Solfylt søndag!

Hærlig dag! Sol, kaldt men deilig. I går kveld var vi hos 2 av Kristines faddere (Doovy og Tommy) på kvelden mens Kristine var på overnatting hos mormor og morfar. Jeg var veldig usikker på om det ville gå siden hun er i en mamma-/pappadaltperiode, men det gikk strålende. De har lekt og kost seg sammen. Nå for tiden er det supergøy å leke hund. Enten så er hun en liten hund, eller så er morfar en liten hund som hun hersjer med. Det er også knallgøy å sitte på ryggen min eller andres for å springe rundt i huset og rope "du kan ikke ta meg!" mens hun hyler av latter av den som kommer hesblesende etter.

Jeg har ikke skrevet noe siden tirsdag ser jeg, men dagene går som de går. Begynner veldig tidlig av at snuppa har gjort det for vane å komme krypende opp i sengen til oss nå. Men etter første dagen med dør som smalt i veggen, ble det lagt en pute bak denne. Hun har også lært seg at pappa sover og hun må være stille til lyset på mobilen slås på og den "ringer". Så hun ligger musestille, ser litt bort på telefonen om der skjer noe. Legger seg tilbake på puten for å å reise seg opp igjen å sjekke litt nøyere etter. Jeg sa at hun måtte ligge stille, da kom det strengt fra Kristine "Hysj, pappa sover". Så det så. Med en gang telefonen lyser opp og gir lyd fra seg, kaster hun seg nærmest over den for å slå av ringingen og aller helst finne frem Tingeling-filmen som hun elsker! Deretter oppnås det slett ikke kontakt med mobilabonenten og hun kan bæres ut til stellebodet, få skiftet bleier og klær uten å protestere eller ta øynene bort fra skjermen. Liker det ikke, men det er jo litt snålt også så det bringer frem noen trette smil i morgenstunden. Men så er det slutt på filmen. Neste stopp er kjøkkenet for å få vitamin, litt drikke og hjelpe til med lunchpakken til mamma og pappa før vi tar turen til barnehagen og jobb.

Hun har hatt en periode i barnehagen hvor hun først ikke vil ta bilde, og den skjønner jeg. Men nå vil hun plutselig ikke gå i barnehagen. Tenker det er slik i perioder, men litt uheldig er det jo at noen har kloret henne på kinnet flere ganger, så jeg måtte spørre på torsdag om det var endringer på oppførselen hennes i barnehagen. De kunne ikke si noe der og da annet at det hadde vært en del vikarer den siste tiden, men de skulle holde et øye med henne. Da jeg ringte litt senere for å høre hvordan det gikk, var alt i skjønneste orden med en gang vi var ute av syne. Hun var helt som hun alltid hadde vært og ingen endringer var merkbart der. Fredag da vi hentet henne var hun ute sammen med de andre barna. Hun lo og sprang rundt sammen med de andre barna, og det gledet et mammahjerte veldig.

I dag morges var vi ungefri og solen har stått høyt på himmelen, så vi benyttet tiden til å gå oss en deilig og lang tur bare oss to. Det er så sjeldent vi gjør sånne ting, men når det først skjer er det gull verdt!

Etterpå hentet vi en nydelig
Merida-dukke som hun hadde vunnet i bloggen til "ÅpentHus"! Den ligner veldig på venninnen til Kristine som heter Isabell. Hun har det samme nydelige røde håret, øyner og glimt i øyet. Skulle nesten trodd hun stod modell. Da vi kom hjem til mine foreldre der hun var, skjedde det et uhell sånn at fingeren til Kristine kom i klemme, da var det ekstra kjekt å ha med en overraskelse! Merida-dukken stoppet alle tårer og alt var bra igjen. Kristine satt og sang Bæ-bæ-lille lam og "Bob-bob-dæridæri-bob-bob-Sue!" til henne mens hun danset dukken rundt på gulvet.