Ferietid

Ja, da har vi gjort unna litt ferie. En uke til Bulgaria`s Sunny Beach og flotte Jeravi hotell! Hadde aldri trodd at det var dette vi skulle bo på etter en kjøretur gjennom noe som lignet et krigsherjet land... Vi kjørte gjennom en blanding av ruiner og oppføringer av bygninger som har stått stille litt for lenge, tørre marker og lite bevegelse av liv til og med midt på dagen. Men hotellet vi kom til var rene paradis. Vi fikk en utrolig flink kelner som snakket godt engelsk i motsetning til mange andre som ikke kunne et lite "Hello" en gang... Hotellet var nydelig, ryddig og i veldig god standard. Et lite barnebasseng tilknyttet et for voksne som var 150 dypt, så jeg var mest i det lille bassenget med de små siden jeg knapt holdt nesen over i det store...
Kristine var så heldig å bli kjent med nok en engelsk jente som het Paige. Hun var bare 1 mnd. yngre enn Kristine og de to lekte utrolig godt sammen. Paige´s pappa fant også hjerterom hos Kristine da han var utrolig flink til å inkludere Kristine og lekte mye med jentene. Hai-leken var det morsomste.
Vi holdt oss i hovedsak ved bassengkanten da det var litt for kraftige undervannsstrømmer til at Kristine kunne ferdes alene pluss at vi etter hvert fant ut at det var små kryp som bet oss langs strandkanten, derfor var vi stort sett i bassenget. De gangene vi prøvde oss ved sjøen, elsket Kristine dette. Hun hylte av fryd når bølgene feide over henne og hun forsøkte å hoppe unna, og når hun kjente kilingen fra vannstrømmen som feide rundt bena hennes.
Siden hotellet lå like i strandkanten, så gikk de fleste som bodde på hotellet ned til sjøen. Dermed fikk vi stort sett velge og vrake i solsenger og boltre oss i bassengene alene.
På denne turen har vi gjort litt utenom det vanlige. Jeg har overtalt Trond til å ta et litt annerledes familiebilde bare på gøy, Kristine og jeg har "fjollet" oss (som Trond kalte det) da vi fikk dekorert neglene våre og Kristine fikk sitt høyeste ønske oppfylt på dette stedet, og det var å ta hestedrosje. Personlig er jeg i mot sånt da det virker som om hestene kjøres til de stuper, men tanken på at dette faktisk er levebrødet deres og de må ta  vare på dem gjorde at jeg ga etter denne gang. Det var et digert smil på prinsessa vår da, skal jeg love deg!

Vi har hatt en super uke da Kristine fant denne nye vennen sin som hun omtalte som bestevenninnen sin. Siste dagene møttes vi også på kveldstid, og de ble svært så avhengig av hverandre etter hvert. Det første de spurte om da de våknet, var hverandre. De to kommuniserte på en fantastisk måte og forstod rart nok det meste av hva den andre mente, men noen ganger var jeg tolk mellom dem. Paige hadde en diger badeball som begge jentene elsket og kranglet litt om, så til slutt samlet de sammen litt penger og kjøpte en til Kristine også! Kristine ønsket å kjøpe en dukke som Paige likte så godt tilbake, denne fikk hun siste dagen vi var der. Avskjeden ble heller ikke så lett. Paige hylte og gråt ulykkelig da Kristine nektet å gi henne "a cuddle", hun skjøte ikke hvorfor ikke Kristine ville det. Vi tok heisen ned fra 5. etg. til føste og hørte tydelig at Paige var lei seg, så derfor ble det til at Kristine ville opp igjen for å gi Paige en kos likevel. Kristine kunne senere fortelle at grunnen til at hun ikke ville gi klem, var fordi at da fikk hun jo ikke se Paige igjen.... Og det stemmer jo kanskje. Vi har nemlig invitert dem til Norge og de har gitt oss adressen til dem slik at de to kanskje kan møtes igjen. De virket som en herlig familie og det gøye var at de tydelig hadde samme oppdragelsen på Paige som vi har for Kristine, kanskje derfor de også lekte så godt sammen?

Dessert!

Ping-pong

Kristine lærte utrolig kjapt hvordan legge opp biljardkuler!

Denne stripete skapningen falt hun pladask for. Satt å klappet den på nesen mens den spillet en hyggelig melodi.

Spiller ludo for første gang i sitt liv og VINNER!!

Nå er vi hjemme og i dag var det sommerfest i barnehagen. Vi syklet dit siden fikk vi låne naboens sykkelvogn siden det blir så himla kaotisk med bilder der. Skal si det var ei som koste seg da. Hun sang hele veien til og fra. Kommentaren om at hun savnet vennene sine i barnehagen dukket også opp. Da vi kom, hang det 4-5 barn på gjæret som lurte hvor Kristine hadde vært siden hun ikke var i barnehagen. Jeg fikk en veldig deilig følelse av at hun var like mye savnet som hun savner dem. Og tanken på at 3 uker sammenhengende ferie for henne er alt for mye, så jeg er veldig fristet til å spørre om ikke Kristine kan begynne på igjen nå snart. Helst før Kristine maser hull i ørene våre, for hun trives tikke med å være hjemme alene og ikke ha barn å leke med. Så enten må vi hes-blese til forskjellige ting for hennes del, eller så må vi finne på noe annet lurt. Litt skal vi vel få til den siste uken, men har ikke lyst til å være mer sliten etter ferien enn før...