Lotterijubileum hos Åpent Hus!

Ah, jeg vil gjerne være med i Åpent Hus sin 100 000. besøksfeiring!

De tingene jeg setter umåtelig pris på er flere, men her er 3 av dem: Et syskrin, en brun dame og en glassbit.

Syskrinet og den brune damen har jeg arvet fra min farmor. Jeg og mine søskenbarn var vel titt og ofte i syskrinet hennes, for der var så mange spennende ting! Så det er temmelig skranglete og slitt i dag, men det er jo bare en ekstra sjarme ved det. Damen er også kalt "tante Fryda". Denne damen var det i følge min farmor ingen andre enn jeg som likte, så derfor fikk jeg den til min store overraskelse og glede i 30-årsgave fra henne! Jeg synes denne damen har noe fredfylt og rent over seg. Linjene er enkle og "ryddige" for ikke å snakke om kvinnelige. Når jeg ser på disse tingene, så strømmer minnene fra barndom og tiden hos farmor og farfar frem. Vi bodde i samme hus som dem en stund, så det er mange gode minner.

 

Til slutt er det denne glassbiten. Denne fikk jeg da vi var på tur til Lofoten for å besøke min mormor og morfar for mange år siden. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men det var tidlig i skolealderen. Vi var på tur til en glassblåser et lite stykke fra der besteforeldrene mine bor, og på gulvet der fant jeg denne lille skatten. Den har bobler og blå farge i seg og minner også om en ro jeg bare finner der i Lofoten, nærmere bestemt et sted som heter Napp. Den minner meg også om barndommen min når vi var på tur der. Om "den store steinen" som ikke var så innmari stor når vi ble store, om lukten i spiskammeret til "ho mor" og "tørrfesken" til "han far". Værdens beste lukter og smaker!

Åh som jeg savner alt dette!