Muskedunter og småkrasj

I dag har jeg og Trond lempet hageheller. Dvs. 140 heller à 20 kg, som igjen vil si 2,8 TONN!!! Gjett om vi er lange i armene nå, he-he. Og så må jeg skryte litt av meg selv, for det var jeg som kjørte bilen m/tilhenger og 2 lass på over tonnet. Litt med hjertet i halsen, men jaggu gikk ikke det hele fin-fint. Tok det helt med ro og kjørte som en pensjonist på 100 år eller så. Rygget med henger gjorde jeg også.
Så til Kristine: Når du er stor nok til å lese dette, skjønner du sikkert hvorfor du er en selvstendig og sterk kvinne som klarer det meste. Dette skal bli min morsarv til deg slik min mor ga meg, og hennes mor ga henne. Tusen takk mamma! :-)

Mens vi har holdt på med tungarbeid, har Kristine vært hos mormor og kost seg i fineværet. Det har vært over 20 varmegrader og strålende sol, så de to har gått en kjempelang tur! Mormoren blir bare sprekere og sprekere. Torsdag gikk de nemlig fra oss og hjem til mormoren, dvs. en tur på over 4 km! I dag var den ikke noe kortere. Så utrolig flinke de er! Stolt av dere.

Sjekk den treningsbulken da!

Kristine er visst ikke alltid like stødig når hun sitter. Eller kanskje det er fordi hun forsøker ut nye fremkomstmetoder at det noen ganger går over ende? I dag var hun litt ekstra uheldig, for hun fikk armen litt vridd under seg og i tillegg bet hun seg i underleppen...  Ble en del gråt da, men det hadde jaggu jeg også gjort om jeg bet meg skikkeli i leppen. Så nå er hun litt hoven, men fortsatt like blid. Liten tøffing vi har i hus.

Rote? Jeg??

De siste timene før leggetid, har Kristine endevendt lekebagen sin. Alle lekene havnet utover gulvet, så var det bagen sin tur. Rart med det, men de kjekkeste lekene er de som vi voksne ikke ser på som leketøy i utgangspunktet.

For en deilig fantasi de ungene har.

Nå er vi temmelig slitne, så nå bør vi vel finne roen og vente på at gangsperre i armer og ben skal komme i løpet av de nærmeste timene he-he.

Englevinger

Ny kontroll.

På 1,5 mnd. har hun strukket seg 3 cm og lagt på seg 370 g. Så nå er hun 75 cm og 10 090 g! Skikkelig godjente.

Denne gangen var det ikke jeg som tok henne til helsestasjonen, men pappan! Han var vel ikke helt happy siden timen var kl. 8.30, så han laget liksågodt en ny avtale på en pappapermdag og en god del senere på dagen he-he.
Hun fikk skryt fordi hun var så flink å gripe, ligge på siden (ikke mange på hennes alder som kunne det sa de), fokusere, oppmerksomhet, styrke og kontroll i armer og hender. Kristine var litt skeptisk til å begynne med, nektet å klappe i hender og ville ikke helt vise hvor flink hun er blitt til å stå. Men vi kan jo ikke legge frem alle kunstene med en gang, ikke sant? Det endte med en oppfølgingstime pga. at hun ikke var sterk nok i bena enda... Ja-ja. Pappa får ta den. Jeg har ingen tvil om at styrken i bena kommer nå når hun prøver å stå selv mer enn hun har gjort før, og hun vil stadig opp å stå på to nå.

Ellers i dag han hun og pappan kost seg mer ute ved først å gå til og fra helsestasjonen, deretter tok de en tur til barnehagen. Pappan sier som meg at den virker veldig bra med mange ansatte og hyggelig personale. Skal bli spennende å se hvordan det blir når hun skal begynne for alvor. Neste uke skal hun ha 3 dager tilvenning og jeg har ikke kjøpt inn alt som trengs i barnehagen en gang... Men malerfrakken, matskjorten og regndressen er i hvertfall på plass. Nå gjenstår en haug andre småting, så tenker jeg vi er klare. For det er ikke bare-bare når en skal i barnehage. En trenger dobbelt av alt. Lue med krage (som er umulig å oppdrive på denne tiden av året), regntøy, støvler (hun som ikke en gang har fått sine første sko!!), bleier, ekstra skift av alle klær, og en god del mer. Har ikke helt oversikten må jeg innrømme... 

 Nå er det helg! Håper den blir solfylt som uken ellers har vært. Kose oss skal vi i hvertfall gjøre. God helg!

Nydelig dag!

For en deilig dag! Solen har virkelig varmet, men vinden har vært litt kald. Sommeren er virkelig i anmars. I dag har jeg beiset ferdig trappen vår mens Kristine og mormoren har vært å gått 2 lange turer i solen. Vet ikke helt hvorfor, men solen stekte litt ekstra godt i dag. Vi var jo ved sjøen i stekende sol og innsmurt i faktor 10. Det gikk jo bra. Men i dag var jeg i solen i kanskje 20 minutter (jobbet mer i skyggen i dag), og tror du ikke jeg ble litt solbrent? Lille Kristine var litt ekstra rød i kinnene også, så jeg MÅ kjøpe solblokk snarest! Dette er skummelt for en sart barnehud.

Ellers i dag har jeg hengt ut klesvasken sånn at den lukter helt nydelig! Vi har også grillet for første gang i nytt hus. Engangsgrill på terrassen. Joda, alle forhåndsregler for å unngå brann var til stede med vannkanne, stekebrett, brikker for varme kasseroller under og et falkeblikk som overvåket det hele. Det var under denne overvåkingen jeg ble solbrent... Deilig med grillmat og gjentas gjerne. Kristine likte også grillede hamburgere,he-he.

Snakker om å like, i går fikk hun en hel skive med jordbærsyltetøy i 12-tiden. I dag begynte vi med en sånn. Det straffet seg, for etterpå var hun nærmest umulig å legge. Kjempevåken og superhumør til å finne på tøys og tull,he-he. Lurer også på om solen gjør sitt til at hun ikke vil sove, for i kveld (som i går) ville hun ikke legge seg. Bare være oppe og leke. Må få en "ordnings" på dette. Føler meg litt tryggere nå når jeg har skrudd ned bunnen i sengen hennes, men nå er hun så langt nedi at jeg nærmest vipper oppi selv for å få lagt henne varsomt nedi. Må finne en løsning på det. Noen tips for små mødre som nesten ikke når ned til bunnen av sprinkelsengen?

Tann nr.6 og første knus...

Da har tann nr. 6 kommet til overflaten! Johoo! he-he. De er så søte og hvite små perler i munnen hennes. Og hun blir jo så ekstra skjønn når hun viser dem alle i et tøysete lite smil. For hun tøyser og tuller seg mye. Våkner smørblid om morgenene og er bare den største solstrålen du kan tenke deg. Gud så heldige vi er med vår lille prinsesse! (Beklager "gammelt" bilde...)

Hun har virkelig begynt å utforske verden omkrin også. Ingenting som kan nås får være i fred. Ei heller den eneste duken jeg har i hus, nemlig den på vårt lave stuebord. Tror du ikke hun fikk tak i ene snippen som hang over kanten og dro til? Oppå denne stod mine nyanskaffede lysestaker som jeg likte så godt... De stod ikke der lenge. Jeg var på kjøkkenet for å vaske melkeflasken hennes da jeg hørte noe knuse, så jeg styrtet inn på stuen og fant lille Kristine med duken sånn halvveis over seg. Ved siden av henne  lå mine søte lysestaker i tusen biter og hun stirret på dem og lurte vel på hva i alle dager som skjedde... Jeg er så takknemlig for at hun ikke fikk dem i hodet! Dette skjedde på fredagen da vi skulle til å dra på hyttetur. I dag har jeg vært å skaffet meg nye, men denne gangen er det ingen duk under dem. Vi har ikke lyst å flytte unna alle mulige ting som hun ikke skal ødelegge/leke med, for hun må jo lære at ikke alt er leketøy og for små søte piker.

Knall og fall...

Kristine har vært litt sen, men plutselig knakk hun koden om hvordan hun reiser seg til sittende stilling selv. Hun har gjort det en del ganger i det siste, men i dag var hun litt uheldig. Hun vanligvis god balanse, men denne gangen kom en liten leke i veien og tippet henne over ende. Det rare var at jeg sa "oi, passe deg nå vennen" og hun tok seg inn igjen. Men så plutselig bare bikket hun over og traff vår lille bokhylle med pannen. Ble litt gråt, men det ble fort glemt igjen. Tror vi har ei lita tøffeline i hus, for det er faktisk mye som skal til for at hun skal gråte ustoppelig pga. knall og fall. Litt gråt blir det jo, men det tar ikke lenge før det hele er greit igjen.

Hun var nok litt sliten i dag, for hun sovnet før kl. 18.30. Siste tiden har det blitt en vane at hun sovner senest kl. 20 selv om det sklir litt ut noen ganger. Sånn som i går, for da nektet hun å legge seg før kl. var nærmere 21. Tror det meste beror på en del reising og mange opplevelser som skal bearbeides. Men alt i alt synes vi hun er flink mht. til leggetid nå.

Ellers i dag har vi ryddet boden og vasket bildekk mens Kristine satt i vognen å så på. Det var visst ikke særlig spennende å se mor endevende boden, men å se pappan sprute vann på bildekk var kjemekjekt. Ellers i påsken har vi som sagt bare slappet av og storkost oss.

Herlig påsketur!!

Sostrålen i sola.

Vi har hatt en vidunderlig påske. Kan ikke huske sist jeg var på hyttetur. Denne gangen ble vi invitert av Kay-Ove og Divina vi ble kjent med i et bryllup i fjor. De har en stor og romslig hytte ved sjøen med båtplass rett utenfor den digre terrassen og badeplass 5 m unna.  De hadde med seg sine to gutter på snart 3 mnd.og 3 år. Og en venn av de kom også med sine to døtre og så var det jo Kristine. Følte det var godt at hun fikk være sammen med så mange barn. Hun var litt studerende i første omgang, men ble litt mer engasjert i ungene etterhvert.

Gutta på fisketur!

Vi hadde nydelig vær! Ungene og mennene fisket, mens vi damene var hjemme med de minste og nøt solen. Vi lette også etter krabber i fjærestenene og hadde kastekonkurranse. Det lyste konkurranselyst av alle siden det viste seg å være vanskeligere å treffe en blåse uti sjøen enn først anntatt, så det ble til at alle (mennene) måtte treffe den før de ga seg. Du skimter den så vidt på bildet under hvor de leter etter krabber.

På lørdan var tanken at vi skulle grille, så vi kjøpte inn massevis av god grillmat. Men det ble en liten endring av planen da 3-åringen ville leke "brannmann Sam"... Han dro frem spylerslangen og slukken engangsgrillen. Vi fikk utrolig nok fyr på den igjen. Han som skulle tenne den tvilte så sterkt at vi ville klare det, så han tok kanskje ikke de forhåndsreglene han burde? Plutselig ble hånden hans litt mindre hårete i det flammen blusset opp i dimmensjoner vi ikke trodde ville komme! Det gikk heldigvis bra, men.... Tror du ikke "brannmann Sam" kom enda en gang og virkelig gjorde kål på grillen denne gangen!?! Så da ble det matlaging på kjøkkenet i stedet. Ikke grillmat, ingen marsmellows, og ingen sommerlig grill-lukt. Men det ble god middag likevel og litt morsom historie å fortelle etterpå,he-he.

Jakter på småkrabber og "reker".

Ditta e?

Hmmmm.....

Nam-nam?

Smatt-knask på en salt stein. Alt i munnen!

Mamma sitt=mitt,hihi

HIHA! Hypp min stolte ganger. (Går litt for tregt for å være springer...)

Vi har i bunn og grunn hatt den fineste påsken på aldri så lenge. Kristine har vært på sin første båttur (ferge), hun har fått leke med mange barn, sett en sprellende torsk, sett småkrabber, var veldig opptatt av babyen og har fått mer frisk luft de to dagene enn noen gang tidligere. Vi var ute fra tidlige morgen til sene kvelden. Bare så synd hun ikke vil bruke solbriller, for solen var virkelig skarp. Godt farmoren har kjøpt en sånn stilig lue med skygge som noenlunde skjulte øynene fra solen. Vi har virkelig storkost oss alle sammen:-)

Påske

Etter 5 (for meg lange) dager med pappa på tur til farmor og farfar, finner vi oss tilbake til hverdagen slik den var før de dro. Jeg hadde kanskje forventet større forskjeller, men Kristine finner fort roen her hjemme. Hun er litt mer bestemt, litt mer høylydt og litt mer selvstendig enn hun var da hun dro. Hun har også tydelig fått et sterkere bånd mellom seg og pappan, men er fortsatt mammajente. Men det er veldig godt for meg å se at hun gladelig sitter på pappas fang og faktisk kan se at jeg gjør andre ting enn å "holde henne i hånden" uten protester. Skal ikke overdrive, for jeg har mulighet til å gjøre det jeg vil. Trond har alltid vært en flink pappa som tar ansvar, og jeg har alltid mulighet til å gjøre det jeg måtte ha behov for.

Må nok innrømme at jeg ikke har pyntet med annet påskegult enn gule tulipaner i huset i år, men lover å komme sterkere tilbake til neste år når Kristine skjønner mer av det. Dette året får hun glede seg over påskekyllinger i forskjellige str. og slag som mormor har pyntet med i stuen sin.

Blur-blur-dukken.(Må få et navn snart.)

Jeg har også vært på loftet å hentet ned en gammel dukke fra da jeg var lita. Jeg har massevis av dukker, bamser og andre leker fra da jeg var liten. Denne er ikke særlig stor, har massevis av blondt krøllet hår, rosa lepper og lange påmalte øyenvipper rundt store øyne. Kristine studerte litt før hun forsiktig toutchet håret. Så satte hun opp et bredt smil og pirket varsomt i dukkens hår igjen, og igjen. Hun pratet litt med henne og virket til å like dukken. Gleder meg til hun er stor nok til flere av mine barndomsleker, for jeg har tatt godt vare på alt sammen.

Lille TV-slaven

Så må jeg jo skryte litt. Natt til i dag har hun sovet godt gjennom hele natten og våknet ikke til før klokken var 7.30! Var bare litt utilpass på kveldingen før hun fant roen helt.
I dag var vi på besøk hos mormoren siden vi drar på påsketur et døgn eller to. Ville selvfølgelig ikke sove i 14-tiden, så det skapte litt "trøbbel" etter at hun hadde spiste en god porsjon med kjøttkaker i brun sos. For da ble hun trett og ville sove, men da var klokken nærmere 17. Dersom hun sover litt for lenge da, blir det dårlig nattesøvn på oss alle. Litt barne-tv gjorde susen og holdt henne i godt humør og våken til det ble leggetid. I dag tittet hun på "Uki" som hun slukte helt, og Pocoya som hun "danset" til når hun så på. Disse hadde flotte farger og enkle figurer og uttrykk/lyder. De andre brydde hun seg slett ikke om, da var det baby-dukken som var spennende. Så var det kveldsstell og i seng kl.18.40, så nå får vi se utover hva kvelden og natten bringer.

Uki

Pocoya til venstre m/venner

Gullet er endelig hjemme igjen

Alvorsprat

Kan ikke si annet enn "Gud så deilig!". Å høre propellene på flyet som kom inn for å parkere foran ankomsthallen. Å kjenne en enorm lykke av å tenke på at mine kjære er der inne i det flyet jeg bare ser, men ikke hører. At snart går dørene opp og jeg kan "løpe" dem i møte. Ble ikke mye løping da, men massevis av tripping og strekking på tå for å få øye på dem. Kjenne spenningen over hvordan det vil være å forenes igjen og kjenne de gode bollekinnene hennes og pappans skjeggege kinn mot mine. Og ikke minst, spenningen på hvordan hun vil reagere når vi har vært borte fra hverandre så lenge helt uten kontakt.

Det tok nok noen minutter før hun fikk summet seg siden hun sovnet på flyet. Så hun jobbet med å våkne, men det var null tegn på at jeg hadde gått i glemmeboken. Når hun hadde fått summet seg litt, begynte hun å skravle massevis som for å fortelle om alt de hadde gjort. Hun tøyset og koste seg i armene mine, og lo lykkelig i mot meg. "Nønne nurket" til mamman.

Det er allerede nå lett å se at det har skjedd noe mellom far og datter. Hun går i dag like lett til han som meg selv om jeg har vært borte lenge, og hun prøvde å se etter han på bilturen hjem. (Jeg satt i baksetet med henne.)

Vel hjemme var det en liten lekestund før trettheten tok overhånd. Så klokken 19 var hun allerede godt under dynen. Ah så godt å ha dem hjemme igjen. Høre det er liv i stua igjen og lille tøysedukka vår leker seg så godt på gulvet før hun sovnet godt i sengen sin for dagen.

HÅRRE!. SJEKK DEN DA FARMOR!!

Såpebobler er gøy!

Siste dagen:-)

Åh som jeg har nedtelling! Siste dagen uten vesla og gubben, for i morgen kommer de hjem! Det har vært både òg å være uten dem, men mest tomt må jeg innrømme. Finner meg selv i å gå å prate med meg selv og pusen, for ikke å snakke om jaget etter å hele tiden måtte gjøre noe... Rydde skap, scrappe, vaske, farte, besøke, jobbe og rydde om hverandre. Å sove lenge er en glemmesak, for nå er kroppen så vant med å stå tidlig opp pga. Kristine. Dermed våkner jeg i gryotta som vanlig. Så det har nok endt med liten hviletid for meg, men sånn er det. Tiden er ute og huset er shinet og klar for å ønske mine kjære velkommen hjem. 

Alt i alt tror jeg at både Trond og Kristine har kost seg på turen selv om det har vært uvant å ikke ha med mor. De har lært hverandre bedre å kjenne og helt sikkert knyttet sterkere bånd til hverandre nå når jeg ikke "står i veien". Det blir jo helt naturlig at det er meg hun vil gå til siden jeg har vært mest hjemme, men jeg tror at begge to har hatt godt av far/datter-kvalitetstid. Kanskje jeg også har hatt litt godt av å bare være meg selv uten jeg helt har fått det med meg? Jeg gleder meg i hvertfall enormt til at de kommer hjem igjen for å fortelle alt de har vært med på. Ikke minst er jeg spent på hvordan Kristine vil reagere når hun ser meg igjen etter nesten 5 dager. Jeg ser for meg to senarier:
1. Hun hiver seg rundt halsen til pappan og kjenner meg ikke igjen i det hele tatt.
2: Hun hiver seg mot meg uten tanke på at hun kan falle og hyler "MAMMA-MAMMA-MAMMA!" i gledesrus.

Jeg er vel mest sikker på at båndene mellom oss er sterkere enn 5 dager:-)

Dag to...

Vet ikke hva jeg skal si... Dagene er mangelfulle og tomme uten Kristine og Trond i huset. Lillepels leter også, men sniker seg opp på fanget så snart sjansen byr seg. For selv om jeg er alene hjemme klarer jeg ikke sitte i ro...
Vet ikke hvor mange ganger jeg har ringt til Trond for å høre hvordan det går og prøve å oppmuntre han, for det er ikke bare-bare å dra på langtur med ei lita tulle på 10 mnd. Hun har aldri vært så lenge borte fra meg, men det har da vært noen dager. Tror mest det er pappan som kjenner på sine følelser i hht. hva han tror hun føler. Hun er klart mer klengete på han enn vanlig er, men det er jo naturlig når hun er hjemmefra. Er sikker på at hun ville vært likedan ovenfor meg om det var hun og jeg som dro. Alt er jo nytt selv om hun har vært der før. Tror ikke hun helt husker farmor og farfar selv om hun ser dem på msn titt og ofte. Det blir jo klart annerledes i virkeligheten.

Etter råd fra en psykolog jeg kjenner, så skal hun helst ikke høre stemmen min i telefonen og heller ikke msn. Det skal gjøre svanet hennes til meg større. Så stemmer det slik psykologen sier, så har hun et helt annet tidsperspektiv enn vi voksne har. Så lenge hun ikke hylskriker så går det bra sier nå jeg. Litt furt må være lov, og å søke litt trygghet i pappas armer er i hvertfall lov. Jeg sitter her med mitt enorme savn etter henne, men jeg er så sikker på at det går så mye bedre enn det pappan tror. For han er kjempeflink pappa som passer på og bretter armene sine trygt om henne når det trengs.

Det er deilig for meg å høre stemmen hennes i telefonen selv om hun ikke hører meg. For meg høres det ikke ut som om hun har det så værst, for hun kvitrer og småprater til pappan, farmoren og farfaren i bakgrunnen. Farmoren har spillt trekkspill for henne også i dag, noe hun først var litt usikker på. Trakk seg litt tilbake inntil hun fant en låt hun likte, så begynte hun å "danse" på fanget til pappan ved å rugge seg frem og tilbake.  Synes jeg ser henne,he-he.
Hun får massevis av frisk luft og dertil mange synsinntrykk hun skal bearbeide. Ettersom jeg forstår så var det bare natt til i går det var vanskelig å legge henne. Natt til i dag gikk mye greiere, og i kveld har hun også sovnet i normal tid i pappas armer og nesentippen godt inn i pappas halskrok. Om jeg skal ta ut i fra egen erfaring, så finnes det ikke noe bedre enn å krype godt inntil den du har kjær og er trygg på.

 

Gratulerer så mye med dagen til min pappa/ Kristines morfar/ Tronds svigerfar!

Hva gjør man når en plutselig blir "barnløs" noen dager? Alt er snudd på hodet... Ingen barnelatter eller gråt. Ingen bleier som skal skiftes, ingen som vekker meg på natten, ingen som gir meg god klem, ingen jeg kan si "natta" til eller leke med...
Det er så rart uten Kristine! Men jeg prøver å få dagene til å gå med alt for mange gjøremål. Har også prøvd meg på en ny hobby, men skjønner dette bare kan være hobby på dager jeg ikke har unge. For nå ROTER jeg fælt,he-he. Hele kjøkkenbordet er dekket av papir og annet nips. Ideer suser gjennom hodet for hele tiden å bli skjøvet til side til fordel for tanker om hvordan lillegull har det. Men noe må ha skjedd, for plutselig har jeg fått laget 4 kort!

Jeg har også benyttet sjansen til å ta litt solarium og det gjorde virkelig godt. Slappet 100 % av der, men det er jo grenser for hvor lenge en kropp som ikke har sett solen på snart 2 år tåler av stråler... Så det ble med deilige 7 minutter.

Jeg har også vært på besøk hos en barndomsvenninne jeg har mistet kontakten med og funnet ut at vi har da massevis å prate om enda:-)Og så har jeg besøkt fadderen til Kristine og fått låne barnestol til å ha i bilen til mormoren og morfaren. Jammen ble det ikke Kristineprat der også. Hun er nok en stor del av meg som jeg puster, føler, snakker om og tenker på hele tiden. Spesielt nå når hun er så langt unna.

Rapporten fra Bergen så langt om Kristine er at hun har vært på lang tur sammen med farmoren og sovet i nesten en time (om det ikke ble en time?), hun møtte en dame som var lik meg, så hun rekte armer mot henne og ville opp. Hun har klimpret på pianoet og bygget klosser. Vært litt urolig og litt glad. Sikkert ikke bare-bare å være lita tulle på reisefot uten mamman.

Siste rapport var at Kristine har lagt seg fint til for å sove i kveld, så det lover jo godt for morgendagen. Hun finner roen og tryggheten, så da blir alt så mye bedre.

Kjempestolt av Kristine og pappan! Elsker dere kjempemasse og gleder meg til å få dere hjem!

Borte vekke...

Huff, så er jeg alene for noen dager... Kristine og Trond har reist for å besøke farmor og farfar i Bergen, og her hjemme sitter jeg og savner dem allerede.
Har fått rapport om turen nedover og at det gikk bra halve veien, men ved landing ble det tull i ørene hennes igjen. Så da ble det masse gråt... En dame bak dem reiste seg da de ventet på å få slippe av flyet, og hun har abligøyet seg slik at Kristine stoppet gråten tvert. Lurte vel veldig på hva hun drev med, men takk for slike mennesker som hjelper oss på rett kjøl igjen!


Kristine har også vært litt furten i bilen, men vel fremme tullet hun seg på gulvet og ble blid igjen. Nå er jeg spent på hvordan resten av kvelden og natten vil forløpe, men det får jeg skrive om i morgen.

Tenk at i går ble Kristine 10 mnd. og i dag drar hun og pappan på sin første tur alene! Det var ikke fritt for at pappan var litt nervøs, men jeg er 100 % sikker på at han klarer jobben kjempebra. De kommer sikkert til å kose seg massevi. Værre med meg som sitter igjen hjemme, men jeg skal nok få tiden til å gå. Mye som skal gjøres.

God helg!

Var ikke tenner...

Litt småforbannet på legevankten nå. Jeg ringte dem 3 ganger, og hver gang fikk jeg "det er vanlig at temperaturen går opp og ned på små barn. Gi henne drikke og se an". Jeg visste at det var noe mer enn bare tenner som plaget Kristine. I dag har vi vært hos legen og har fått dette bekreftet. Hun har halsbetennelse. Burde skjønt det siden hun helst vil ha melk, vann eller grøt...  Legen tok en CRP-prøve som viste en forhøyning, og etter nærmere undersøkelser kom han frem til at det var en halsinfeksjon. Og så må jeg nesten si at jeg ble superstolt mamma oppi det hele når hun tok blodprøven, for hun brydde seg ikke! Hun rakte til og med hender mot hun som stakk henne i fingeren! Det må jeg si, hun er tøffere enn både pappan og meg.

Tror turen til legen bare gjorde henne godt, for hun har ikke hatt feber siden vi kom hjem derfra. Hun er i superhumør og tilsynelatende i kjempeform igjen. Godt er det, for nå vet jeg om en farmor og farfar som sitter i Bergen og holder pusten for om hun kommer eller ikke. Men sånn det ser ut nå og etter samtale med legen, så blir det nok tur. Tror jeg er den eneste som ikke gleder meg til å være så langt unna jenta mi i nesten 5 dager... Jeg skal på jobb i morgen, men det må bli en kort dag... Må jo hjem å få kost litt med henne før de skal dra.

Håper de får en fin tur og at de koser seg der nede, og gleder meg allerede til de er hjemme igjen hos meg :-) Dette er litt tøft... Spesielt siden hun er syk. Men vet også at hun er i de beste hender.

40 i feber...

Huff, det er ikke greit med syke små. Kristine ble kjempevarm i løpet av natten og temeraturen målte 39,5. Hun fikk febernedsettende og det roet seg litt. Men utpå morgenkvisten tiltok temperaturen igjen og på nytt nærmet den seg 39 grader. Igjen fikk hun febernedsettende, men det virket ikke særlig på henne denne gangen. Jeg ringte helsestasjonen, legevakten og en kollega som er sykepleier. Litt engstelig for at feberen ikke gikk ned, men begynte å stige. Etter nærmere en time dalte temperaturen fra 39,2 og litt i overkant av 38.

"Tromme bort feber"-låt

Men så kom ettermiddagen og feberen gikk opp til hele 39.9 sånn helt plutselig, så denne gangen ble det stikkpille. Vi fulgte klokken og målte temperaturen hennes etter ca. 30 min. Da har den gått ned til 39.1. Hun kvikknet til og ble litt bedre, men sovnet i sengen til "vanlig tid" 19.30. Hun er fortsatt varm, så vi skal følge veldig godt med utover kvelden/natten.

Jeg liker svært dårlig høy feber. Den er så lite kontrollerbar når en ikke helt vet årsaken, men vi har tatt av alle klærne bortsett fra bleie og sokker siden hun var kald på bena. Bodyen har gått av og på alt etter hvor varm hun var. Men oppi det hele har hun vært i godt humør, tullet og lekt til tross for at hun ikke er helt i form.

Vår i kroppen

I dag har Kristine og jeg gått opp til hennes besteforeldre. Morfar skal reise på sjøen i morgen, så hun måtte jo få gi han en kos eller flere før han drar. Jeg benyttet sjansen til å handle inn noen vårlige "duppedirter", deriblandt sommerfugler til å ha på rommet hennes i rosa, lilla, grønt og blått. Jeg følte sterkt for å få inn litt vår i stuen og falt pladask for dette fra Nille av alle steder. Ble skikkelig koselig bare med en liten fargedetalj.

Kristine var litt umulig i går. Kanskje det er vårstemning i hennes kropp også? Vi var på langtur også i går. Først til barnhehagen hun skal begynne i for å se oss om. Hun var stille det meste av tiden, men kom med noen "småkommentarer" etterhvert. Hun fikk ikke møte de andre barna da, for alle sov! Bortsett fra en gutt som holdt på med spesialøvelser i et annet rom. Han laget noen merkelige lyder som fanget oppmerksomheten til Kristine, så når de kom inn i samme rom som oss fikk hun hilse på han. Hun er jo alltid skeptisk og uinterresant i andre barn, men denne gangen var hun bare nysgjerrig. Hverken sa eller gjorde noe, bare satt og observerte.


Etter barnehagen gikk vi opp til henens besteforeldre for å vente på at pappa Trond skulle hente oss etter jobb. Jeg fikk gjort noen ærend mens Kristine ble underholdt av besteforeldre. Resten av dagen var Kristine turbo. Ikke har hun sovet middag, hun ville ikke sitte i ro, alene eller hos andre enn meg... Ikke ville hun legge seg til kvelden heller og var bare propell. Jeg må ærlig innrømme jeg mistenkte besteforeldrene for å ha sneket i henne litt kake, men de er "lydige nok" til å ikke gjøre det. Så ikke skjønner jeg hva som var grunnen til hennes opprømthet. Hun sovnet ikke før i 21-tiden og var også urolig utover natten. Var det kanskje litt vel mange inntrykk i en veldig livlig barnehage?

Akkurat nå sover hun godt enn så lenge, så håper at det som hendte i går bare var et engangstilfelle.

Knipser prinsessen

Må du ta bilder nå igjen??!

Knipser ikke på hånden, men knipser bilder altså. Prøver å få noen blinkskudd, men ikke bare bare.
Hun har også klart å reise seg opp i sittende stilling i sengen for første gang i dag. Da jeg kom inn døren satt en forfjamset liten frøken og tittet på meg. Jeg ropte opp til Trond at han måtte komme å se. Mens vi ventet på han, så det ut som Kristine lurte fælt på hva alt oppstyret var for. Og da vi sa "åh så flinke jente!", gjorde ikke det saken noe bedre. Da satte hun opp en mine som sa " Hva da? Hva har jeg gjort nå", før det kom et bredt smil og grunnen til rosen ikke spilte noen rolle lenger.

Vi har fått mye godt besøk i helgen. Lørdag var det Kay-Ove og Divina fra Volda som kom på besøk med sine små på henholdsvis 2,5 år og 2 mnd. Kristine slukte den minste med blikket og var veldig opptatt av denne lille sjarmøren. Storebroren var hun derimot mindre interressert i, men det var gjengjeldt he-he. Dette er litt utypisk Kristine, for hun virker til å like voksne mer enn barn. Så når denne lille babyen fanget så mye av oppmerksomheten hennes, så var det kanskje fordi han lignet dukken hennes? Hun hvisket og laget "blur-blur"-lyder til han. Samme lydene dukken gir når Kristine "spiller på slurve" på dukkens lepper.

I dag har vi også hatt besøk, men ingen baby denne gang. Det som fanget Kristines oppmerksomhet var nok en så høylydt nys at hun hoppet før underlippen tok til å vibrere litt. Men det gikk fort over, så begynte hun å tøyse og "flørte" med denne karen som hadde laget denne merkelige lyden. Litt tidlig kanskje,he-he.

Alvorsprat med Helene Harefrøken

Helene var litt ulydig...

Under begge besøkene oppførte hun seg eksemplarisk, så vi er veldig stolte av henne. Vi har også kost oss med hyggelige gjester og et deilig vårvær! Nå tør jeg si det, det er vår i luften!

No lauvast det i li

Ah så deilig å kjenne våren i kroppen. Klokken er ikke mer enn 11 og vi har allerede gått en deilig tur i regi av 10 varmegrader og skjønn fuglekvitter. Løvet spretter, gresset gror, soppen spretter frem på gamle stubber og rydder unna for våren. Kristine vil ikke sove særlig på dagen heller. Akkurat nå sover hun ute i frisk luft  helt til en eller annen vekker henne...

Ut på tur, aldri sur!

                    God vår!