Det er ikke mulig...

Er det mulig!!??

Jeg gir nesten opp...

Lite blogging for tiden. Ikke nødvendigvis fordi jeg mangler ting å skrive om. Det tror jeg nok aldri vil skje med en unge i huset. Jeg gleder meg til hun skal begynne å prate skikkelig. Nå øver vi oss og hun forstår jo det meste vi sier til henne. Hun tar nok ikke alt like alvorlig og lukker ørene slik unger gjør noen ganger, men hun legger lyder til ordene vi gir henne. Siste hit er: Hva sier pusen? MIIAU (svarer hun høyt!). Hva sier bile? Bprrrrr sier hun med leppene knepet sammen. Hva sier hunden? Off-off kommer det med et forsiktig smil. Hva sier sauen? BÆÆÆÆ kommer det raskt og tydelig. Hva sier kråka? Krrr-krrr kommer det som rusk i halsen henens. Men hva sier pappa da? AAATJO! er svaret med hendene foldet og en spent mine på om vi ler denne gangen også. Nå skal det jo sies at alle mennesker som farmor, farfar, mormor, morfar, pappa og mamma sier det samme AAATJO! Men dyrene har alltid de rette lydene. Kjempegøy.

Gi deg nå da mammah!

Okai, Ett bilde til.

I går var vi tilbake til dokto som Kristine sier. Hun måtte for N-te gang ta CRP som heller ikke denne gang slo ut på noe som helst akkurat som forventet. Men grunnen til at vi nok en gang er der, er for å få hjelp med hosteanfallene hun til en stadighet har. Spesielt om natten. Så denne gang ble vi sendt hjem med resepter på astma-medisiner i håp om å løse opp. Hun har ikke astma, men det er et hjelpemiddel som er brukt i sånne tilfeller. Gudene skal vite hvordan vi skal få i henne medisinen via en maske som skal holdes over nese og munn for 10-12 innhalasjoner... Her var hun laaaang i fra villig til å samarbeide. Det skal bli noen lange uker med trøbbel å få i henne medisiner.


Ellers: Hun ble sendt hjem fra barnehagen i dag. Hun var i knallform og hadde nærmest hard mage da vi leverte henne, men før klokken var 11 ringte de med alvor i stemmen. Kristine har fått omgangssyke og skikkelig løs mage, dere må komme å hente. Mormoren trådte til og hentet i full fart. Tok med ekstra klesskift og handlet farris og eplejuice. Hun har også vært så heldig å få salt potetgull for å binde væsken til kroppen så hun ikke skulle bli dehydrert. Det var riktig at det var kraftig trøbbel med magen, men i skrivende stund har hun faktisk klart å holde på maten siden i 14-tiden. Hun drikker heldigvis godt og fikk ny matlyst utpå ettermiddagen. Da fikk hun servert ris som hun gaflet i seg. Brødskive på kvelden gikk også unna, så nå er det bare å krysse fingrene for at det værste er over. Astmamedisinen får bare vente en dag til, for nå tror jeg at det holder for henne denne dagen. Ny dag og nye muligheter i morgen. Får satse på at alt er i "rute" igjen da.