Hva gjør man når en plutselig blir "barnløs" noen dager? Alt er snudd på hodet... Ingen barnelatter eller gråt. Ingen bleier som skal skiftes, ingen som vekker meg på natten, ingen som gir meg god klem, ingen jeg kan si "natta" til eller leke med...
Det er så rart uten Kristine! Men jeg prøver å få dagene til å gå med alt for mange gjøremål. Har også prøvd meg på en ny hobby, men skjønner dette bare kan være hobby på dager jeg ikke har unge. For nå ROTER jeg fælt,he-he. Hele kjøkkenbordet er dekket av papir og annet nips. Ideer suser gjennom hodet for hele tiden å bli skjøvet til side til fordel for tanker om hvordan lillegull har det. Men noe må ha skjedd, for plutselig har jeg fått laget 4 kort!

Jeg har også benyttet sjansen til å ta litt solarium og det gjorde virkelig godt. Slappet 100 % av der, men det er jo grenser for hvor lenge en kropp som ikke har sett solen på snart 2 år tåler av stråler... Så det ble med deilige 7 minutter.

Jeg har også vært på besøk hos en barndomsvenninne jeg har mistet kontakten med og funnet ut at vi har da massevis å prate om enda:-)Og så har jeg besøkt fadderen til Kristine og fått låne barnestol til å ha i bilen til mormoren og morfaren. Jammen ble det ikke Kristineprat der også. Hun er nok en stor del av meg som jeg puster, føler, snakker om og tenker på hele tiden. Spesielt nå når hun er så langt unna.

Rapporten fra Bergen så langt om Kristine er at hun har vært på lang tur sammen med farmoren og sovet i nesten en time (om det ikke ble en time?), hun møtte en dame som var lik meg, så hun rekte armer mot henne og ville opp. Hun har klimpret på pianoet og bygget klosser. Vært litt urolig og litt glad. Sikkert ikke bare-bare å være lita tulle på reisefot uten mamman.

Siste rapport var at Kristine har lagt seg fint til for å sove i kveld, så det lover jo godt for morgendagen. Hun finner roen og tryggheten, så da blir alt så mye bedre.

Kjempestolt av Kristine og pappan! Elsker dere kjempemasse og gleder meg til å få dere hjem!