Litt oppsummering.

I helgen har vi hatt besøk av Kristines farmor og farfar. De kom veldig sent torsdag kveld, så både hun og jeg sov godt da de ankom huset. Jeg fortalte at de ville komme når hun hadde sovnet, og da svarte hun "mamma, jeg sover jo allerede. Se så trett øynene mine er da!". Så blunket hun veldig og ble veldig trett i blikket. Så den kvelden ble det tidlig i seng.

Fredag morgen våknet hun først da jeg gikk inn på rommet til henne. Dvs. jeg tror hun var våken og bare lå og koste seg. For da jeg lener meg over henne kom det et høyt og klart "Hei" fra henne sånn at jeg nesten kipte meg. Jeg spurte henne om hun visste hvem som hadde kommet mens hun sov, og det var hun veldig klar over. Og hun spratt ut av sengen og bort til døren deres med klar beskjed at nå skulle de vekkes. Hun åpnet døren og nærmest sang "God morgen!" samtidig som dørtrykkerten gikk opp og ned i ett sett. Ja, de skulle jaggu vekkes. Men tror de bare syntes at dette var en flott vekkerklokke.
Hun fikk være hjemme fra barnehagen sammen med dem hele fredagen og de hadde det veldig koselig sammen. Tegnet, gikk tur og syklet gjorde de også.

Lørdag dro vi alle til Devollfabrikken hvor farmor og farfar fikk seg noen deilige ullklær. Kristine fikk øye på et hoppeslott, men ble ikke særlig blid da hun ikke fikk hoppe i den. Pga. regnvær og at vi ikke hadde regntøy, måtte vi si nei til det. Men hun ble glad igjen da vi gikk på kafé hvor det var leker og andre barn hun fikk leke litt med.
Søndag gikk turen til Boligmessen hvor de også hadde hoppeslott, mens jeg ble hjemme. Denne gang var vi litt mer forberedt og hadde tatt med regntøy og støvler. Trond hadde jo lovet henne høyt og tydelig at han skulle ta henne med til et, så da løste det seg heldigvis fort denne gangen. Messen var visst dårlig, så de dro like godt til byen og vandret litt rundt der. Selv om alt var stengt, hadde det vært mye mer koselig enn messen både for store og små.

Mandag ble Kristine hjemme sammen med farmor og farfar siden hosten bare tiltok. De tok det helt med ro denne dagen og håpet var at hun bare skulle bli bra igjen. Da de skulle dra, skjønte nok ikke Kristine helt hvorfor. Hun sa at om farmor og farfar dro, ville hun bli lei seg og savne dem. Ikke lett å fortelle en 3-åring at sånn er det. Voksne må tilbake til sine hjem og jobber for å få hjulene til å gå rundt, og at hun så lenge hun klarer bare skal glede seg over å være barn. Ved leggetid sa hun at hun ikke ville bli voksen...
Dagen etter ville hun vekke farmor og farfar igjen. Hun hadde nok glemt at de hadde reist dagen før. Hosten var ikke bedre, heller litt verre, så hun ble hjemme med meg på tirsdag. Håpet var at hun skulle bli frisk igjen til torsdag ved å kunne ha kontroll over hvor mye/lite klær hun hadde på seg i løpet av dagen. Det henger fortsatt veldig godt i kroppen hennes første år med utrolig mye hoste og nattevåke, vi ønsket oss slett ikke tilbake til dette. Onsdag var det mormor som hadde henne hjemme hos seg. Hun virket litt bedre, men ikke nok til at vi ville ha henne i barnehagen. Hun var slapp og hostet fort om hun øste seg opp eller brukte for mye krefter. Så i morgen holdes hun også hjemme.

(Bilder kommer en annen dag.)