Noen dager siden sist...

På tide å skrive litt igjen. Ser det er lenge siden sist og det har jo skjedd noe på denne tiden.

Forrige onsdag var Kristine hos mormoren. De har flere ganger vært på aquariet (Atlanterhavsparken) og i dag gikk mormor til innkjøp av årskort! Så nå blir det nok flere turer ut dit. Kristine elsker å være der sammen med mormor, og denne gangen var hun så heldig å komme hjem med Nemo-bamsen. Ellers har de fått både slanger og edderkopper i tillegg til fisk i utallige varianter og skilpadder. Kjempestas når dykkeren tar kontakt med henne gjennom glassruten når han skal mate fiskene.

På fredag var vi supertrette etter nok en uronatt. Trond hadde sovet ekstra dårlig og frøs. Så siden jeg til en forandring var litt var, så prøvde jeg å varme han litt. Da kom det fra Kristine: Mamma, du må itte sitte på fange til pappa! Jeg spurte hvorfor ikke og hun svarte "Du har så stor rompe." For ei lita frøken nesevis. Godt den ikke er så stor da, for dette må man bare le av.

I helgen var vi på en butikk med klatrestativ. Det er utrolig deilig å la henne utfordre seg selv der inni, men jeg må innrømme at jeg er litt redd noen ganger når de større barna suser av gårde som noen tullinger. Da ser jeg for meg at en av dem uheldigvis dytter til de mindre sånn at de faller ned åpninger og slår seg stygt selv om alt er godt isolert. 2 åpninger har en fallhøyde på ca. 1 meter om det ikke er litt mer... Men hun hadde det kjempegøy og vi fikk handlet litt. Bl. annet nye sko til snuppa som har føtter som vokser i rekordfart for tiden...

Søndag dro Kristine og jeg litt tidligere opp til mormor. Det er veldig kaldt ute for tiden og isroser spretter frem fra bakken. Det betyr også at hosten til Kristine øker på... Derfor laget vi kanelsnurrer innendørs i stedet! Kristine storkoste seg med mel lang topp over armene. Måtte jo smake litt på den også, og merkelig nok synes hun mel smaker godt?! Under hevetiden fant hun ut av det var supergøy å ta ut absolutt alle engangshanskene fra esken og legge seg på dem... Ja-ja. Bollene ble så-som-så, men hyggen av å lage dem var mye bedre! Gøy å bake sammen med Kristine nå selv om det blir litt rot av det. Hun er også veldig flink å lage middag sammen med oss. Koser seg virkelig når hun får hjelpe til med sånt.