Reise og helgevisitt.

Ja.... Hva har skjedd i uken??? Jeg har vært på tur. Ikke mindre enn 3 dager har jeg vært borte fra mann og barn, mens de har styrt skuta hjemme. Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå med Kristine, men ettersom jeg hører har det gått kjempebra. De har hatt godt vær og kost seg ute med en gang de hadde fått i seg noe middag. Det er vel Trond som bør skrive noe om dette siden det var han som var hjemme med henne og jeg ikke fikk snakket ett sekund med henne under hele turen, for så travelt hadde de. Ja, jeg syntes det var sårt og til tider grusomt, men så lenge det funket for Kristine så måtte det være greit for meg også. Har aldri vært så lenge borte fra henne uten å få snakket med henne.

Dagen etter jeg kom hjem, kom hun valsende opp i sengen til meg som vanlig og alt var som før. Hun var tydelig glad for å se meg igjen, men det var ikke noen kald skulder fra henne som da hun ble med Trond til Bergen for første gang. (Tror ikke hun var mer enn rundt 6 mnd. eller så den gang.) Men det hele var bare smooth. Hun syntes til og med at det var helt ok at jeg tok turen ut på fredag kveld også for å se på Lisa Williamsshow. Må innrømme at tanken"Ka fa.....rao, kan hun ikke i det minste late som hun har savnet meg litt en gang!!??" for gjennom hodet mitt. Men når mine egoistiske følelser er satt litt mer til sides, så ser jeg at hun og pappan har en mer avslappet kontakt seg i mellom. Det er lettere for henne å gå til han for hjelp og lettere for henne å be han om å leke og bli med på ting enn før. Det gjør også hverdagen vår litt lettere også som familie. Kanskje pappa kan begynne å legge henne litt oftere også? Det hadde vært digg!

I helgen har vi hatt besøk av Kristine's søskenbarn. Monja, Messalina, okel Jan-Yngve og tante Jeanette. Dette har hun gledet seg veldig til og spurt etter dem ofte, spesielt siste uken. De fant utrolig fort en god tone og lekte sammen kjempeflott! Kristine lot seg utfordre av dem og utfordret også dem litt. Leken gikk innimellom hardt for seg, men ingen store kriser. Bare litt gråt uten tårer noen ganger som fort ble endret til latter. Hun som de må lære seg å ta hensyn til andre, og det gjorde de fint. De var ikke her mer enn 2 dager, så i dag når de skulle dra (2 timer etter planen), mente Kristine at de skulle komme tilbake dagen etter. Monja hadde slett ikke lyst til å dra og Messalina gjorde ikke noe nummer ut av å dra eller ville bli. Blir ikke lett å forklare at det mest sannsynlig er kjempelenge til neste gang de treffes... Håper ikke det, men vi får se. Tante og onkel ble også godt mottatt av Kristine. Hun satt gjerne på fanget og ga dem klemmer. Det er så deilig å se.

Og på tampen må vi skryte enda mer! I natt glemte vi å ta på bleie, men det kom ikke en dråpe i buksa! Så i natt drister vi oss til å ikke ha på bleie med vilje, så får vi se hvordan det går. Nå holdes i hvertfall pusten her!