Syk

Det er virkelig en ting som aldri slutter å imponere meg. Menneskekroppen! Spesielt barns. Ikke bare fødes de sterkt svaksynte og uten mulighet for kommunikasjon med annet enn øyekontakt, peivende armer og bein. Men de lærer så ufattelig mye i løpet av så utrolig kort tid! Og det med sykdom, ja det er et kapittel for seg selv. Bare i dag skjedde det mye fra vi hentet henne i barnehagen til hun skulle legge seg. Vi hentet henne i vanlig tid, og hun var i ekstra godt humør. (Må si ekstra godt siden hun stort sett er i godt humør.) På veien hjem sang og snakket hun om dagen i barnehagen og det hun hadde gjort. Hun hadde også falt på "rumpestumpen" i klatrestativet fordi noen hadde dyttet, men det er vanskelig å skille fantasi fra virkelige hendelser for tiden. For nå jages hun av bjørner og troll i skogen.
Vel hjemme, spiste hun godt med middag og hun var i et skikkelig snakkehumør. Etter middag, syklet vi bort til lekeplassen. Ikke et barn var å se selv om det i dag er over 10 varmegrader, men vi hadde det gøy i klatrestativ, ved å leke "kom-å-ta-meg-da-vel" og på dissene.. Trond kjørte "stor-gutt-bilen" sin, Kristine syklet og jeg travet ved siden av. Etter hvert kom også bestevenninnen hjem, og det ble lekt litt gjemsel i mørket før vi gikk hjem mht. leggetid. Jeg kjente hun var litt varm da vi kom inn, men tenkte det nok var pga. syklingen. Der tok jeg feil...
Hun spiste to biter brødskive og så "falt hun sammen". Hun sa til og med: Mamma, se så trette øynene mine er. Da var klokken 19 og tempen steg. Jeg tok kveldstell og hun nærmest sovnet på stellebordet. (Dette er en av de få gangene vi har bruk for et stellebord nå for tiden.) Tempen steg enda mer. Jeg ba Trond komme med febernedsettende, og tempen steg enda litt til. Hun sovnet veldig raskt etter at hun kom i seng, og etter 30 minutter sjekket jeg henne igjen. Da var hun kliss våt i nattøyet sitt. Gjett om kroppen jobbet! Etter 15 minutter til, var hun ikke så varm lenger og jeg skiftet nattøy. Hun våknet litt til og sa mamma uten å åpne øynene. Først da jeg var ferdig å skifte, så hun på meg å smilte. Stakkars søtnosen min... I morgen regner jeg med at hun er frisk som en fisk som alle andre ganger, men holder henne hjemme fra barnehagen uansett hvor mye lyst hun har til å gå. Men er det ikke rart hvor fort de blir syke og at de like fort blir friske igjen? Nå er det 14 dager siden sist dette skjedde, men Kristine er heldigvis blitt en veldig sterk og frisk jente med mye mindre sykedager i forhold til hva hun har hatt tidligere. Det er nok litt verre med oss oppi åra, her går det nok litt flere dager når en først blir syk på den måten.