Huff som dagene suser av gårde. Det er mye og ikke noe som skjer for tiden. Vi har hatt over en uke med nydelig vintervær! Veldig kaldt til tider, men det er helt greit når sola skinner! Litt værre har det vært for Kristine, for hosten hennes tiltar når temperaturen blir lav, så nå har vi begynt på igjen med astmamedisin inntil kuldejaget gir seg. Sånn utenom det, er humøret og formen henne helt på topp. Kunne ikke drømt om en bedre unge selv om hun nå sikkert er i en trassalder og vil prøve å tøye grenser, men det er ikke mer enn at det må være lov.

Tester kveldsmaten på madrassene.

Stor blir hun jo også, så nå har vi gått til innkjøp av "stor jenteseng". Kan tro hun er stolt av den! Tirsdag var den satt sammen med madrass og det hele. Hun jumpet stolt oppi og nektet å la både meg og pappan komme oppi for å teste. "MIN stor jenteseng!" var den soleklare beskjeden. Vi var superspente på hvordan natten ville bli, og vi hadde backup i grindsengen. Men fra første stund har den vært uaktuell å bruke for hennes del. Først i dag lurte hun på hvor den hadde tatt veien uten å gjøre noe mer ut av det. Første 2 nettene var nok litt uvante og søvnen deretter, men natt til i dag sov hun jevnt til klokken 6. Flinkte jenta vår! Er superstolt samtidig med litt sørgmodig over at det blir så ufattelig tydelig hvor fort tiden går...

Hun er  blitt så "voksen" i praten sin. Hun har lange samtaler med seriøse innhold, forteller om dagen sin i barnehagen og husker selv hva hun har gjort i løpet av dagen. Hun kommer stadig med setninger som begynner "Huska du då....?" og forteller om ting som har skjedd langt tilbake i tid. Når hun endelig "har tid" til å snakke med besteforeldre på skype/telefon, har hun selv styringen på samtalen og holder den i gang relativt lenge. Såpass lenge at det til en forandring var farmor og farfar som måtte avslutte samtalen i dag for å kunne spise middagen litt varm, he-he.

I dag har det skyet over en del, og selv om gradestokken har krøpet over til pluss-siden, så føles det mye kaldere ute nå enn ved 7 minusgrader... Men vi tok likevel en lang tur i dag også. I går gikk vi alle sammen opp til mormor for å spise middag der, så lånte vi bilen hennes hjem igjen for at Kristine ikke skulle sovne på veien hjem. Kristine syntes det var stor stas å låne mormorbilen.
I dag gikk vi en tur på en times tid sånn at Kristine fikk sovet litt. Vi lovet at hun skulle få leke på lekeplassen litt etter hun hadde sovet, og det gjorde vi. Hun simpelthen elsker sklien, klatrestativet og dissen og holdt varmen ved å klatre opp og skli både oppover, forover og bakover ned sklia! Liten tøffing.

Ukens sitat så langt fra lørdagsmiddagen:
Kristine: Kan jeg få en is? Jeg har spist opp aaaall middagen til mamma! (Jepp, hun spiste opp biffen min som jeg ikke trodde hun ville like.... Så feil kan man ta...)

Hjelp som tiden går!

Oppsummering av uken.

Torsdag var Kristine og jeg i butikken for å handle litt. Vi handlet på en annen butikk enn vi vanligvis gjør bare fordi de har sånne søte små haldevogner til søte små gull som Kristine. Hun var rimelig stolt over å kunne trille denne gjennom hele butikken, og dro med seg varer som hun kjente til som appelsiner, bananer, ost, smør osv. Rimelig stolt mamma som har en unge som drar med seg slike ting i stedet for godterier. Hun ventet fint ved kassen til det var vår tur, la så alle varene på båndet og ventet til de kom på andre siden. Der fikk hun legge alle varene i en pose. Jeg var sprekkferdig av stolthet og hun var nok rimelig fornøyd selv også! 

Lørdag (eller søndag) ville Kristine ringe til farmoren sin. Hun fikk telefonen, ble fortalt hva hun skulle trykke på og så fikset hun resten selv. Spankulerte rundt omkring i stuen og snakket veslevoksent til farmoren og fortalte om hva hun hadde gjort i barnehagen og ellers. Det som garantert smeltet farmorhjertet mest, var nok at Kristine sa at hun kom på besøk snart. Det er ikke helt tilfelle, for nå er det slik at farmoren kommer en tur om ikke så lenge, men Kristine mente at hun egentlig burde kommet med en gang. Tidsperspektiv er ikke helt lett å forstå seg på for en 2,5-åring. De hadde i hvertfall en lang hyggelig samtale sammen før det var på tide å legge på.

Favoritthobby!

Ukens blinkskudd var nok da vi var hos min mor i helgen. Kristine holdt på med fargeblyantene sine og repeterte: "Rød eller svart, rød eller svart?" Mormoren spurte om hun kunne få en rød en? Svar fra Kristine var et klart: Nehei! Du laga middag". Vi ler litt og hun forklarer: "Du kan ikke ha fargeblyanter i middagen!"
Helt soleklart, ikke sant?

Onsdag: Når vi kom hjem i ettermiddag, var det en madrass som "ventet" på Kristine. I går var vi nemlig å hentet en seng i str. 90x200, noe som var kjempestas! Hun ville legge seg i den med en gang, men i går hadde vi ennå ikke hatt anledning til å hente madrassen. Det gjorde vi i dag. Hun testet den ført ut ved å hoppe på den da den lå på stuegulvet, etterhvert ble den lagt ned i sengen på rommet hennes og hun nærmest stupte oppi den. Pappan ble jaget ut og jeg var heller ikke særlig velkommen til å begynne med, men til kvelden leste vi litt i eventyrboken hennes før hun la seg pent til å sove. Nå får vi bare håpe at denne natten blir bedre enn den vi hadde natt til i dag.... Den begynte ikke senere enn kl. 03.10! Da var det ei supervåken snuppe som stod på gulvet. Jeg spurte om hun ikke skulle sove i sengen sin hele natten. Svar: "Jammen jeg gjorde det!" med store våkne øyne og et svært så fornøyd smil. Hun var overbevist om at nå var det morgen.... Det tok en god stund før hun sovnet igjen, så da det virkelig var morgen var det ei som ikke var helt samarbeidsvillig. Trond vekket oss og Kristine snudde ryggen til og svarte at hun ikke ville stå opp, men heller sove mer... Så det fikk hun i dag siden hun har barnehagefri. Hun sov ikke særlig mye lenger, for når klokken var 07.30 var hun klar for dagen igjen. Men når det er sagt, må det også sies at Kristine faktisk har sovet gjennom hele natta de 4 siste nettene! Hun har til og med våknet etter oss, og det føltes virkelig unormalt.....
Da klokken var ca. 9 var hun klar til å ringe til mormoren. Igjen ble hun vist hvordan og hun holdt hele samtalen. Sa at mormoren måtte komme å hente henne med en gang. Kristine og mormoren skulle til Atlanterhavsparken igjen. De storkoser seg der ute! Denne gangen var det også en liten krokodille og Eliasbåten. Kjempestas for Kristine. De koste seg såpass at de kom ikke hjem før kl. var 15.00.

Noen dager siden sist...

På tide å skrive litt igjen. Ser det er lenge siden sist og det har jo skjedd noe på denne tiden.

Forrige onsdag var Kristine hos mormoren. De har flere ganger vært på aquariet (Atlanterhavsparken) og i dag gikk mormor til innkjøp av årskort! Så nå blir det nok flere turer ut dit. Kristine elsker å være der sammen med mormor, og denne gangen var hun så heldig å komme hjem med Nemo-bamsen. Ellers har de fått både slanger og edderkopper i tillegg til fisk i utallige varianter og skilpadder. Kjempestas når dykkeren tar kontakt med henne gjennom glassruten når han skal mate fiskene.

På fredag var vi supertrette etter nok en uronatt. Trond hadde sovet ekstra dårlig og frøs. Så siden jeg til en forandring var litt var, så prøvde jeg å varme han litt. Da kom det fra Kristine: Mamma, du må itte sitte på fange til pappa! Jeg spurte hvorfor ikke og hun svarte "Du har så stor rompe." For ei lita frøken nesevis. Godt den ikke er så stor da, for dette må man bare le av.

I helgen var vi på en butikk med klatrestativ. Det er utrolig deilig å la henne utfordre seg selv der inni, men jeg må innrømme at jeg er litt redd noen ganger når de større barna suser av gårde som noen tullinger. Da ser jeg for meg at en av dem uheldigvis dytter til de mindre sånn at de faller ned åpninger og slår seg stygt selv om alt er godt isolert. 2 åpninger har en fallhøyde på ca. 1 meter om det ikke er litt mer... Men hun hadde det kjempegøy og vi fikk handlet litt. Bl. annet nye sko til snuppa som har føtter som vokser i rekordfart for tiden...

Søndag dro Kristine og jeg litt tidligere opp til mormor. Det er veldig kaldt ute for tiden og isroser spretter frem fra bakken. Det betyr også at hosten til Kristine øker på... Derfor laget vi kanelsnurrer innendørs i stedet! Kristine storkoste seg med mel lang topp over armene. Måtte jo smake litt på den også, og merkelig nok synes hun mel smaker godt?! Under hevetiden fant hun ut av det var supergøy å ta ut absolutt alle engangshanskene fra esken og legge seg på dem... Ja-ja. Bollene ble så-som-så, men hyggen av å lage dem var mye bedre! Gøy å bake sammen med Kristine nå selv om det blir litt rot av det. Hun er også veldig flink å lage middag sammen med oss. Koser seg virkelig når hun får hjelpe til med sånt.

Litt sinna.

I dag våknet Kristine (som så alt for mange ganger før) i 5-tiden. Litt vel tidlig etter vår smak, så derfor tok jeg henne med (som også mange ganger før) inn på gjesterommet ( som i følge Kristine heter "Farmorrommet") for å kanskje få sovet litt mer før en måtte stå opp. Å ha henne mellom meg og Trond spolerer bare sjansen for søvn for oss begge, men her er muligheten større. Da det var reelt å skulle stå opp får å dra på jobb og til barnehagen, var ikke Kristine fullt så blid... Jeg snakket med henne og la hånden over hoften hennes oppå dyna, da kom det irritert fra småsnuppa vår "Åh! Ikke dytt meg!". Jeg kunne ikke annet enn smile og tok hånden vekk og sa jeg ikke dyttet. Så kom det nok en gang fra Kristine "Åh, ta vekk dynen!". Jeg smålo litt og spurte om hun var litt sinna i dag. "Jah!" kom det irritert fra henne. Da pappan kom inn på rommet til oss for å vekke oss, sa jeg at det var ei som ikke var i så veldig godt humør. Han sa bare "Åh?" og da kom det kjapt fra Kristine "Jeg æh litt sinna i dag". he-he. Det er slett ikke slik hun bruker å være om morgenen. Hun er jo vanligvis solstrålen selv i det hun våkner, men kanskje litt mer sutrete når hun skal ha på seg klær noen ganger. Men dette var bare søtt denne gangen. Det var heller ikke jeg som fikk ta henne opp av sengen og med til badet, det var det pappan som skulle gjøre. Det er jo lov å ha en dårlig dag noen ganger, også for små søte jenter som Kristine.

Ser jeg ikke har skrevet helgens gullkorn fra Kristine:
Trond og jeg tøyset litt ved frokostbordet da det kom veslevoksent fra Kristine: Pappa, ikke tulle med mamma!
Trond svarte: Hvorfor ikke det da?
Kristine: Fordi mamma æh så svak.

Nesten hermegås.

For å begynne med det litt morsomme først, så er jo Kristine i den settingen at hun er veldig flink til å snakke. Ord for henne virker å komme lett, og i dag gikk det kanskje ikke helt som tenkt da hun skulle prøve å få inn Zazo-pus.
Mormor: Pusen!
Kristine: Puuuusen!
Mormor: Komme da!
Kristine: Komme da!
Mormor: Du blir våt i pelsen din!
Kristine: Du blir blå i pelsen din!

I dag er som alle vet første dagen i det nye året. For noen begynte den temmelig tungt, for andre temmelig lett. Jeg har nok ikke sovet helt godt før Trond kom hjem, og han har nok vært en tanke "syk" i dag etter gårsdagens inntak. Kristine var som dere nå gjetter, i storform! Hun har sovet gjennom alt av bulder og brak og våknet til sitt sedvanlige blide seg i 7-tiden. Må ærlig si at det slett ikke var lett for meg å stå opp da, men må man så må man. Til å begynne med spiste vi jo frokost, så tittet vi litt på Bambi (ja, jeg tok den lette løsningen akkurat da) og så lekte vi med lekeleiren og Kristine laget noen søte gubber og pyntet nesetippene våre med rød lekeleire. Vi koste oss veldig selv om jeg var stuptrett.

Leker Rudolf!

Heldigvis forbarmet mormor og morfar seg over oss og ville ta Kristine på en trilletur som hun skulle få sove i, mens jeg fikk sovet noen minutter på sofaen. Hadde ikke klart dagen særlig bra uten.

Etter trilleturen og en risbolle, ble det badetid for Kristine i det store badekaret til mormor og morfar. Med den sjokoladetruden, så måtte hun jo til pers. Hun storkoser seg i det og det er ikke så lett å få henne til å bli ferdig. Det er deilig å se hvor trygg hun er i vannet og hvordan hun utfordrer grensene i vannet mer og mer ved å "svømme" eller lage bølger ved å skyve seg fra side til side, noe hun synes er kjempegøy.

Risboller er ikke dumt det!

Litt slappoff med nettbrettet til morfar og Tinka på hoddet.

Til middag fikk vi frikase, noe Kristine liker kjempegodt. Hun spiste en stor posjon før hun ga seg. Pappan derimot var ikke særlig matlysten, men vi laget til litt chips og karbonade til han som også Kristine fikk litt av.