Litt på etterskudd?

Siden mammsen i huset har sine små grå på gamlehjem for tiden, så ble det ikke akkurat storfeiring av pappan på farsdagen i år. Litt på etterskudd klarte jeg til slutt å smelle sammen en vaffelkakerøre til han i går som vi koste oss med. På bildet her er det også tydelig hvem som er "sjefa" i huset. Før vi vet ordet av det, er hele stuen full av leker... Har et lekehjørne til henne, men det ser ut til å vokse seg utover stuen hver dag til tross for at vi rydder opp...

I dag dristet jeg meg til Moa og fant en "Jeg er glad i deg,pappa"-bok fra Kristine. Den gaven som opprinnelig var tiltenkt, kommer nok alt for sent... Kanskje til jul i stedet?

Trond har hatt hjemmekontor i dag, så vi hadde en koselig frokost før vi kjørte Kristine opp til mormor-besøk. Og ved frokostbordet ble vi servert noen hærlige kommentarer. Skjønneste skjønnheten vår!

Trond og jeg snakket litt om et hustak i nærheten som endelig får mulighet til å bli ferdig. Kristine ville ha oppmerksomhet og ropte høyere og høyere til oss. Pappa var streng her og sa: "Du må ikke skrike sånn når mamma og pappa snakker, pluss litt til om at en må vente på tur osv. Kristine ble helt stille inntil hun ble spurt hva det var hun ville. Hun ville låne kikkerten og tittet ut av vinduet og sa " Æh se et hus og fuglebæsj". (Jada, det er den tiden med promp og bæsj...). Pappan kommenterte og fikk svar på tiltale: "Du må ikke skrike sånn,pappa. Vi snaker no! Hysj med deg."

Så var frokosten hennes ferdig mens vi to ble sittende litt til. Hun hadde funnet frem dukkevognen og kom stormende inn på kjøkkenet. Pappan sa " Du er en råkjører!". Kristine svarer kjapt: "Nei, e e ei tøysejente!"

Det stopper ikke her skjønner du. Tror jeg kunne skrevet en hel bok hadde jeg bare fått med meg alt. Men hos mormoren kan jeg ta med denne episoden mens hun satt å tegnet.
Mormor: Og så må vi jo tegne en sureballong. Hvordan blir den da? Kristine: Sur.

Da det nærmet seg tiden for å gå, stilte hun seg opp foran mormor med en alvorllig mine og sa: No e klokka halv sju! Jeg rettet og sa at den var halv seks. Hun hermet: No e klokka halv seks. No e de leggetid."

Det snakkes om at mødre blir så forelsket i barnet sitt at de glemmer mannen. Jeg er så himmelhøyt forelsket i datteren vår at jeg kan ikke beskrive det. Hun slutter aldri å fasinere meg og overraske meg. Hun er bare et mirakel. Men bare for å få sagt det, jeg er fortsatt veldig forelsket i deg også, kjæreste Trond.