Heftig uke!

Forrige fredag fikk vi en nykomling i hus. Hunden vår ble den minste i kullet og alt ved henne tilsa det samme. Hun var pitteligen, veldig forsiktig og virket til å faktisk mistrives og savne sin mor og resten av kullet. Første nettene var planen å sove i samme rom som henne (stuen), for så å liste seg ned til mitt sovested. Det begynte bra, men... Natt til tirsdag var den første natten for hunden alene på stua. Noe som gikk strålende, og vi tenkte at alt var i boks så langt. Uken skulle jeg ha fri til diverse trening som å gå ut for å gå på do, alenetid og båndtrening. På dagen var Kristine og jeg i bursdagsselskap til Trym. Der var det fyret veldig i peisen og huset var temmelig hett. Vi gikk til og fra fordi det ikke var lange veien og været var stjerneklart og kaldt. Dette tror jeg startet nattens kaos. Vi våknet av at Kristine hostet som hun aldri har gjort før, og da jeg kom inn på rommet til henne, virket det som om hun hev etter pusten! Det var helt grusomt! Det var ikke bjeffelyd som ved falsk krupp, men noe som virket som en kamp om å få luft inn i lungene. Så jeg funderte veldig på om hun var allergisk mot hunden samtidig som jeg tenkte at da burde hun ha reagert tidligere. Hun var redd og gråt, og jeg var redd og hadde problemer med å finne roen... Hunden i stua begynte å pive. Først lavt, så høyere og høyere. Hun var også tydelig påvirket av det som skjedde og virket redd. Heldigvis gikk Trond opp for å roe hunden og jeg samlet meg såpass at jeg klarte å roe Kristine som bare ville ha mamman. Åpnet vinduet og gjorde ellers alt som ved falsk krupp. Legekontoret avviste oss med "Dette er falsk krupp. Det går over" og i hodet mitt ble jeg bar ør og følte meg handlingslammet og lite trodd på at noe kan være alvorlig gale... Heldigvis fant hun roen og pusten gikk lettere etter hvert, men hun var langt i fra ok.
Dagen etter skulle Trond til Trondheim og jeg dro med meg Kristine til legen. Jeg ga henne en medisin med Efedrin som hjalp veldig, så når vi var hos legen var hun merkelig fin. Javel, da er vel dette over for denne gangen var min tanke. Tok feil igjen. Påfølgende natt var det like gale og torsdag fikk hun i tillegg høy feber, så igjen tok vi turen til legen. Denne gangen fikk vi beskjed om å starte opp igjen med astmamedisin. Nå i dag var hun endelig feberfri, litt tungpustet men tilbake til å være vår lille solstråle!

Ferien min? Vel, den gikk ikke akkurat som tenkt. Jeg er vel mer sliten nå en før denne "ferien". Hundetreningen var en vits, jeg angret på at jeg hadde kjøpt hunden og så ingen annen løsning enn å levere henne tilbake. Men heldigvis var Trond såpass behjelpelig at ting, selv så tøffe de har føltes, gikk bra. Hunden har vi ennå og i dag var vi på leketur til Emblemsanden sammen med Isabell og noen til. Jentene storkoste seg i sanden til volleyballbanen, klatret i skogen og lekte med en diger hund som het Freddy (hunden vår var hemme pga. at den ikke er ferdig vaksinert), mens gutta kjørte biler, fly og helikopter. Jeg? Jeg ble litt solbrent på nesen og koste meg veldig jeg også.

Synkronsvømming på land.

 

Smaker kakao med Vikingmelk for første gang.