Litt annet nytt fra sist, er jo at hun var hos tannlegen igjen forrige onsdag for en ettersjekk. Jeg har nok ikke truffet ene jekselen godt nok under tannpussen, så nå angrer jeg fryktelig siden det har oppstått et hull der... Stakkars Kristine må borre i tanna si så alt for tidlig pga. meg, og jeg har så himla dårlig samvittighet at jeg ikke kan sette ord på det... Siden vi har vært så strenge med godteri, så hadde jeg aldri trodd at dette skulle bli et tema nå. Men så feil kan en ta. Hullet har ikke blitt større, men er likevel såpass stort at de må gjøre noe i slutten av sommeren.... Åh som jeg gruer meg! Kristine derimot aner fred og ingen fare og er verdens største helt i tannlegestolen. Tenk om det blir slutt på dette etter neste tannlegebesøk?? Jeg har en vond følelse med dette etter å ha opplevd en traumatisk hendelse med sønnen til en venninne for mange år siden, tilsvarende sak. Hadde jeg visst bedre da, hadde jeg tatt gutten og gått. Det var ufattelig ille og burde aldri blitt gjort på den måten, det vet jeg i hvert fall i dag! Nå skal jeg nok en gang oppleve å måtte ta en liten unge til tannlegen for å borre.... Håper denne gangen at ting er veldig annerledes enn med den gutten! Hvis ikke, må vi finne en bedre løsning. Vil ikke ha en unge med tannlegeskrekk om jeg kan unngå det.
Men tilbake til siste sjekken. Kristine ventet litt utålmodig på venterommet, men det som fascinerte mest der var nok smokketreet! Tenk at så mange smokker hang på treet. Hun stirret på dem, kjente forsiktig og egentlig litt kjælent på dem og studerte dem lenge. Hun hadde et blikk som om hun tenkte "Gosj som jeg har savnet en sånn! Den var jammen god!" Og hun spurte veldig hvem sine smokker det var og mente til og med at i hvert fall èn var hennes. Hun var utrolig søt der hun stod, så det måtte jeg forevige med et bilde.
Da hun ble oppropt, hang jeg litt etter for å få med meg alle ytterklærne. Plutselig hører jeg fra borti gangen: "Mamma! Fort deg nå ellers går jeg fra deg!" Inne på rommet, spratt hun opp i tannlegestolen og nærmest forlangte å bli heist opp. Så gapte hun høyt sånn at tannpleieren skulle få sett tennene skikkelig. Åh så stolt et mammahjete kan bli! 
Ellers har hun jo vært i gymsalen så og si hver tirsdag bortsett fra de gangen hun har vært syk. Forrige gang forlangte hun at jeg skulle bli hjemme og pappa skulle ta henne med til gymsalen. Helt greit for min del. Trond har forresten fått den store æren av å ta henne med de siste 3-4 gangene, noe jeg håper er med på å bygge tettere bånd mellom de to. For det er ingen hemmelighet at Kristine er en mammajente de luxe, så dette har nok begge to godt av. Jeg også, egentlig. Far og datter har forresten bygget tårnet helt opp i taket. Kristine mente det ikke gikk, men hun var rimelig fornøyd da de fikk det til likevel.
Kristines nye favorittuttrykk for tiden er "Åh så kult". Hun sier det titt og ofte og dette får oss jo til å trekke på smilebåndene. I tillegg til at hun har fått smaken for en ny melodi: Marius Müller sin låt som heter "For jeg er den du veit sier aldri nei". Da synger hun og legger vekt på knipse å si hei! Stor stas for meg.
Ellers blir det bare bedre og bedre mellom Kristine og Baluna! De leker som om de var søsken med litt krangling og slossing. Dvs. at Baluna biter Kristine litt for ofte under lek, så da kommer Kristine løpende til oss og ber oss om så skjenne litt på hunden. he-he. Og så hender det at Kristine kaller hunden for lillesøsteren sin. Den kan nok aldri erstatte en lillesøster, men den duger enn så lenge. Søte er de i hvert fall begge to.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar