Dag to...

Vet ikke hva jeg skal si... Dagene er mangelfulle og tomme uten Kristine og Trond i huset. Lillepels leter også, men sniker seg opp på fanget så snart sjansen byr seg. For selv om jeg er alene hjemme klarer jeg ikke sitte i ro...
Vet ikke hvor mange ganger jeg har ringt til Trond for å høre hvordan det går og prøve å oppmuntre han, for det er ikke bare-bare å dra på langtur med ei lita tulle på 10 mnd. Hun har aldri vært så lenge borte fra meg, men det har da vært noen dager. Tror mest det er pappan som kjenner på sine følelser i hht. hva han tror hun føler. Hun er klart mer klengete på han enn vanlig er, men det er jo naturlig når hun er hjemmefra. Er sikker på at hun ville vært likedan ovenfor meg om det var hun og jeg som dro. Alt er jo nytt selv om hun har vært der før. Tror ikke hun helt husker farmor og farfar selv om hun ser dem på msn titt og ofte. Det blir jo klart annerledes i virkeligheten.

Etter råd fra en psykolog jeg kjenner, så skal hun helst ikke høre stemmen min i telefonen og heller ikke msn. Det skal gjøre svanet hennes til meg større. Så stemmer det slik psykologen sier, så har hun et helt annet tidsperspektiv enn vi voksne har. Så lenge hun ikke hylskriker så går det bra sier nå jeg. Litt furt må være lov, og å søke litt trygghet i pappas armer er i hvertfall lov. Jeg sitter her med mitt enorme savn etter henne, men jeg er så sikker på at det går så mye bedre enn det pappan tror. For han er kjempeflink pappa som passer på og bretter armene sine trygt om henne når det trengs.

Det er deilig for meg å høre stemmen hennes i telefonen selv om hun ikke hører meg. For meg høres det ikke ut som om hun har det så værst, for hun kvitrer og småprater til pappan, farmoren og farfaren i bakgrunnen. Farmoren har spillt trekkspill for henne også i dag, noe hun først var litt usikker på. Trakk seg litt tilbake inntil hun fant en låt hun likte, så begynte hun å "danse" på fanget til pappan ved å rugge seg frem og tilbake.  Synes jeg ser henne,he-he.
Hun får massevis av frisk luft og dertil mange synsinntrykk hun skal bearbeide. Ettersom jeg forstår så var det bare natt til i går det var vanskelig å legge henne. Natt til i dag gikk mye greiere, og i kveld har hun også sovnet i normal tid i pappas armer og nesentippen godt inn i pappas halskrok. Om jeg skal ta ut i fra egen erfaring, så finnes det ikke noe bedre enn å krype godt inntil den du har kjær og er trygg på.

 

Gratulerer så mye med dagen til min pappa/ Kristines morfar/ Tronds svigerfar!