Litt mer julefortelling.

Det var en koselig tid i Bergen sammen med Kristines besteforeldre. De finner fort tonen selv om hun var i en "mammadaltperiode" akkurat nå. De gikk turer i regn og vind, farmoren tok oss med til pepperkakebyen på Åsane senter hvor det var utstilt masse flotte pepperkakehus, -biler, fotballbaner, damer og menn, m.m. Der var også laget til en flott slede med nisser og et reinsdyr som "dro". Dette var jo en utstilling, men den fanget oppmerksomheten til Kristine. Hun var ikke et sekund redd for det store reinsdyret. Hun klappet og koste med deg lenge, var tydelig betatt. Normalt er hun litt skeptisk til store dyr (levende som utstoppede), men dette likte hun.

 
Det ble ikke noe familiebilde å skryte av her som jeg hadde håpet på. Bakgrunnen var perfekt for det. Men når vi skulle forsøke oss på et, var Kristine lei og ville videre.


Nå er det ikke lenge igjen av år 2011 og et nytt er like om hjørnet. Er spent på hva det vil bringe. I bloggen jeg skrev sist nyttår var jeg spent på hva som kunne bli bedre i år 2011 enn alt det fantastiske vi opplevde i år 2010, nå vet jeg. Vi har fortsatt en fantastisk jente som vet å verdsette dagene med smil og latter fra morgen til kveld. At hun vekker oss med latter fra barnerommet der hun leker med bamsen "Tinka" som er hennes sovevenn. Det er ikke ofte hun er sur, og når det skjer er der en grunn. Hun er snill med dyr og mennesker, smelter hjerter hvor en vi går og sjarmere alle. Ikke den sureste gubben i verden klarer å være sur når han ser henne! Det er så inderlig godt å få klemmer og høre hun lærer seg nye ord hver dag. At hun går/løper på egne ben og får frem at hun er uenig med oss ved å hente oss når vi går "fei vei". At hun viser at hun er glad i oss og hun viser sin skjønne person. Hun viser sin stahet (kanskje ikke alltid like morsomt), men hun er ikke vanskelig å få blid igjen. At hun blir tøffere, men likevel er forsiktig. At hun er trygg. Og ikke minst hun er vår lille herlighet!

Romjul og hjørnetenner.

Det skjer virkelig i disse dager. Kristines 2 hjørnetenner oppe har kommet frem i julen. De vokser frem temmelig likt, så jeg skjønner mer hvorfor hun ikke har vært i superhumør som vanlig den siste tiden. De har presset på og nå i julen kom de da altså frem.

Ellers herjer orkanen, trær ble revet opp, større eller mindre skader over alt. For vår del dreier det seg om pipe som nærmest er revet løs og mine foreldres frysemat... Strømmen gikk nemlig under stormen og sikringen slo seg ut! Så nå er det masse mat som må erstattes. Godt vi har forsikringselskaper.

Ellers hentet vi Kristines mormor på Moa i dag. Hun kom hjem fra besøket hos min bror og hans familie i julen. Kristine ble kjempeglad når hun så mormoren og satte opp et stort smil før hun for av gårde. Hun bablet og tøyset seg som hun alltid gjør når hun blir oppglødd. Mormor ble dradt hjem til oss for å spise middag her. Flyturen hadde visst ikke vært så morsom, så da ville vi servere middag for henne. Trond fikset maten, mens vi tre lekte i stuen. Kjempegodt!

Har mange bilder fra julen, men ikke fått lagt dem til pc ennå. Lover at det kommer i løpet at helgen i hvertfall!

"Dagmar"

"Dagmar" er navnet på orkanen som herjer i disse dager. Det var værst natt til i dag, så jeg var veldig spent på om vi kom oss hjem fra Bergen som planlagt. Det gjorde vi, via berg og dalbaner. Det var i hvertfall i tankene til flyverten som ønsket oss "Velkommet til Liseberg.... Æh, Ålesund mente jeg!". Det ble en herlig latter om bord i flyet eller mange urolige etter den innflygningen. Kristine tok det hele med ro og var kjempeflink på hele turen hjem. Litt tungt var det å si på gjensyn til farmoren. Hun prøvde til å med å gå ut fra terminalen i stedet for den riktige veien. I ventehallen var der masse mennesker som hun sjarmerte. Spesielt en mann la hun sin "elsk" på. Hun svanset bort til han flere ganger, gløttet opp og lo før hun virret rundt og lo flere ganger til. Tøyset seg skikkelig for denne fremmede karen.

Hun fikk også snakket med morfaren på telefonen, hun lyste opp og ville vise han flyene selv om det var umulig. Hun hørte stemmen hans og ble straks klar til å fortelle han hvor flyet stod. Hun tok ikke med seg mobilen en gang før hun spankulerte av gårde med pekeringeren rettet mot nærmeste fly og jabbet i vei. Nåde den som kom i veien! Da hun oppdaget at morfaren ikke ble med, så måtte hun tilbake for å høre stemmen igjen. Nok en gang labbet hun i vei for å vise han flyet. Tror ikke hun fikk med seg at han var i telefonen...

Vel hjemme var det tetting av pipe så godt vi kunne, for den har forskjøvet seg i den sterke vinden. Så nå lekker det litt inn på loftet. Får håpe det ikke renner ned og ødelegger stuetaket vårt! Vi har etter beste evne tettet med plast, men hvordan gjør det skikkelig fra innsiden?? Det er i hvertfall ikke snakk om å gå på taket nå i denne sterke vinden. Får bare håpe at pipa ikke forsvinner helt i løpet av natten...

Min pappa, tv-kjendisen!

Nå er jeg temmelig sikker på at min pappa er en adrenalinjunkie mht. til den jobben han har! Akkurat nå befinner han seg langt ute til sjøs ved en plattform for å frakte over proviant til dem i bølger på 15 til 20 meter og sterk storm i kastene! Tenk for et arbeidssted han har! Det er under skikkelige spenstige arbeidsforhold han må befinne seg til tider. Skulle jeg vært med på en slik tur, ville jeg nok satt sjøbein i mange år etterpå.
Her er klipp tatt fra broen i supplyebåten han befinner seg i akkurat nå: http://www.vgtv.no/#!id=47799

Ellers har det vært god vind i Bergen også i dag, men inntrykket er at det er enda verre der hjemme, så jeg kan ikke si jeg gleder meg til hjemreisen i morgen... Men jeg får tenke på at selv ikke kapteinen på flyet ville tatt av dersom det var fare på ferde. Verre er tanken på at vi ikke har ryddet unna noen mht. til stormen. Jeg har nemlig ikke sett på noen værmelding før vi dro og ante ikke at dette skulle bli så ille. Så nå står hagestoler, kattehuset som pappa har laget, en snømåke og klessnora ute som i verste fall blir tatt av vinden og ødelegger noe på sin vei. Krysser fingre og tær for at det ikke treffer noen mennesker eller dyr...

Julaften

Da er det selve dagen. Vi fikk et tynt lag snø i løpet av natten som har gjort det skikkelig koselig utenfor. Det er kaldt og har noen lokale sluddbyger. Kristine fikk ikke akkurat julemat i dag siden magen ikke er helt klar for dette, men hun har fått finkjole på og åpnet noen flotte pakker i god tid før leggetiden.

Julepakkene var noe som fikk ligge til de skulle åpnes. Mest fordi Kristine ikke aner hva en pakke er. Men når hun først forstod at det kunne ligge noe spennende oppi, ja da rev hun papir.






 Men det holdt liksom med den ene, for oppi den lå en kjempekjekk åme! Denne sprang hun tulling med rundt stuen og hadde ikke tid til å se riktige veien alltid, så det endte med litt knall og fall. Det gjorde slett ikke noe, for det var jo bare å reise seg og løpe enda fortere!

 

 Litt tid til pappas og onkels galme leker var det også. De er jo like kjekke enda!


Vi voksne skal nok ikke ta fatt på julepakker eller mat før etter hun har lagt seg. Det lukter nydelig i huset og jeg er klar for middag mens en svært så fornøyd Kristine ligger og sover søtt på sitt nye villsauskinn.

Skriver mer i morgen, men ville bare si GOD JUL til alle nære og kjære! Dere er alle i mitt hjerte.

Lille juleaften i Bergen!

I går dro vi til Bergen for å feire julen her. Turen nedover var jeg veldig spent på, for sist jeg var på fytur fikk jeg klaustrofobiproblemer. Denne gangen gikk det over all forventning. Både Kristine og jeg oppførte oss eksemplariske. Hun var nok flinkere enn meg til å sjarmere forbipasserende, men det skjønner jeg veldig godt. Flyet var 30 min. forsinket, men det også gikk kjempegreit. Det kom nemlig mange barn som også skulle av gårde, så de "fant hverandre" og lekte litt rundt. Kristine lekte også for seg selv, for hun fant den mest romslige plassen å springe rundt på. Nemlig et avlukket område. DET var gøy det! Spesielt når mamman eller pappan kom springende etter for å hente henne ut av dette avlukkede området. Hvem vet hvorfor det var lukket? Tenkt om det var fare for at taket eller noe skulle falle ned. Men det gjorde det ikke.

Flyturen var kjempefin. Hun satt først på fanget til pappan før hun selvfølgelig skulle over i mitt fang. -Midt i takeoffen... Så det var lite populært å bli holdt tilbake av et stolbelte til det kom et "PLING" og beltelyset slukket. Ellers var alt i skjønneste orden. Hun klarte til og med å skvette litt vann på nabokaren vi ikke kjenner... Men han tok det heldigvis pent.

På flyplassen ble vi møtt av Kristines farfar. Tror hun ble glad for å se han, men også litt overrasket over at han ikke var på en tv-skjerm slik han pleier? Men de fant tonen fort. Hun ble også med da pappan skulle hente farmoren på jobb, og fikk hilse på damene der og en kjempediger gul bamsefugl som hun drasset rundt på. Skulle gjerne sett det selv, men jeg var på en liten "shoppingrunde" i mellomtiden.

Nåja, farmor. Henger litt skjev her, gjør det ikke?

I dag har Kristine og farmoren pyntet juletre. Kristine var nok ikke så veldig tolmodig, så farmoren måtte nok pynte det meste selv... Men hun var borte å sjekket at ting var ok sånn innimellom. Kristine syntes også at farmor hadde så mange fine ting stående rundt om i stua, så det hendte rett som det var at hun stakk av med litt pynt. Heldigvis ble ingenting ødelagt.

Søren! Ferska! LØØØP!

Øver til gatemusikken?

I morgen er det julaften og flere pakker skal åpnes. Hun har allerede fått 2, men der er nok flere igjen. Lurer meg på om det er vi som har for høye forventninger i hht. dette med julen, for akkurat nå bryr hun seg lite om det hele. Det er bare nissen som er spennende.
Nå hører jeg farmoren har dratt frem trekkspillet, så da skal jeg gå opp til de andre igjen.

 Måtte bare ta med dette stemningsbildet om minutthvit jul fra min fars heftige arbeidssted. Tenker masse på deg og hold deg innadørs!!!! 15 til 20 meter bølger og orkan + er ikke noe å spøke med!
Glad i deg og jeg skal hilse fra alle dine kjære her på land tenker jeg.

GOD JUL!

Mer førjul

I dag har Kristine og pappan kost seg hjemme mens jeg har vært på jobb. Det ble en kjapp pizza til middag som Kristine jafset i seg. Etter maten åpnet vi en pakke (dvs. 2) Den første stod navnet til Kristine på og pappan hjalp til med å få denne åpnet. Han trodde dette var til Kristine fra mormoren og morfaren, men det ble han lurt skal jeg love deg. Hans første tanker var at "hun har jo sykkelhjelm", og da det gikk opp for han at denne virket kjent kom set et merkelig uttrykk i annsiktet hans. Dette hadde han nok ikke forventet, for inni pakken han trodde var Kristines lå en skihjelm til han! Så nå er vi sikre på å få Tronds hode uten skader hjem fra skifjellet:-)

Drømmer seg til New York.

Kristine måtte jo også få åpne en. Vi tar ikke med oss noen nedover i år siden vi har nok å ta med i utgangspunktet, og sikkert noe ekstra å ta med hjem etterhvert. Så denne gangen fikk hun åpne gaven sin fra mormoren og morfaren. Det var en puttekasse formet som et hus med små dyrefigurer. Hun forelsket seg med en gang i denne. Bærte rundt på den, klasket den i gulvet. Tok ut dyrefigurene, puttet dem oppi igjen, åpnet og lukket lokken og gikk videre.

Like før leggetid fant hun roen, men da det ringte på døren og hun så mamman til lekevenninnen Isabell stå der fikk hun fart i seg. Hun raste rundt i huset for å vise alle lekene sine! Ballbassenget, teltet, dukken, vognen, mm. Hun jabbet og stod på og var helt propell. Kunne ikke annet enn å le så søt hun var. Vi har da hatt besøk før, men Maria er visst en dame hun har tatt til sitt hjerte. Skikkelig gøy!

Førjulstemning i heimen

HUN SOV TIL KLOKKEN 9 I DAG!! Jippiiii! Det er andre gang på under en uke hun har sovet til klokken var 9. Dvs. at vi er ikke helt sikker på om hun har sovet så lenge, men hun har vært musestille helt til vi kom inn på rommet hennes. Da reiste hun seg opp og sa: "Der!". Hun mente sikkert "endelig kommer dere å tar meg opp dere håpløse syvsovere! Det var i hvertfall kjempedeilig å få litt ekstra søvn. Vi hadde på forhånd avtalt at dersom hun sov, skulle hun ikke vekkes bare fordi hun skal i barnehagen. Både Trond og jeg er hjemme fra jobb i dag og det er absolutt ingen grunn til å sette på en alarmklokke da. Må jo gripe de sovemulighetene vi har. Vi tok det veldig rolig med frokost før jeg kjørte henne til barnehagen. Der var de klare til å gå ut, så det passet jo veldig bra.

Siden vi drar til Bergen denne julen, så pyntet vi treet i dag. Kristine har sikkert veeeldig lyst å hjelpe til, men siden det er planlagt trepynting hjemme hos besteforeldrene i Bergen så gjorde Trond og jeg det når hun var å koste seg i barnehagen.

Vi bruker å se litt på henne i aksjon sammen med de andre barna før vi gjør henne oppmerksom på at vi henter henne. I dag holdt hun og 2 gutter på med en sklie på lekerommet inne. Kan ikke si annet enn at jeg fikk hjertet i halsen da vår lille klatremus selv klatret opp og aket seg ned sklien! Men ved nærmere øyekast var det ikke vanskelig å se at dette hadde hun gjort massevis av ganger. De andre ungene aket med hodet først, men Kristine holdt seg godt fast, satte seg på rompa og aket i vei. Nydelig! Hun var en "superaker". 
 
På vei hjem fra barnehagen sovnet hun i bilen. Hun våknet jo så sent i dag, så hun har ikke sovet i det hele tatt før vi hentet henne. Men etter noen minutter med søvn, vekket vi henne. Vi kledde av henne i gangen, mens hele stuen var mørkelagt. Når vi gikk inn i stuen sa vi hun måtte blåse på lysene, så lille "huff-and-puff" blåste i vei. Hun ble skikkelig overrasket da det var et helt annet lys som slo seg på enn det hun forventet. Hun ble vel mer som måløs et øyeblikk der hun stirret før hun begynte å peke og ta på det som han på treet. Tror nok hun syntes det var kjempefint! Og de hjemmestrikkede snømennene og nissen som var plassert under treet, var gøy å leke med. Pakkene ikke så spennende, men bare vent til julaften når hun får åpne dem! Vi må nok la de største pakkene bli igjen i Ålesund, men kanskje vi åpner dem litt på forskudd? Vi får se. Vi har ikke bestemt oss riktig enda, skal i hvertfall garantere at de skal åpnes om ikke så alt for lenge. Pakker er gøy!

Stormskritt mot julen!

Julen nærmer seg med stormskritt og det er ikke noe kjekt å være syke på denne tiden. Kristine holder koken til en forandring, men Trond og jeg har fått vår dose den siste uken. Hese og såre i halsen, tett i nese og hode. Men det kan jo ikke stoppe oss fra å prøve å kose oss i helgen?

Kristine og jeg har pakket gaver. Det var ikke alltid like morsomt for henne når tapen satte seg fast i fingrene, men hun ga seg ikke før pakkene var pakket. Hun storkoser seg når hun får hjelpe og det er veldig viktig at hun får delta på alle daglige gjøremålene som å dekke bord og rydde derfra.
Vi fikk også flotte julekort i posten med bilder av småbarn og dikt om året som har gått. Kristine syntes vel det var kjekkest med bilde av barna i år og hun og pappan hadde en hyggestund ut av det.


 Jeg fikk også prøvd meg på å lage konfekt. De ser ikke spesielt vakre ut siden pynting er min store svakhet, men de smaker alt for godt. Det var ikke meningen å lage 7 kaker denne julen siden ingen blir igjen i Ålesund denne julen. Min far er på båt, min mor skal til min bror og vi skal til Bergen. Men rart nok dukker det opp ikke mindre enn 7 sorter likevel. Noe har jeg laget, og noe min mor. Så i år kan vi dekke med krumkaker, risboller, konfekt, pepperkaker, julemenn, smultringer og is. Alt hjemmelaget.

Ellers har Kristine funnet frem skoene hun fikk fra tante Gro. De er nok en del nr. for store ennå, men det er ingen hinder. De er jo så nydelige og Kristine elsker dem!

 Jeg fikk også ferdig skjerfet av restegarn denne uken.








Men nå får jeg avslutte bloggen for i dag siden Kristine står klar med dekselet til kameralinsen. Ha en fin søndag!

Det er visst en struts vi har fått i hus!

Struksefrøkena vår.

Lille Kristine synes det er kjempemorro å leke gjemsel! Hun stiller seg opp bak hjørner, ryggene våre, holder seg for annsiktet og står musestille! Sånn kan hun "gjemme" seg i mange minutter mens vi leter og roper etter henne. Hun har det med å avsløre seg dersom vi spør; hva sier pusen? Da kommer det et veldig stille "mjau" fra henne. Hun har visst en innelagt mekanisme på å svare slike spørsmål, men ikke hvor hun er! Godt vi har en slik kontakt i det minste, for uten så er det ikke sikkert vi ville funnet henne i det hele tatt! I går kom det en ny vri på å gjemme seg, og det var akkurat slik strutsene gjør. De stikker jo hodet i sanden, mens kristine la seg ned og gjemte hodet i hendene med stussen i været. Og selvfølgelig helt musestille med en stort smil og forsiktig blikk på oss der vi lette rundt i stua etter henne.

Søte Kristine med en søt liten flette.

Ellers så vokser hun i rasende fart. Håret er så langt nå at det er mulighet for en liten flette som holder til håret er tørt. Skjønner ikke alltid hvor dagene blir av og enda mindre nå når det plutselig er blitt juletider igjen. Kristine synes "Nihhnæh" (nissen) er kjempegøy og leter til en stadighet etter han, så i dag når hun var hos mormoren fikk hun en helt egen. Mormoren gikk på loftet og hentet ned noen nisser slik at Kristine skulle få noen å leke med siden hun liker dem så godt. De har kost seg så mye at Kristine ikke en gang har hatt tid til å sove formiddagluren sin, men det gikk bra likevel. Hun fikk 5 min. på øret når klokken var 16.30, og la seg fint til normale leggetiden kl.18.30. Deilig.

Til slutt måtte jeg ta bilde av fjellet på andre siden av fjorden der vi bor. I mine øyne er det tydelig et hjerte, men kan du se det? 

Kost oss hele dagen!

Mammas godjente!

Pappa fikser "mistet" vott.

Eller kanskje ikke hele... For i dag begynte den i 04-tiden i natt... Kristine våknet til og ville ikke sove igjen sånn helt uten videre. Bare småduppet og reiste seg med en gang hun ble lagt i sengen. Noe hun har drømt? Gjett om det var en mamma og pappa som var temmelig trette da, men det har heldigvis gått bra likevel med noen gode kopper kaffe innabords.

Men ellers har dagen vært nydelig. Vi var først på Moa en tur og gjorde noen ærend. Kjøpte litt mer ulltøy til Kristine og annet småtjafs. Kristine var kjempeflink i dag og sjarmerte lett de som gikk forbi. Spesielt en mann som gikk forbi i det hun begynte å rope etter pappan. Han begynte å le og sa "Nånei du". Han trodde nok det var han hun hadde i tankene siden hun tittet på han i det hun ropte. Men det er nok ikke noen tvil om at Kristine vet hvem den beste pappan i verden er.

Hjemme igjen spiste vi litt lunch før vi tok turen ut på akebrettet. Vi gikk ned til sjøen og hadde med kameraet denne gangen. Kristine hadde det kjempegøy der hun ble kastet opp i luften og ba om mer da pappan trengte en liten hvil. Hun er liten, men det blir nok tungt etterhvert også for sterke pappan.

MER!!!

JOHOO!!!

Da vi var på vei hjem igjen, kom det en hel gjeng med gutter og jenter som skulle i akebakken. Kristine tittet storøyd på dem alle og syntes nok det var stas at også hun satt i akebrett denne gangen.

Nissefest i barnehagen.

Nissefest i barnehagen. Alle ungene ankom med røde kinn, fregner og røde klær. Heldigvis var det ikke noen som hadde gått til innkjøp av nissedrakt til sine håpefulle små. De tenker kanskje det samme som oss at dette er noe som bare vil bli brukt en gang, og vips så er det for smått?

Hun ble levert i barnehagen med store øyne og nysgjerrige tanker om hvorfor alle hadde prikker på kinnene? Og ikke minst stirret hun veldig på barnehagetanten med den enormt lange nisseluen! Det har vært en innholdsrik dag. Hun har til og med fått hilse på nissen! noen barn ble nok litt redde denne rare karen med sjegg og lue på, men ikke Kristine. Hun var nok mest nysgjerrig. Ellers har de kost seg på julemanerers vis med å spise pepperkake, risengrynsgrøt og sjokolade. Gått rundt juletreet og sunget julesanger.

Når hun kom hjem, kledde vi på oss for å kunne ta en tur med akebrettet som hun liker så godt. Men det blåste plutselig sånn opp at turen ble mye kortere enn først tenkt. Hun liker slett ikke snø som blåser i annsiktet hennes. Det skjønner jeg godt, for det ble temmelig surt i løpet av få minutter. Så vi dro likesågodt hjem igjen for å sette på plass den "nye" sjenken vår som jeg har arvet. Først var den min farmor og farfars, så mine foreldres og nå min. Kanskje den blir Kristines når hun blir stor? I dag nøyde hun seg med å krype inn og ut av skapet.

Nydelig vinterdag!

I dag har Kristine vært hos mormor og morfar. Før hun kom så langt, måtte Trond måke bil. Kristine og jeg benyttet ventetiden med å teste akebrettet. Først var hun litt skeptisk, men smilet kom temmelig fort da jeg dro henne rundt på akebrettet. Litt mindre glad ble hun da hun fikk litt snø på fingeren. Hun virket litt overrasket og samtidig litt skeptisk for dette kalde som ble vått. Geipen datt plutselig ned på haken og jeg måtte ta bort dette merkelige før det ble ok igjen. Men å ta mer på snøen ville hun ikke.

Fremme hos besteforeldrene ble hun tatt i mot av mormor. Hun hilste pent på nissen i trappen før hun begynte å rope på moppa (morfar). Det ble høyere og høyere for hvert ropl. Siden han ikke kom ut på stua, ble det til at hun hentet han. Gikk rett inn på soverommet, tok han i fingeren og dro han rett og slett ut av sengen, for det skulle jo ikke soves mer nå når hun var på besøk.

Senere på dagen ble det nok en tur på akebrettet sammen med mormor og hun koste seg like mye som i morges. De laget også "snøkake" selv om hun ikke er helt begeistret for det kalde hvite som ligger over alt nå. Er jo ikke så rart siden hun bare var 5 mnd. sist hun fikk se snø.

Det gtikk fort over gitt.

Så utrolig deilig med medisiner som virker som de skal og i en fei! Lørdag var vi som sagt på legevakten for å få medisin til Kristines svært så hovne og rennende øyne. I da er det så vidt noe blålilla under øynene og de er så godt som friske igjen. Hun er i strålende humør og alt er bare vel.

Vi var også hos barnelege på sykehuset i dag. Hun fikk ny resept på astmamedisin pluss en hurtigvirkende til de dårlige dagene. Det som var mest deilig var at legen sa "Om hun er veldig bra når så skjønner jeg at dere har slitt". Det var som den søteste melodi i ørene mine å endelig få bekreftet at ting ikke er som det skal og at Kristine endelig får den hjelp og oppfølging hun trenger. Vi fikk også en innføring i astmamedisinens funksjon til tross for at det ikke er tilfellet hos Kristine, for hun har bare et etterheng fra de gangene hun har vært syk. Dette gir ikke slipp, så derfor er astmamedisinen der for å hjelpe henne på bena igjen uten hosting og harking i langsammelig tid.

Hjemme testet vi nok en gang ut astmamasken, og denne gangen gikk det mye bedre. Hun tok den villig til annsiktet og pustet i den flere ganger. Så vi tok sats og satte i medisinen, men der stoppet det opp. Det ble dessverre litt tvang, men det ble fort bra igjen og Kristine hadde alt glemt dette i løpet av sekunder.

Legevakten i går kveld.

Ble nok en tur til legevakten i går kveld siden øyet til Kristine bare ble værre enn værst... Fikk salve som skal påføres 2 ganger pr. dag og dråper som skal dryppes 6 ganger! Stakkars lille. I da er hun adskillig bedre både i form og humør. Øyet er mindre hovent, men blålilla. Nå må vi bare følge opp drypping og smøring for å få bukt med dette. Legen har sendt prøve til analyse siden det bare er 2 mnd. siden sist betennelse. Lurer på hva den vil vise.

"På an igjen"...!

Har ikke et eneste bilde å legge ved i dag. Hun har hatt veldig dårlig matlyst i det siste, men oppå  det hele fikk hun plutselig kraftig øyebetennelse, ble sutrete, kastet opp en gang og var veldig utilpass. Kl. 17 var hun i seng og drømmeland. Ga henne stikkpille, så krysser vi fingre for at hun blir bedre over natten.

Skulle ønske jeg hadde noen jeg kunne kjefte skikkelig på nå, for nå er jeg i superbeskyttelsemodus for hennes vel og ve. Føles som om jeg sloss med en skygge og kommer ingen vei, får ikke svar og kan ikke gjøre særlig mye for å unngå at hun blir sykk heller... God vi skal til "doktormannen" på mandag. Vi trenger virkelig å finne ut hvorfor hun er så lett mottagellig for alle mulige slags baselusker. Hun har jo vært mer hjemme fra barnehagen enn i, og det er jo ikke bra. Jeg er 100 % sikker på at dette ikke er som det skal være, ei heller i en tivenningsfase i barnehager hvor det kommer en del småsykdommer. Øyebetennelsen kan ikke ha kommet derifra, for hun har vært hjemme siden onsdag siden hun var litt skral da.

Smale øyne, men ved godt mot.

  

Kristine har nok en gang vært så "heldig" å få bli med på omgangssykekarusellen. Denne gangen var det oppkast og litt slapphet, men hun har utrolig nok et smil og litt fant i seg innimellom likevel.