Sykdom i huset.

Fin-fin i mammas lue.

Natt til mandag våknet Kristine flere ganger, og når jeg kom inn til henne klaget hun over au i magen. Jeg tenkte med skrekk og gru på våre venninner (Isabell og Maria) der Isabell også klaget over au i magen før hun begynte å kaste opp. Skulle vi få oppkastsyke i huset? Er det noe jeg virkelig takler dårlig, så er det oppkast. Jeg er en sånn "medlidenhetsoppkaster", mao. ingen ende på elendigheta...

Godjenta til mamma!

Men Kristine ble i storform igjen etter bleieskift, litt nesespray (hun var potte tett) og så litt frokost. Hun nektet plent å legge seg, så jeg tok frem vognen og gikk til butikken. Tror ikke vi var kommet opp bakken en gang før hun sov. Jeg må innrømme at jeg kanskje følte meg litt lurt og at det var dumt å holde henne hjemme fra barnehagen, men sånn er det nå noen ganger. Vi hadde en kjempefin dag og storkoste oss.

Tirsdag morgen...

Så kom middagstid og hun tok i mot pappa med den beste velkomsten. Middagen gikk unna også (hun har spist godt i hele dag) og så ble det barnetv-tid. Da fikk jeg øye på litt puss fra øyet. Dvs. at det var litt mer enn bare litt, så jeg lette febrilsk i reseptene fra i fjor om det kunne ligge en som fortsatt var gyldig. Vi fant heldigvis en som gikk ut om få dager, så Trond hev seg nærmest i bilen og kjørte til Moa for å få ut litt medisin. Det tok omtrent 30 min. til han var tilbake, og da var øyet til Kristine hovent, rødt og hun klaget over au i øyet mens hun stadig gne seg i øyet. Det er ikke første gang dette skjer, så jeg var lykkelig over å ha en sånn resept liggende. I løpet av natten har medisinen gjort litt, men når hun våknet var hun så hoven rundt øyet at hun nesten ikke fikk åpnet det den første timen, men etterhvert kom det seg mer og mer. Hun er bare så vidt litt rosa inne i øyet og pusset er ikke så voldsomt. Hun er fortatt hoven og litt varm/rødlig, men får i hvertfall øyet opp. Så intensivmedisinering av øyet i dag har nok holdt det i sjakk.

Baker boller til pappa!

Bedre allerede i Tingelingdrakt.

Hun har til tross for øyet hatt godt humør, lekt mye selv og sammen med meg. Hun har også vært behjelpelig med bl.a. å bake boller. En må bare gjøre det beste ut av sykedagene også, så blir en fortere frisk igjen. Skulle bare ønske jeg selv hadde litt av den samme energien når jeg var syk...