Bitt igjen.

(Bitemerkene ble værre dagen etter)

Vi er veldig påpasselig med å lære Kristine å ikke slå eller bite, men det er dessverre noen i barnehagen som ikke har lært dette riktig ennå. Det klør visst i tennene deres og nå var Kristine den uheldige som satt litt for nært igjen. Nok en gang var det under lunch-måltidet og nok en gang var det sidegutten/jenta som tok seg en jafs. Vi får selvfølgelig ikke vite hvem siden de sikkert er redde for at vi skal kline ungen opp etter veggen og fortelle hvem som er sjefen og at INGEN biter tulla vår! Men det skal vi selvfølgelig ikke gjøre. Tror vi... Må vi slutte å lære henne å ikke slå slik at hun tar igjen når vampyrene smaker på den lille søte hånden hennes? Tenker de ville fått seg en rimelig stor overraskelse om hun deljet til i stedet for å begynne å gråte og halvkvalt si "Itte bite".
Huff, jeg får vondt av henne bare ved tanken på at noen har vært stygg med henne. Beskyttelsetrangen slår til for fullt både hos pappan og meg. Men vi ser at Kristine er tøff nok til å takle det hele kjempebra. Hun måtte jo selvfølgelig vise og fortelle at hun var bitt og at hun ble lei seg, men hun nektet å fortelle hvem synderen var til tross for at vi forsøkte oss. Vi fikk bare til svar "Bitt i banehagen" og der er det jo en del unger å forhøre... Så vi gjør som Kristine, dropper det hele og tenker at hun er en skikkelig tøffing med bitemerker på armen. Merkelig nok på akkurat samme sted som sist. Smaker den hånden og det området ekstra godt eller? Håper de i barnehagen setter biterene sammen sånn at de får smake sin egen medisin. Kanskje de slutter når de kjenner hvor vondt det er? I mellomtiden begynner vi med karatetrening i morgen.