ღღ Trolill ღღ: Sånn-kan-det-gå-dag.

Det var sammenkomst i gymsalen på tirsdag igjen. Dette skal skje hver tirsdag fremover nå, og det er jo supert når det plasker ned, sludder og høsten virkelig setter inn med en real kald gufs. Jeg beklager, men akkurat nå synes ikke jeg høsten er særlig fin, men det er pga. kraftig nedbør og at det er surt og kaldt. Alt det fargerike løvet blir revet av trærne og fargene forsvinner litt vel fort, synes jeg. Men tilbake til gymsalen. Det er et lyst punkt i høstmørket. Også denne tirsdagen regnet det godt. Kristine ble plassert i vognen selv om hun hadde mest lyst til å sykle. Så bare for meg at hun ble kald på hendene og nektet å gå verken til gymsalen eller hjem igjen, og at jeg måtte slepe på både henne og sykkel. Men vi kom oss fint til gymsal. Som sagt satt hun i vognen, og det som reddet den situasjonen var en paraply! Ikke så mye som skal til alltid. Det var en del som allerede hadde kommet før oss som vanlig, og det startet kjempefint. Men Kristine var nok litt vel trett etter å ha hatt noen dager og urolige netter med tett nese og stygg hoste igjen, så da hun var uheldig å treffe bestevenninnen Ella på nesetippen med en ball, falt verden nesten i grus. Hun var så ulykkelig og lei seg, og gråt helt uten lyd mens tårene trillet. Åh så trist det er for et mammahjerte når hun blir sånn lei seg. Men vi fant ut at vi heller skulle kle på oss og gå ut for å lete etter rev i skogen. Det var nok bare å kaste inn håndkleet for gymsaltid denne gangen, og heller komme sterkere tilbake neste tirsdag. Dette syntes også Kristine var helt ok. Da hun skulle legge seg sa hun at hun var veldig lei seg for at Ella hadde fått ballen på nesetippen, og som hun sa "Jeg sa ikke en gang unnsyld, mamma." Det er noe som er veldig viktig å gjøre i barnehagen sa hun, så jeg måtte overbevise henne om at det gikk helt fint med Ella og at hun nok bare hadde kipt seg og ikke fått vondt i det hele tatt.
Dagen etter var Kristines første kommentar: Neste gang vi skal i gymsalen, skal jeg sitte lenger vekke fra Ella sånn at jeg ikke treffer henne i nesetippen. For det er viktig, mamma!

I dag har solen vært fremme, og det har nok vaskelysten hos Trond også. Ikke husvask selvfølgelig, men bilvask! Han fikk med seg Kristine litt når han skulle spyle bilen, noe hun storkoste seg med en stund før hun ville disse i stedet. Men det tok heller ikke lange tiden før hun ville på sparkesykkeltur med paraply opp til Ella.... Jadda, tenkte jeg og lurte på om hun ikke skulle ha med seg dukkevognen og 2-hjulingen i samme slengen, men hun var fornøyd med sparkesykkel og paraply. Puh! For sikkerhets skyld tok jeg med vognen hennes sånn at jeg skulle slippe å bære hele haugen inkludert Kristine hjem igjen. Vi møtte Ella pluss noen flere unger og da var hun fornøyd nok til å ville være der en times tid før hun skulle hjem å legge seg.

Så sånn går no dagan. Full fart eller full stopp. Ikke lett å si når hun vil men ikke vil likevel.