen med meg med et nydelig stort smil! Og nå kan jeg igjen gi henne gode klemmer og løfte henne uten å være redd for at jeg skal ødelegge noe rundt øynene. Alt er bare fryd og gammen! Litt hoven rundt øynene ennå slik at de "krøller" seg når jeg smiler, men ellers veldig bra.