Puster ut og senker skuldrene.

Nå er Kristine frisk igjen for denne omgangen. I helgen som var var det helktisk med mye og høy feber. Hun hadde høy temp fra fredag ettermiddag til sent søndag kveld før det hele ga seg. Ofte mer enn 40 også. Lørdagen hjalp ikke en gang febernedsettende, så vi dro til legevakten for sikkerhets skyld. Prøvene viste ikke noe som måtte ha medisinering, så vi måtte bare vente til det gikk over. Denne ventetiden er ufattelig vanskelig! Vi vet ikke hva godt vi kan gjøre for vår syke lille hjertesten, og det er hardt å se at hun sliter ved å være sløv og utilpass. Men hun kom seg gjennom denne gangen også. Mandag og tirsdag holdt vi henne hjemme fra barnehagen, men allerede tirsdga var hun bokstavelig talt drittlei av å ikke få leke med andre barn. Så etter en ekstra tidlig middag tok jeg henne med til barnehagen og rakk noe av personalet som er i hennes avdeling. De stenger ikke dørene før 17.15, så 3 stakkars barn var igjen helt til siste slutt. Jeg fikk enda mer tro på at det å ha Kristine i barnehage på 60 % og hente henne så fort vi kan etter jobb er det riktige. Hun viser heller tegn på å ville være der lengre. Heller det enn å mistrives og bare ønske seg hjem. Dette er for meg et soleklart tegn på at hun er trygg og god også i barnehagen uten mamma og pappa rundt seg hele tiden. En god utvikling i det sosiale og alt det gøye de finner på i barnehagen.

Hun blomstret opp og var veldig fornøyd med å få springe rundt, disse og skli på sklia. Ville nesten ikke hjem og barne-tv var slett ikke viktig i dag! Hun sovnet til og med i sofaen før kl. 18 og sov godt gjennom hele natten også! Onsdag har hun fri fra barnehagen, så vi benyttet dagen til en Moatur. Hun er var kvikkere, men fortsatt litt småspist. Så torsdag ble det barnehagedag igjen. Hun har virkelig storkost seg og jeg hentet en opplagt tulle etter jobben som sovnet til normal tid.
Litt værre var det med meg, for utenfor dunket dissen hennes, det blafret i presenningen som truet med å forlate sagen vi bruker for å bygge gjærde så jeg måtte ut å sikre dette midt på natten. Jeg hadde vel ikke dratt særlig etter søvnen før jeg på nytt ble vekket av den tomme putekassen på terrassen som begynte å flytte på seg og slå med lokket så kraftig at Kristine reagerte litt. Jeg kunne liksom ikke sende Trond ut, for han var i Tr.Heim... Så nok en gang måtte jeg stå opp og ta turen ut. For Kristine sin del, så ønsker jeg meg flere sånne bråkenetter, for det virker som om hun sover ekstra godt da. Men jeg velger heller å bli vekket av Kristines sang og fnising, det er mye hyggeligere og ekstremt mye lettere å takle når en er trett som ei strømpe!

Nå er vi klare for helgen. Friske, i godt humør, og klare til å gjøre minst mulig. Så gjærde får være gjærde siden det er meldt ruskevær i morgen også. (Ja, pappa. Vi har ikke fått gjort noe siden du var her sist pga. dårlig vær og sykdom i hus. Vi venter til du er hjemme igjen, he-he)

God helg!