HEEELG!

Jepp, jeg jubler nå. Det har vært en utrolig hektisk måned med reising, jobb og alt annet. Vet ikke hvor denne mnd. ble av og tenker at julen nærmer seg med stormskritt også i år! Hva er det med denne tidsklemma når en får barn? En har da ikke mindre tid, men jeg tenker jeg koser meg så mye mer nå med Kristine i vår hverdag at tiden bare fyker av gårde. En har virkelig ikke tid til å kjede seg. De sekundene en har trekker en bare pusten og gjør seg klar til neste dag. Ja, det er hektisk, men vi jobber med å nyte det også. Det er jo så mye utrolig som skjer sammen med Kristine.

Snøen kom plutselig i år. Vanligvis faller løvet fra trærne lenge før den første snøen faller, men på torsdag kom det en god del snø. Sørpete og tung, så det tar nok ikke lange tiden før alt løvet er falt til bakken.

I morges ved frokostbordet og vi snakket om hvor deilig frokost vi hadde, så kom det fra Kristine: Du kan ikke spise frokost. Jeg svarte spørrende: Næhei? Kristine svare klokt: Nei du kan spise skive! Så innlysende, ikke sant?

I dag har det vært litt surt ruskevær, så vi dro tidlig til Moa for å gjøre unna noen ærend. Kristine var kjempeflink og ikke så mye vimsete og tullete hun kan være. Hun sjarmerte damer og menn ved å gjemme seg mellom reoler og le hjertelig når vi "fant" hverandre. Hun var også flink til å høre på oss og holde oss i hånden når vi ba om det. Da blir det så mye bedre når vi skal på slike plasser. Når vi handlet på matbutikken, hjalp hun oss ved å trekke handlekurven og legge varene oppi den underveis.

På bokhandelen kjøpte vi 2 nye bøker til henne. Det er små fortellinger der noen av ordene er byttet ut med bilder, dermed kan også hun bli med å lese historien. Dette synes hun er kjempegøy og koser seg stort når hun ligger på sofaen sammen med oss for å lese om den store dragen og prinsesser.