Da prøver vi oss igjen.

Nå har Kristine vært syk siden søndag med høy feber og stygg hoste. Hun har vært slapp og utilpass, men også en liten tøffing oppi det hele. Med temp opp i og kanskje over 40, prøver hun å holde koken selv om hun kom til kort noen ganger. Da er det deilig å ha pappa eller mammas fang å søke kos og ro i.

I går var vi hos lege og blodprøven viste at der var noen ulumskehter i kroppen, som om ikke det var tydelig nok. Det rare var at mens vi ventet på legen gikk tempen ned og hun virket kvikkere enn tidligere, så jeg var nok litt flau når det var vår tur å komme inn til doktoren... Men syk var jo hun og vi vil jo at hun skal bli bra igjen. Hun hadde mast siden morgentimene om å få komme inn til doktoren og hun hadde fortalt at han skulle lytte på magen og ryggen i tillegg til å titte i ørene og halsen hennes. Men når det virkelig ble tiden for å komme inn til han, ja da ombestemte hun seg. Etter blodprøven som hun heller ikke likte noe særlig, fikk hun ikke mindre enn 3 tatoveringsmerker! Hun var glad for dem. Ett til seg selv, og ett til hver av søskenbarna som var på besøk hos mormor og morfaren. De fikk dem ikke, for på veien hjem fra legen sovnet Kristine. Hun var ikke særlig i farta da hun våknet heller, så derfor tok vi det rolig resten av dagen.

I natt har hun hatt en god natt til tross for en del mareritt, så i dag ble det halv dag i barnehagen. Mormor og morfar stilte opp og hentet henne hjem slik at hun ikke skulle tømme den lille oppbygde energien sin første dagen. I morgen vil vi gjøre det på samme måten med halv dag og mormor som henter.