Gullet er endelig hjemme igjen

Alvorsprat

Kan ikke si annet enn "Gud så deilig!". Å høre propellene på flyet som kom inn for å parkere foran ankomsthallen. Å kjenne en enorm lykke av å tenke på at mine kjære er der inne i det flyet jeg bare ser, men ikke hører. At snart går dørene opp og jeg kan "løpe" dem i møte. Ble ikke mye løping da, men massevis av tripping og strekking på tå for å få øye på dem. Kjenne spenningen over hvordan det vil være å forenes igjen og kjenne de gode bollekinnene hennes og pappans skjeggege kinn mot mine. Og ikke minst, spenningen på hvordan hun vil reagere når vi har vært borte fra hverandre så lenge helt uten kontakt.

Det tok nok noen minutter før hun fikk summet seg siden hun sovnet på flyet. Så hun jobbet med å våkne, men det var null tegn på at jeg hadde gått i glemmeboken. Når hun hadde fått summet seg litt, begynte hun å skravle massevis som for å fortelle om alt de hadde gjort. Hun tøyset og koste seg i armene mine, og lo lykkelig i mot meg. "Nønne nurket" til mamman.

Det er allerede nå lett å se at det har skjedd noe mellom far og datter. Hun går i dag like lett til han som meg selv om jeg har vært borte lenge, og hun prøvde å se etter han på bilturen hjem. (Jeg satt i baksetet med henne.)

Vel hjemme var det en liten lekestund før trettheten tok overhånd. Så klokken 19 var hun allerede godt under dynen. Ah så godt å ha dem hjemme igjen. Høre det er liv i stua igjen og lille tøysedukka vår leker seg så godt på gulvet før hun sovnet godt i sengen sin for dagen.

HÅRRE!. SJEKK DEN DA FARMOR!!

Såpebobler er gøy!