Ikke akkurat over i en fei...

Det tok litt lenger tid enn først antatt denne sykegreia til Kristine. Kaller det sykegreie fordi jeg ikke helt vet hva som feilet henne, men mest sannsynlig en god forkjølelse.
I går kveld våknet hun til igjen litt før kl. 23 fordi hun hostet og pusten var svært tung. Hørtes ut som hun pustet gjennom et sugerør eller som en 80-åring som nettopp hadde gått opp ei trapp. Hun fikk litt astmamedisin og litt sydenmedisin som gjorte susen. Før den tok til å virke, var jeg helt klar på at jeg ønsket å ta henne med til legevakten noe jeg forsøkte å formidle på engelsk til Trond.
Siden vi likevel satt der med en lys våken unge, så ringte vi like godt til farmor og farfar. Gjett om de ble overrasket over at Kristine ikke sov! De snakket veldig lenge og under samtalen sa Kristine at hun var syk og måtte til legevakten. Siden jeg fikk norske ord tilbake fra Trond når jeg snakket om legevakten sånn at jeg også snakket på norsk, så snappet hun det rimelig fort opp der. Hun var veldig klar i talen og veldig veslevoksen der hun satt. Endelig hadde hun mer en 2 ord til farmor og farfar, noe de ble glade for. Sykdom er altså ikke bare negativt.

Vi fikk henne til slutt i seng og hun har sovet med avbrudd av litt hosting, tett nese og drømmer. Måtte stadig ha forvissning om at jeg var like ved, så det var bare å strekke ut hånden til henne før hun sovnet igjen. Jeg derimot har sovet rimelig lite pga. dette.
I dag har hun da vært hjemme. Mormor kom i gryotta for å være her hos henne noen timer før jeg kom hjem igjen. Ville ikke vekke Kristine, men hun våknet like før mormor kom inn døren 07.15. Hun fikk litt mer medisin før vi dro. Da jeg kom tilbake, var det en sprek liten frøken som slett ikke virket syk som møtte meg. Derfor ville jeg forsøke å avlyse legetimen. Men siden vi ikke fikk svar, dro vi likevel. Hun slapp å stikke i fingeren, men var ikke særlig fornøyd med dette. Legen overhørte dette i gangen da han tok inn neste pasient, så han ordnet det slik at Kristine fikk premie likevel uten å måtte stikke i fingeren. Denne gang som alle andre ganger, valgte hun en kul tatovering.

Resten av dagen gikk med til å kose oss. Hun syk, jeg overtrett med rar humor og malerskrin ble mye gøy. Jeg fikk ikke malt henne ferdig før hun tok kosten og proklamerte at nå var det min tur. Hun fikk frie tøyler og malte i vei. Hun virkelig storkoste seg når jeg fikk flere og flere farger i fjeset. Det skulle være pusekatt, så en hare med ører i pannen. Dere ser vel det?? Selv om jeg ikke ble helt ferdig med hennes, var hun også fornøyd med sin sommerfugl.

Mormor kom for å spise middag hos oss i dag. Da hadde hun gått hele veien! Jeg er så stolt av deg, mamma! Du er virkelig blitt flink!

 I forrige uke fikk hun overraskelse i posten! En superrosa lue som hun tok vel i mot! Selv om hun skulle være inne, forble den på lenge etter at hun åpnet pakken. Den ble nok litt varm etter hvert, så den måtte nok av igjen.

Lørdag var Kristine invitert i sitt første bursdagsselskap i barnehagen. Dette var noe hun gledet seg veldig til og det var mange barn som kom! Hun reagerte lynkjapt med å holde seg for ørene i det hun så ballongene, men etter hvert gikk det bra likevel. Utrolig nok var det ikke en eneste en som smalt, men det som verre var ble det når ei jente var så uheldig å falle ned den glatte trappen.... Det gikk heldigvis bra og ungene taklet dette fint. De har nok sett knall og fall før. Bursdagen varte 1,5 timer, noe jeg var rimelig fornøyd med. Det var temmelig mange både voksne og barn der, og jeg sitter dessverre igjen med en følelse av at dette snart skal skje hos oss også. Minus det med å falle i trapp, forhåpentligvis. Har vi flaks nok, blir det sol og varmt slik at vi kan være ute på Kristines bursdag.

Hun ville sove hos mormor fra lørdag til søndag, og da jeg kom opp var hun bursdagspyntet i krone og kjole. Hun elsker kjolen som mormor har sydd og heklet til henne! Det var heller ikke noe hinder med den da hun skulle mate fuglene!

Kristine og Tinka har like kroner