Tromsø

I går var det slutt på Lofot-tilværelse med regn og skodde. Solen tittet så freidig frem og ønsket oss en aldri så hjertelig god morgen. Men tiden var kommet til å dra videre. Tanken var å dele turen fra Napp til Tromsø i 2 etapper, men sånn ble det ikke. Kristine var superrolig og flink i baksetet. Hun var så stille at vi stadig måtte sjekke hvordan det gikk der bak. Grunnen var at hun etter hvert fikk på film og øretelefoner, sånn at hun kunne se tegnefilm hele veien. Dette storkoste hun seg med. Har vel egentlig aldri sett at hun har sittet stille og sett en hel film hjemme, men nå skulle hun se Shrek flere ganger! Det ble da noen stopp. Deriblant en på en barneskole som hadde noen disser og klatrestativ hun fikk utfolde seg i. Vi hadde stort sett fint vær hele veien bortsett fra en liten regnskur som vi må ha kjørt i fra.
Kristine hadde ikke noe bleie på seg under hele bilturen, og var veldig flink til å si i fra når hun måtte på do. Det var ikke akkurat mange toaletter langs denne veistrekkningen, så vi måtte stoppe langs veien. Den ene gangen ga hun beskjed ved en bensinstasjon, og vi kjørte inn dit. Da kom det ville protester fra baksetet: Jeg vil gå på do i skogen!!

 Da vi kom til Tromsø, var byen badet i sol! Den som tok i mot oss, var Kristines tante Gro. Plutselig hadde Kristine fått på seg genertinnstillingen sin og ville ikke si et ord, men det varte ikke lenge. Det som skulle til, var en liten tur ute på kaia som omkranser huset. Huset ligger kloss inntil sjøen og har en praktfull utsikt mot katedralen og full kontroll på Hurtigrutene som kommer og går. Hun fikk kaste litt småsteiner på sjøen og viket til noen som kom padlende forbi. Da vi kom oss opp i leiligheten igjen, var Kristine sitt gode gamle jeg igjen og pratet som en foss.

Vi hadde regnet med at siden Kristine hadde sovet i over en time i bilen, så ville hun nok ikke legge seg med det første. Gjett om vi tok feil. Da klokken var 20, var det ei som hadde temmelig smale øyne der hun satt tett inntil tante Gro. Gro var nok ikke helt forberedt på det, så da Kristine ikke holdt hodet lenger og bikket bakover i armene til Gro, var hun sikker på at gullet hadde fått et anfall av ett eller annet slag. Jeg tok med meg Kristine som var ferdigstelt inn på rommet vi skulle sovet på og tenkte hun ville ligge litt i sengen vår som hun pleier, men nei. Kristine insisterte på å få ligge på madrassen på gulvet som var hennes plass. Som sagt så gjort, og hun sov godt gjennom natten.

I dag har Trond bursdag og Kristine har øvet seg på Happy birthday to you. Men hun nektet å synge den på morgenkvisten. Solen skinner og temeraturen er noenlunde ok. Det blåser litt kaldt innimellom, men vi har da klær med oss.
Trond fikk kake på sengen av Gro, Andreas og Kristine med bursdagssang. SÅ etter dette var Kristine klar til å synge sin nylærte bursdagssang på engelsk, noe hun klarte kjempefint.

Da Gro og Andreas hadde gått på jobb, fikk vi oss en dusj og så tuslet vi oss bort til sentrum. Jeg tok meg selv i å tenke at steike hvor mange turister her var da, før jeg tok tanken til meg og kom på at vi også er turister her nå. Det ble ikke handlet noe annet enn litt mat og noe god sjokolade til Trond siden han har bursdag og setter pris på spesielt krydrede sjokolader.
Akkurat nå er Trond og Andreas på joggetur, mens Kristine og jeg er hjemme og slapper av.

Etter en deilig middag, ble det disket opp med kake. Tante Gro og Kristine pyntet sammen, noe Kristine satte stor pris på. Spesielt når hun fikk sjekke at kaken var god. Hun ble rimelig utolmodig da pappan skulle åpne pakken han fikk. Hun fortvilte og gikk rundt bordet flere ganger og sa at nå kan vi spise og sang bursdagssangen om og om igjen. Ikke lett for en 3-åring bare får se på gode kaker når pappa må åpne pakker først. Jeeeses... MEN da hun endelig fikk en bit, ble hun storfornøyd! Hun ble ikke mindre fornøyd da tante Gro og Onkel Andreas kom med pakke til henne også. Flåklypafigurene Solan og....... pluss en hjemmelaget superkul bukse!

Etter mat og kaker, regnet vi med at Kristine ville ta helt av, derfor tok vi turen bort til en barnehage like ved her. Den er utrolig flott med massevis av lekeapparater og mange unger i forskjellige alderstrinn som sprang rundt. Vi voksne lot oss også rive med og sprang rundt i borgen. Selv måtte jeg prøve sklien flere ganger. Kristine tok til slutt sringfart og hev seg nærmest ned sklien i en rasende fart med et stort smil. Jeg ble faktisk overrasket over hvor tøff hun var, men tror kanskje at hun ble litt overrasket selv også, for det gikk litt roligere for seg etter den turen.

GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN, TROND/PAPPA!