Litt sinna.

I dag våknet Kristine (som så alt for mange ganger før) i 5-tiden. Litt vel tidlig etter vår smak, så derfor tok jeg henne med (som også mange ganger før) inn på gjesterommet ( som i følge Kristine heter "Farmorrommet") for å kanskje få sovet litt mer før en måtte stå opp. Å ha henne mellom meg og Trond spolerer bare sjansen for søvn for oss begge, men her er muligheten større. Da det var reelt å skulle stå opp får å dra på jobb og til barnehagen, var ikke Kristine fullt så blid... Jeg snakket med henne og la hånden over hoften hennes oppå dyna, da kom det irritert fra småsnuppa vår "Åh! Ikke dytt meg!". Jeg kunne ikke annet enn smile og tok hånden vekk og sa jeg ikke dyttet. Så kom det nok en gang fra Kristine "Åh, ta vekk dynen!". Jeg smålo litt og spurte om hun var litt sinna i dag. "Jah!" kom det irritert fra henne. Da pappan kom inn på rommet til oss for å vekke oss, sa jeg at det var ei som ikke var i så veldig godt humør. Han sa bare "Åh?" og da kom det kjapt fra Kristine "Jeg æh litt sinna i dag". he-he. Det er slett ikke slik hun bruker å være om morgenen. Hun er jo vanligvis solstrålen selv i det hun våkner, men kanskje litt mer sutrete når hun skal ha på seg klær noen ganger. Men dette var bare søtt denne gangen. Det var heller ikke jeg som fikk ta henne opp av sengen og med til badet, det var det pappan som skulle gjøre. Det er jo lov å ha en dårlig dag noen ganger, også for små søte jenter som Kristine.

Ser jeg ikke har skrevet helgens gullkorn fra Kristine:
Trond og jeg tøyset litt ved frokostbordet da det kom veslevoksent fra Kristine: Pappa, ikke tulle med mamma!
Trond svarte: Hvorfor ikke det da?
Kristine: Fordi mamma æh så svak.