Elias-dag!

Først nevner torsdagen. Da vi kom til barnehagen møtte vi en nærmest hektisk dame som mente de hadde ringt etter oss flere ganger uten å få svar... Kristine var syk med høy feber og var veldig slapp! Fikk et sterkt inntrykk av at hun var veldig syk slik vi ble mottatt, og vi ble henvist inn i avdelingen der hun skulle være. Inne fant vi ikke Kristine, for hun hadde sullet seg ut igjen for å leke mer. Vi finner henne klatrende på sjørøverskuta i utearealet springende smilende sammen med de andre vennene sine der. Men hun var litt varm. Vel hjemme sovnet hun i påvente på at middagen skulle bli ferdig, og da ble hun raskt bare varmere og varmere. Til slutt var den nært opp til 40 og hun var slapp og utilpass. Feberendsettende hjalp litt på og vi fikk henne i seng til slutt. (Tok litt tid siden hun hadde sovet på dagen.)
Fredag var derfor hjemmetid for Kristine sammen med Trond. Hun var ikke spesielt sprek den dagen heller. Natten som kom, svettet hun ut feberen så det rant av henne. Hun skulle jo i bursdagsselskap til bestevenninnen Isabell! Så da morgenen kom var hun faktisk feberfri. Slå den da! Hvordan går det an? Hun er en skikkelig tøffing som stadig imponerer på denne fronten. Selskapet var kjempebra og alle ungene storkoste seg.

Søndag var det tur til Emblemssanden for å bli med på første Elias-treffet! Det er i regi av redningsskjøyta og barna får lære om sjøvettregler. De fikk også utdelt egen redningsvest de kan få beholde til vi evt. ikke er medlem lenger, men Kristine var klar til å kaste den på sjøen allerede ved fotograferingen... Den er temmelig stor og klumpete i front og minnene fra min egen strømmet på.... Tenker Kristine fikk akkurat de samme følelsene for sin redningsvest som jeg fikk for min, og det er alt annet enn godt... De skal prøve å få byttet den til en seilervest, for det er vel bedre at ungene trives med dem enn at de vil mistrives og opplegget går i vasken av den grunn. Uansett kommer vi nok til å kjøpe en mindre og mer bevegelig redningsvest til henne.
Ellers hadde de med bøtter, baljer, håver, refleksfisker, spader og figurer som ungene fikk leke seg i sanden med. Jeg gravde en litt dyp grop og fikk ungene med på å bære vann oppi. Fra gropen laget vi en elv som ble svært populær! Ungene flokket seg rundt oss og voksne kommenterte at det så veldig kjekt ut.

Kristine var kjempeflink, men helt på slutten var hun uheldig og plumpet litt for langt uti sånn at hun ble våt oppi støvlene. Heldigvis hadde vi med klesskift.

Fantastisk påske

c

At det går an....

Kristine har sovet hos mormor og morfar i natt. Fint var det, for hjemme hos oss måtte det vaskes etter at snekker har justert vindu på romet hennes og kjøkkenet. Han har brukt hele dagen og det var en del sagmask etter han rundt om i huset som måtte vaskes bort.
Kristine var så heldig at mormor og morfar kjørte henne ens ærend til Moa for å kjøpe Frost-filmen som hun fikk se på kino. Hun har ofte lurt på når hun kunne få gå på kino å se den igjen, så den satte nok store spor, dermed var lykken stor da hun fikk se den i går. Det ble nok litt sent siden hun da måtte se den helt ferdig før leggetid, men det var ingen hindring for å stå tidlig opp i dag heller...

Dagens høydepunkt: (Eller kanskje lavpunkt...) 
Vi har vært hos mine foreldre for å spise middg, og det ble til at vi dro sent hjem fra dem mht. en barnefilm om prinsessen på erten Kristine ville ha med seg. Trøtt som ei strømpe fikk vi etter hvert henne, hund og oss selv ut i bil, men der var det ei som plutselig måtte på do.Inn igjen og lot nøkkelen stå i døren siden vi likevel skulle ut 2 min.etterpå. Mamma vinket oss nok en gang vel av gårde, og lukket døren. Så vel hjemme, lukker jeg garasjeporten fra enheten i garasjen og famler etter nøklene..... Som henger i døren hos mine foreldre..... Noe jeg oppfattet i det garasjeporten nådde 20 cm over bakken, dermed smekket den igjen før jeg fikk reagert... 
Resultat: Innelåst bil i garasjen og utelåst fra eget hus og en unge som er langt over stadiet i å være overtrett. MAMMAAAAAA!!!! Jeg hev meg over mobiltelefonen, men det kom nok ikke mye fornuftig mellom latterkulene mine. Mamma hørtes litt engstelig ut og jeg forsøkte å gi telefonene til Trond som hardnakket og lattermild mente jeg burde ordne opp i denne saken. Til slutt hørtes mamma så redd ut og jeg klarte ikke få frem et fornuftig ord, så han tok telefonen og forklarte hva som hadde skjedd til henne. Godt det ikke regnet og at mamma er så supersnill at hun kom kjørende med nøkkel etter få minutter! I ventetiden hoppet vi og sprang rundt på parkeringsplassen vår for å holde humør og varmen oppe.

Fortsatt god helg!