STOOR liten endring!

Gjett om det skjer omveltninger i huset nok en gang. Vi skal få et nytt familiemedlem og "alle hjerter" gleder seg. Noen (uten å nevne navn) sier de ikke bryr seg, men er nok den som spør når hun kan bli med på joggetur og slenger seg på gulvet med lille nurket vårt for å leke litt. Nurket er altså en pitteliten hund! Den blir heldigvis litt større, for nå er den utrolig liten og alle var redde for å tråkke på den i går. Dvs. Kristine var litt mer hoppende når lilleboffs slikket henne med den lille tungen sin på hånden til Kristine. Da trakk hun den fort til seg og hoppet litt vekk med kommentaren: "Æsj". Pappajente? Ja, absolutt! Dette er innebygget.

Jeg hentet Ballerina BaLuna før jeg hentet Kristine i barnehagen. Jeg hadde jo lovet at hunden skulle bli med i går. Det var mange barn som plutselig flokket seg om, men Kristine lot vente på seg. Hun var opptatt med noe annet. Men da et barn sa at hunden hennes var her, ja da fikk hun fart på sakene! Hun delte villig ut klapper til alle barna som ville hilse på henne og fortalte stolt hva hun het og at dette var hennes.

Kristine leser bok for lille vennen sin.

Hjemme igjen ble det litt kaos siden jeg var alene hjemme med nå 2 små, hvorav den ene skvettet rett som det var rundt omkring. Derfor ble hun fort kalt "Skvettlappen". Mine foreldre kom behjelpelig til sånn at jeg skulle få stekt litt pannekaker, men før de kom inn døren hadde hunden sovnet søtt i buret og Kristine hjalp meg på kjøkkenet. Dette gikk jo fin-fint! Kristine inviterte mormor og morfar (som akkurat hadde kommet hjem fra sjøen og ikke fikk sin store mottagelse, men i stedet henvist til valpen av en ivrig Kristine) - til middag. Etter det, var det bare oss tre igjen. Kristine ville også lese til hunden sin, så hun tok frem Karsten og Petra bok og leste fra den til en mindre lydhør hund. Men Kristine kom gjennom halve boken før hunden ble lei.

Det var nok litt vanskelig å få Kristine til å skjønne at valpen var så liten ennå og ikke kunne gå særlig med turer, men litt lufting ble det. Litt skuffende var det at dette gikk litt for fort, for vi skulle jo bare gå ned til postkassen. Så opp veien. Og så videre. he-he. Kristine var så ivrig! Men likevel var hun veldig flink. Det gjorde heller ikke saken bedre at nabokatten som vi stadig har på besøk var i nærheten. Den har jo fått mye av vår oppmerksomhet og liker seg godt hos oss. Men da den endelig oppfattet at det var en hund vi holdt foran nesen dens, så skvatt den litt tilbake og tenkte sikkert noe som: Åh, desken! Det var jo en HUND!! Men Susie (katten) er jo vant med hunder fra før, så jeg håper at disse to også kommer greit over ens.

Det var meningen at vi skulle levere hunden tilbake for natten, og da helst før Kristine skulle legge seg. Men sånn gikk det ikke. De hørte ikke at jeg ringte på, så dermed måtte vi bare ta med hunden og kjøre hjem. Men dette gikk også kjempebra, og Trond fikk hilse på nykomlingen før jeg kjørte henne tilbake. Siden Kristine da sov, var hun litt gretten i morges da hun skjønte at Luna ikke var til stede! MEN i morgen er hun hos oss for mange år fremover! Det blir mye jobb, men håper det vil bli en gøy jobb!