Jepp, nå kjenner jeg det virkelig! Det er snart Jul!! Og i samme øyeblikk tenker jeg, "Åh, nei. Det er snart jul..." Jeg har ikke kommet så langt at det er kjøpt noe særlig med julegaver og slett ikke noe julepynt til å ha utenfor det flotte nye huset vårt. Men pytt-sann. Det er så fantastisk vakkert ute i dag likevel der snøen ligger tungt på trærne og lager den vakreste julestemningen. Godt vi "bor på landet", he-he.I dag har Kristine vært ute sammen med pappan sin som insisterte på å ikke stappe henne i en vogn. Jeg som den hønemora jeg er, var litt skeptisk. Men turen ble kort og garantert minnerik for henne. Det virket som om hun slukte til seg drøssevis av inntrykk der hun satt måpende godt i armkroken til pappan med skyggeluen godt ned i øynene. Smilet kom dan og van, men tror det ble litt glemt i alt hun fikk med seg. Jeg dro på Plantasjen for å finne pittelitt julepynt til inngangen vår (tenker å shoppe mer når salget kommer), da jeg kom hjem kunne Trond fortelle at snuppa sovnet tvert da de kom inn igjen. Hun boblet sikkert over av inntrykk.
Som vanlig tok vi turen hjem til Kristines mormor i dag (morfar er fortsatt på sjøen). Det oppdaget vi en ny tann! Så nå har lillegull 2 tenner. Ikke rart hun skrek i natt, men nå er hun smørblid igjen.Men vi stopper ikke med store begivenheter her, for i dag har hun sittet ved middagsbordet i egen stol for første gang. Vanligvis sitter jo hun et stykke unna, men nå fulgte hun hver gaffel fra fat til munn med store øyne og lurte sikkert på om hun ikke skulle få noe også. Men lekene var greie de også, så hun var kjempeflink og ventet til alle var fornøyde før hun "gikk fra bordet". Kanskje hun sitter sammen med oss å spiser julemiddag?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar