På tide med påfyll her.

Oi, har visst ikke blogget siden søndag! Huff, det er ikke greit når en begynner å jobbe igjen. Det er ikke det at det ikke har skjedd noe, men det er bare at dagene har sust av gårde med litt mer jobb enn planlagt. Dessuten er det jo andre ting en ellers må gjøre i hverdagen også.

Kristine vise mer og mer sin personlighet. Hun har lært å gi fra seg og ta i mot når vi spør om å få. Hun er vel flinkere til å gi fra seg, for med en gang vi gir tingen til henne kommer den i retur. Så hva har hun lært...? Jo at mamma og pappa roper "Hurra så flink!" når hun gir fra seg noe, og det er jo kjempemorro he-he.

Hun har også vist at hun har funnet glede i musikk og forsøker å holde rytmen ved å bevege kroppen i takt med den. Når musikken stopper, stopper hun. Hun danser heller ikke dersom det er feil musikk, så favoritter så langt er alt som lager en dunk-dunk-dunk rytme. F.eks. Pink sin "Raise your glass". Da nikkes det vilt med hodet så hele kroppen blir med i takten. Ei lita rockejente?


Det har ikke kommet flere tenner, men de skinner under gummen. Regner med det er en hovedårsak til ujevn søvn natten gjennom, så vi håper det skal roe seg når de er på plass. I natt har hun sovet hos mormor og morfar slik at jeg og Trond skulle få sove ut litt. Gjør virkelig godt bortsett fra at jeg får det for meg at Kristine har kommet mellom sengetøyet og må "reddes" fra dyner, puter og pappan som "ligger på" henne. Men hun er jo ikke der i det hele tatt, og Trond blir rimelig nok litt misfornøyd med å bli vekket unødvendig når vi endelig har mulighet til å sove skikkelig. Kristine ligger jo godt og trygt i sengen sin hjemme hos mormor og morfar. Morfaren var veldig fornøyd av å bli vekket av barnebarnet som digget musikken i hodegjerdet, og mormoren synes det er stas å ha lillegull på middag. Spesielt siden hun nå spiste middagen hun hadde laget. I dag var det laks m/poteter, gulrot og saus. De har også kjøpt inn en stol til å ha der slik at hun får sitte godt ved bordet.

Sjamtrollet sjarmerer pappan

PU! PU!

Når vi kom hjem i dag var det "pu" som stod i fokus. Hun sier fortsatt ikke s, så da blir det pu(-s). Hun forsøkte å dra av seg luen selv, men den ble helt glemt da pu kom spankulerende forbi. Pappa Trond smeltet helt av den skjønne lille med lua på snei. Selvfølgelig smeltet jeg også.
Ikke så mye som skal til egentlig.