Kristine har vært svært så småspist siden søndag. Det har vel i hovedsak gått på vann, vann og enda litt mer vann... Ikke akkurat næring i det. Matlysten har vært på bunnen og det samme har vel humøret også vært, men i går begynte hun å kvikkne til litt, så da ble det jo kakebaking.
Vi valgte å holde henne hjemme fra barnehagen i dag også med tanke på at det ikke var mer enn 1 plussgrad ute i morges og at hun da hadde vært mye ute. Tenkte det ikke var det lureste med den hosten hun har hatt. Så derfor fikk hun være hos mormor. Det var smått med drikking også for henne i dag, så i dag sa jeg de skumle ordene "gi henne litt brus"! Til nå har hun aldri fått brus, men har bare sneket seg til smådråper i glasset mitt. Men nå ble vi til og med oppfordret av leger å gi henne litt sukkerholdig drikke som brus, så når bleien er tørr og hun ikke vil drikke annet så ble det brus. Og masse tannpuss etterpå! Gjett om det var ei som var fornøyd med den da!
Formen har steget betraktelig og hun har spist mer enn på lenge i dag. Energien var nesten til å ta og føle på og stemmen som helium, men gud så søt! Smilet er på plass og tullejenta vår er i form igjen. Nå er det bare om å gjøre å få en hel natt der hun ligger i sin egen seng igjen, for de 2 siste har hun skviset pappan ut samtidig som hun lurte på "Å pappa henne, mamma?" før hun snur seg rundt i sengen vår og sover videre med bena etterhvert godt plantet i annsiktet mitt. Skjønner det ikke, for i en seng som er 180 x 200 burde hun ha rikelig plass til å boltre seg. Det må nesten sies at Trond la seg på gjesterommet disse to nettene fordi jeg skulle slippe å ligge på gulvet i rommet hennes. Og at han selv kanskje kunne få sovet litt mer enn noen veldig få timer.
I går kveld la hun seg kl. 17.30 og vi var veldig spente på hvordan natten ville gå. Nå kan jeg fortelle at det har gått strålende! Hun har som sagt sovet sammen med meg i sengen. Våknet noen ganger liksom bare for å sjekke om jeg var der, for så å legge seg til å sove igjen. Så kom morgenen og hun våknet i 6-tiden, men lå pent og stille å ventet på at telefonklokken skulle lyse opp rommet. Da spratt hun opp og sa "NÆMEN, telefonen lyse! No se Tingeling!" med et stort smil om munnen.
I morgen holdes hun også hjemme og skal heller få bli med mormor til Atlanterhavsparken. Litt mer kontrollerte forhold for ei som skal bli helt frisk til vi skal til Bergen!
Bilder ble etterlyst, men tok ingen i dag. Derfor har jeg funnet frem to til fra lørdag som jeg også synes er kjempefine.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar