Ramlamellpudding på en regnværsdag?

I dag har det regnet og blåst såpass at det meste av snøen er blitt til is... Easy come,easy go. Litt kjipt at det ikke er vinterkledd rundt oss nå, men det kommer nok mer før påske som vanlig.

I dag har vi vært tunge i hodet både far i huset og jeg. Kristine har vært småfurten og smågrinete. Jeg sier "små"  fordi det også er noen hjertelig gode smil innimellom "knirkingen". (Nei, hun griner ikke ofte. "Knirker" for det meste.) Pappan har gjort sitt beste for å oppmuntre Kristine som ikke lenger vil ligge for seg selv særlig lenge, men heller sitte oppreist som ei stor jente. Når jeg kommer i nærheten begynner hun straks å tulle seg litt ekstra med å riste på hodet og smile. Til og med når det er matatid har hun begynt å virre med hodet og tøyse seg. Så da jeg kom med kameraet forvandlet lille prinsessen seg nok en gang til en makk som sprellet i fanget på pappan. 

Ellers har jeg laget karamellpudding. Eller kanskje det blir ramamellpudding om den ramler sammen når den tas ut av formen? Men det vet vi ikke før i morgen. Det er andre gang jeg har laget denne deilige karamellpuddingen til svigermor, og selv om den ser litt miss ut er den supergod. Så nå gleder jeg meg i spenning til i morgen for å se det endelige resultatet. Akkurat nå der den ligger i formen sin, ser den ut som den skal i hvertfall. Så det er en god start.

Kristine sovnet i går kl. 20.30, noe som er uvanlig for henne å være. I dag hoppet hun over sovetiden sin kl.18, så allerede kl. 20.10 var hun i seng i kveld. Så nå får vi se hvordan det går herfra. Hvor mange ganger vil hun våkne igjen? Når våkner hun? - og vil hun holde oss våken i hele natt i stedet? Time will tell. Tenk om dette blir en forsmak på en søvnrytme der hun etterhvert vil sovne kl. 19 og sove hele natten gjennom til kl. 07 eller så? Lov å krysse fingrene, så kan kanskje vi foreldre få litt kvalitetstid med film og ro bare oss to? Det er nok på tide med ei så våken og nysgjerrig gullunge i hus c",)