Vår lille frøken er rimelig oppegående og lar seg ikke lett lure. Et eksempel denne uken var på kvelden og kveldsmaten ble servert. Hun fikk sin brødskive og melk. Selv tok jeg meg et glass saft. Hun spurte meg om jeg drakk saft, og jeg må innrømme at jeg forsøkte meg på en løgn her. Ikke av det verste slaget, men ikke mindre enn en løgn da jeg svarte "Nei, det ser bare sånn ut siden glasset mitt er rosa". Hun virket i utgangspunktet fornøyd inntil jeg reiste meg for å hente noe, men da hun satte fra seg fatet sitt og gikk mot glasset mitt, ante jeg fare for å bli avslørt. Jeg nærmest holdt pusten og tittet spent på henne. Hun løftet glasset forsiktig, tikket ekstra nøye på det, luktet litt og tok en forsiktig sup. Så satte hun glasset ned med et digert smil og proklamerte tydelig, "Det var jo saft, mamma!". Jeg svarte at det var nok det, men at hun ikke skulle ha sånt før leggetid. Da er det melk eller vann som skal drikkes. Protesten lot ikke vente på seg. "Men mamma, du MÅ jo dele!!" Jeg kunne ikke annet enn å le og har nok lært min lekse. Ingen saft i Kristines leggetid.
I dag var vi på sportsbutikken og shoppet litt. Kristine var med og ventet mer eller mindre lydig oppi handlevognen. Hun var lovet å få ta seg en tur inn i lekeburet i butikken som hun storkoser seg i. Vi tittet litt på klærne, og så kom det fra Kristine: "Der er sånne klær farfar bruker". Jeg lurte litt og hadde en anelse om hva hun hadde sett, men utfordret henne samtidig som jeg ba Trond følge med på hva hun gjorde. Så spurte jeg henne om hvilke klær farfar bruker. Hun strekker seg fremt og tar tak i en brunrutet skjorte og gjentok "Der er sånne klær farfar bruker". Beklager farfar, men hun hadde nok helt rett i det, og vi måtte le litt av hennes fantastiske evne til å fange opp spesielle ting i hukommelsen sin atter en gang. (Som f.eks. at det er viktig å dele...)
Ellers har uken gått veldig fort denne gangen også. Kjenner jeg blir fort gammel på denne måten, og Kristine blir fort voksen. Hun storkoser seg i barnehagen, har fått leke mye med barna i gaten over oss pga. flott vær og blitt kjempeflink til å sykle! Nå står hun til og med når hun trør på sykkelen, og raser av gårde uten hemninger så jeg titt og ofte må løpe etter henne for å få stoppet henne... (Derfor nye joggesko i dag.)
Plommene på treet til mine foreldre har begynt å bli modne og smaker nydelig! Siden det skjer så fort og en må nesten spise til en blir syk, så valgte jeg å ta med noen til pasientene våre på torsdag da jeg hadde lovet det. Kristine ble fortalt at de var til en dame som var så syk at hun ikke kunne gå ut å plukke plommer selv. Men først i dag når vi dro opp dit og skulle plukke mer plommer, så spurte hun om de også var til damen som var syk og ikke kunne plukke plommer selv. Hun er i en fantastisk læremodus og tar til seg absolutt alt av info. Selv om det ikke ser sånn ut der og da, så kommer det gjerne frem igjen på et senere tidspunkt. Så nå må en passe seg for hva en sier, og gjerne pøse på av god informasjon uten for mye vranglære som at det ikke er saft...
Etter eget ønske sover hun nå godt hos mormor og morfar. Spenningen ligger mest i hvor tidlig hun vil våkne i morgen, da hun sovnet allerede klokken 18.15. Håper de er forberedt. he-he.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar