Det var en koselig tid i Bergen sammen med Kristines besteforeldre. De finner fort tonen selv om hun var i en "mammadaltperiode" akkurat nå. De gikk turer i regn og vind, farmoren tok oss med til pepperkakebyen på Åsane senter hvor det var utstilt masse flotte pepperkakehus, -biler, fotballbaner, damer og menn, m.m. Der var også laget til en flott slede med nisser og et reinsdyr som "dro". Dette var jo en utstilling, men den fanget oppmerksomheten til Kristine. Hun var ikke et sekund redd for det store reinsdyret. Hun klappet og koste med deg lenge, var tydelig betatt. Normalt er hun litt skeptisk til store dyr (levende som utstoppede), men dette likte hun.
Det ble ikke noe familiebilde å skryte av her som jeg hadde håpet på. Bakgrunnen var perfekt for det. Men når vi skulle forsøke oss på et, var Kristine lei og ville videre.
Nå er det ikke lenge igjen av år 2011 og et nytt er like om hjørnet. Er spent på hva det vil bringe. I bloggen jeg skrev sist nyttår var jeg spent på hva som kunne bli bedre i år 2011 enn alt det fantastiske vi opplevde i år 2010, nå vet jeg. Vi har fortsatt en fantastisk jente som vet å verdsette dagene med smil og latter fra morgen til kveld. At hun vekker oss med latter fra barnerommet der hun leker med bamsen "Tinka" som er hennes sovevenn. Det er ikke ofte hun er sur, og når det skjer er der en grunn. Hun er snill med dyr og mennesker, smelter hjerter hvor en vi går og sjarmere alle. Ikke den sureste gubben i verden klarer å være sur når han ser henne! Det er så inderlig godt å få klemmer og høre hun lærer seg nye ord hver dag. At hun går/løper på egne ben og får frem at hun er uenig med oss ved å hente oss når vi går "fei vei". At hun viser at hun er glad i oss og hun viser sin skjønne person. Hun viser sin stahet (kanskje ikke alltid like morsomt), men hun er ikke vanskelig å få blid igjen. At hun blir tøffere, men likevel er forsiktig. At hun er trygg. Og ikke minst hun er vår lille herlighet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar