Hei hvor det går!

Vet ikke helt hvor dagene blir av. De suser rett og slett forbi til tider og jeg klarer nesten ikke holde rede på hvilken dag det er i uka. Helgene forsvinner i løse luften og vips er hverdagen her igjen for noen minutter. Kristine vokser og blir større og mer selvstendig for hver dag som går. Det er nesten sånn at jeg ønsker hun ikke hadde egne meninger noen ganger, men på den andre siden er det jo fantastiks. I hvert fall så lenge hun gjør som jeg vil, he-he. Hun vil gjøre mer og mer av det samme som vi voksne gjør, og hun elsker å hjelpe til. I helgen var vi som vanlig hos mormor (morfar er på sjøen) og vi gjorde litt hagearbeid mens vi ventet på at Trond skulle handle noen flere stener til støttemuren i vår hage. Hun ble med på å klippe plommetreet, rake bort grener og løv med sin egen lille rive etter det, og ta bort lyng som var dødt og grått som vi kastet i skogen.Vi var også på ivrig brunsnegle-jakt i går og hun var ivrig med saltbøssen og i jakten på flere. (Jeg måtte bare få vippet dem bort fra synsfeltet hennes før de begynte å svelle opp, for da hadde hun sikkert ikke hjulpet mye mer om hun så dem...)

Hun vil smøre skiven sin selv og aller helst skjære den i passe store biter også. Jeg holder på å strikke teppe til "Amanda-prosjektet" som er donasjon av strikkeplagg til Neonatalavdelingen hvor Kristine måtte være den første uken i sitt liv, og hun vil klart hjelpe til med det også. Lille flittige lise.
Hun er også eksepsjonelt fllink til å huske sanger, og nå kan hun Mikkel Rev, Bæ-bæ-lille-lam, Herr Kakkelakk, Ro-ro-ro din båt og Ro til fiskeskjær. Gubbanoa beit i tåa med flere har også kommet på reportoaret og det er kjempegøy når hun henger i vinduskarmen og synger høyt til pappan som jobber i hagen og hele nabolaget!

Noen ganger synes jeg det nesten er skremmende hvor lik hun har blitt meg. Spesielt når hun tyvlåner morfarens briller, da ser jeg meg da jeg var på hennes alder! Uten ser vi mye av pappan også, så vi fikk ønsket oppfylt med at hun arver det beste av oss begge. Minuset er kanskje at hun har arvet den dårlige tolmodigheten min, he-he.

Onsdagsfryd

Litt sent med å skrive dette, men i går var det jentedag! Kristine har fri fra barnehagen og jeg fri fra jobben, så vi hadde oss en svært så rolig morgen. Vel... Rolig og rolig. Vi spant rundt hele huset etter en sykkelpunpe som vi slett ikke fant, og dette fant vi ut etter at vi hadde endevendt boden for å få tak i sykkelen. Kristine ble litt lei seg fordi hun ikke fikk sitte oppi sykkelsetet, men hun fikk en runde på sin egen rosa tohjulsykkel i stedet. Det var som plaster på såret.

Det endte med at vi fant fram vognen i stedet og vandret med freidig mot opp til mormor. Kristine var veldig flink og gikk halve veien selv om hun var rett ved leggetid. Det var nok en Hello Kitty-is som gjorde at hun fikk ekstra energi. Hun hadde glemt den et øyeblikk når vi kom fram, men plutselig utbrøt hun "IS!". Jeg hadde jo lovet henne det siden hun hadde vært så flink å spise godt før vi dro.
Hun fikk være hos mormor noen timer mens jeg dro til frisøren, da jeg kom tilbake hadde hun vel knapt nok tid til å si hei. Godt hun trives!

På tide!

Endelig har vi gjennomført det vi har snakket om flere ganger tidligere, men pga. at vi bor så nært har utsatt gang på gang. Ikke i dag, men i morgen... Farlig det der... Nå har det gått 5 år siden Trond kom til Ålesund og endelig har vi gjort alvor av turen. Dagen begynte grå og motivasjonen var veldig på bunnen. Det så ut til at det var like før det skulle begynne å regne, men vi satset alt og pakket i en fei før vi ombestemte oss. Turen gikk til Sukkertoppen! Det er ikke ofte jeg selv har vært her, men det burde være et must for alle i Ålesund å ta turen opp dit. Det er jo en kjempetur som ikke tar hele dagen, men gir oss enormt mye av både mosjon, inntrykk og samvær. Trond bar Kristine i meis hele veien opp og ned igjen. Jeg er rmektig imponert over han, for det er ikke bare-bare. Selv følte jeg at jeg var i verdens værste kondisjonstilstand, men opp kom vi. Kristine var såpass tilfreds at hun sovnet i meisen på vei opp, og rett før vi nådde toppen våknet hun med et utbrudd "SE! Der er bølgene!" og like skinnende blid som sola som lekte gjemsel mellom skodde og skyer. Hun var også rimelig fornøyd med å være så høyt oppe i skyene.

Det blåste veldig på toppen, så det ble noen kjappe bildeknips før vi gikk litt lenger ned i bakken for ly. Det blir fort kaldt der oppe når det er sånn skoddevind. Så etter at Kristine hadde fått strukket litt på bena, så gikk vi kjapt der i fra. Men utsikten var kjempebra. Det lettet veldig opp og i litt ly ble det igjen en varm og koselig tur. Vel nede dro vi til byen for å spandere på oss is og milkshake! Det hadde vi vel fortjent etter denne turen.

Godvær

En bør vel ikke si det for høyt, men det er godvær i byen! Kristine har storkost seg i lette klær og varmen.
Tirsdag dro Trond og jeg til Tr.Heim mens Kristine skulle bli igjen hos mormor og morfar til vi kom hjem onsdagen. Turen var pga. jobben til Trond, så når jeg fikk sjansen til å henge meg på gjorde jeg så. Fri fra jobben og med penger på kortet var målet klart i sikte for meg, IKEA! De har nettopp kommet med ny katalog og jeg var superklar til shopping for Kristine! Det endte med MASSE gøy! Selv om jeg ikke kjøpte noe til meg selv, så følte jeg lykke over tanken på at Kristine skulle få alt dette fine å leke med! Så noe av det som ble innkjøpt var et lekekjøkken med komfyr, platetopp og vask. Så måtte hun jo selvfølgelig ha tilbehør! Og det ble kløpt inn kopper, kar og kaseroller. Så måtte det jo bli noe hun skulle lage middag av, og her fant jeg noen leker i tekstil som lignet fisk, brokkolig, tomat, salat og selvfølgelig dessert i form av kaker og is. Må nesten ta bilder av det hele når alt er sammenmontert...
I dag fikk hun en del av det og satte i gang å vaske alt før bruk. Eller vaske og vaske.... Hun vasket litt og drakk litt vann. Godt jeg ikke hadde såpe i vaskebøtten som heldigvis også var nyinnkjøpt. Hun har storkost seg! Gleder meg så til i morgen når vi skal montere kjøkkenet hennes. Vi må jo vente til hun kan bli med å hjelpe å få det satt sammen.

Alnes!

Vi har hatt en fantastisk deilig dag ved Alnes fyr! Vi har storkost oss sammen med Maria og Isabell. Hatt med litt å spise, drikke og leke med. Solen var gjemt bak en skodde, men det var ikke til hinder for en tøff Maria som vasset i vei ut i det iskalde havet med en unge på skuldrene og den andre på hoften. Vi plukket skjell og stener til hage og hjem, men det er visst ikke lov etter hva vi hører når vi kom hjem.... Stenene jeg plukket så sorte og fine ut i fjærestenene, men helt alminnelig grå når de tørket da vi kom hjem... De kan godt få dem tilbake neste gang vi skal av gårde, he-he.
Sanden var nydelig! Finkornet som få og kjempegøy for små barnehender å fylle bøtter med. For ikke å snakke om hvor frydefylt gøy Kristine syntes det var da hun tok nevene fulle og kastet opp i luften! Dvs. et forsøk på å kaste det i lufta over hodet sitt som endte i klær og hår... Men gøy var det likevel.

Vi var også på kafeen ved fyrtårnet og spiste deilig kake, is og svele. Vi tittet på det lokale av husflid de hadde til salgs og løp i gresset. Plutselig hadde vi vært der nesten 4 timer og det var på tide å vende nesen hjem til middag hog mormor og morfar. Vi var nok sliten hele gjengen, for ingen av oss orket tanken på trampoline i dag.

Litt oppsummering

Seriøst, pappa??!!

Søndag åpnet Trond en kokkosnøtt som han har hatt liggende noen dager i kjøleskapet. Han har hatt så veldig lyst til å vise dette til Kristine, og på søndag var dagen kommet. Han mannet seg opp som menn gjør med tungt verktøy og satte i gang. Drillen laget hull i nøtten slik at han fikk ut kokkosmelken (eller det jeg vil heller kalle kokkosvann...). Kristine fikk den første supen og satte et blikk i pappan som om hun sa "I alle dager??!!! Hva er det du gir meg?? TULLER DU???!", så det ble med den ene supen. Så kom sagen frem og pappa saget i vei så kokkosbust og skall sprutet ut over kjøkkenbordet. Nå nektet hun enhver tilnærelse av kokkoskjøttet, hun hadde fått nok. Gøy var det i hvertfall.

Klokken to dro vi til Siril som hadde bursdag og spiste kjempegod fiskegryte og kaker! Kristine fikk sukkersjokk og sprang rundt seg selv en stund. Og så var det saltoverdose, så hun nærmest styrtet en 1/2 liter vann når vi kom hjem.

Mandag og tirsdag var hun i barnehagen, og først tirsdag fikk vi høre at Kristine har begynt å gå på do der. Hun har faktisk fulgt opp dotreningen på eget initiativ i barnehagen etter at hun var så flink her hjemme. Jeg må innrømme at jeg har hatt en del tanker om hvordan dette skulle gjøres og at de i barnehagen hadde mer enn nok med å holde styr på alle barna, men de sa at jeg skulle kjøpe med noen truser til henne slik at hun periodevis kunne gå uten bleie i barnehagen. Så nå i dag har jeg kjøpt ikke mindre enn 6 flotte truser til henne i håp om at vi kan få til noe varig mht. dotreningen. Krysser fingrene, for Kristine er kjempefling og virker klar for dette nå. Hun vet nok ikke helt hva en truse er, men det skal bli gøy å se hvordan det går i morgen.

I dag har Kristines mormor passet siden jeg måtte jobbe ekstra. De har storkost seg. Det var ekstra tydelig når tulla ikke en gang kom til døren da vi ringte på, men heller fortsatte å synge sammen med mormoren.... Kjempekjekt!

Besøk i hoppelina!

Kristine passer på pus...

Mine foreldre er på tur til min bror og hans familie, så i den forbindelse passer vi hus og katt. Kristine som den omsorgsfulle engelen hun er, fant frem tegnebok og en plastskål med noe dill oppi for å bre over pus, med kommentaren "pus sover, ssshh".

I dag har vi invitert våre venninner Isabell og Maria til å teste hoppelina! Selv om det var regnvær, så var ikke det noe hinder. Kristine var mer enn villig til å vise frem hoppelina og hvor flink hun var til å hoppe i den. Isabell har ikke så godt kjennskap til trampoliner, men det kom seg fort når Maria klatret oppi sammen med dem. Litt mindre flink var Kristine til å dele de andre lekene inne, men det gikk seg til etterhvert. De storkoste seg og siden det er lørdag fikk de hver sin "Hello Kitty-is" rappet fra mormor og morfars fryseboks. Småprinsessene var ikke lite fornøyde da!

Vi var en tur på butikker tidligere i dag hvorpå jeg fikk en etterlengtet regndress som holder meg tørr sammen med Kristine i hoppelina på regnværsdager (som det er himla mange av i år...), og Kristine fikk en knalltøff sparkesykkel av pappan som han monterte på ettermiddagen etter at vi hadde lekt sammen med Isabell. Litt ustø ennå, men hun kommer seg da fremover.

Toalettrening og stjernesmell

Rart nok, så snakket jeg litt med ei venninne og kollega av meg om bleieavvending og hvordan en skulle forholde seg til dette på tirsdag. Jeg er av den tanket at Kristine vil bli påvirket av andre rundt seg og selv ønske å benytte seg av mulighet til å prøve seg på toalettet når hun er klar for det. I går var hun superklar! Stakkars jenta var visst litt dårlig i magen, men på do skulle hun! Ikke mindre enn 4 ganger ga hun beskjed og gjorde sitt fornøden i toalettskålen hve gang! Vi jublet og klappet i hender og gjorde stort nummer ut av det, noe vi nok aldri ville trodd at vi noen gang skulle juble for. Så den tredje gangen trodde jeg nesten at hun ga beskjed bare for å bli satt på skålen og vi skulle juble mer, men det var nok ramme alvor hver gang. Heldigvis tok jeg det alvorlig og løftet henne ut av badekaret og bar henne dryppende våt frem og tilbake hver gang. Håper at dette gjorde Kristine enda mer motivert til å gjøre som store jenter gjør og hun var tydelig stolt av bragden. DET er jeg også! Rart med hvordan en tar slike ting for gitt med årene, men når det kommer et lite nurk som skal lære seg dette, ja da er det bare helt fantastisk når hun får det til! Krysser fingrene for at dette bare fortsetter, så heretter får vi bare springe når hun sier i fra.

Frøken blåveis...

I dag fikk hun seg en smell i barnehagen. Ei jente hun bruker å leke sammen med, hadde snudd seg rundt med en boks i hendene. Der sto Kristine og fikk seg en trøkk rett under venstre øye. Det ble et lite sår og blått rundt. Får bare håpe at hun ikke våkner i morgen med et stort blåøye! Til tross for dette, så er hun i godt humør. Sladret til og med om hvem som hadde gjort det, he-he. Så fra og med i dag blir det hardtrening i karate!

HAIIIIAH!